Gruppevoldtektssak skapte kaos – nå skal loven vurderes
Nå kan det bli full stopp for «sjokk-møter» mellom rettsapparatet og TikTok-generasjonen.
«Det er
bekymringsfullt at sensitiv informasjon fra pågående rettssaker deles i sosiale
medier.»
Slik starter e-posten TV 2 har fått av justisdepartementet, etter at vi ba om reaksjon fra myndighetene på den sjokkerende gruppevoldtektssaken i Bergen.
Vi spurte også hva regjeringen vil gjøre med delingen av sensitiv informasjon fra rettssaker som denne.
Saken har nemlig blitt stoppet flere ganger, og privatpersoner har blitt politianmeldt etter å ha delt både navn, bilde og annen info om både tiltalte og fornærmede på sosiale medier.
– Mitt liv er ødelagt, sa en av de tiltalte, som en reaksjon på uthengingen.
Kommentator i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, kalte rettssaken for et sjokk-møte mellom rettsapparatet og TikTok-generasjonen.
Lov fra 1999
Dommeren valgte til slutt å stenge rettssaken for tilhørere, men utover det har ikke det norske rettsapparatet verktøy som gir mulighet til å stoppe delingen.
Det har derimot Danmark og Sverige.
– De har for lengst fått på plass lovhjemler som begrenser delinger fra rettsrommet, sa jussprofessor Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen i forrige uke.
For mens Norge ikke har endret loven for offentlighet i norske rettssaler siden 1999, er det forbudt for dansker flest å dele løpende informasjon fra rettssalene.
Pressen har derimot lov.
– Det har skjedd mye siden 1999, og på lovgiversiden har man vært helt bevisstløse i Norge. Vi må ha andre rammer for å få en etisk akseptabel avvikling av disse rettssakene, sa Aarli.
– Vurderer lovendringer
TV 2 har konfrontert Justisdepartementet med jussprofessoren sitt krav om lovendring, og nå har de svart.
De åpner for å vurdere regelverket på nytt.
– Muligheten for at privatpersoner refererer fra saker i sanntid på den måten man nå har sett, fantes for eksempel ikke da dagens regelverk ble utformet, og det kan være gode grunner for å vurdere regelverket på nytt, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand i en e-post til TV 2.
Hun nevner ikke gruppevoldtektssaken i Bergen spesifikt, men den er bakteppet for TV 2 sin e-post med spørsmål.
– I lys av den teknologiske utviklingen, hvor informasjon deles svært raskt, vurderer departementet lovendringer på området. I det arbeidet er det viktig å sikre at evt. lovendringer treffer etter intensjonen.
Må finne balansen
Ledelsen i Justisdepartementet er opptatt av at eventuelle nye regler må ha en rett balanse mellom innskrenking og åpenhet.
– Ved utforming av regelverk om offentlighet i domstolene må offentlighetshensynet likevel veies opp mot andre hensyn, for eksempel hensynet til parters og andre involvertes personvern.
Samtidig er Romestrand klar på at prinsippet om offentlighet er særlig viktig i straffesaker.
Hun bekrefter at departementet faktisk har fått et konkret forslag til lovverk fra nettopp professor Aarli, som regjeringen sendte på høring i 2022.
Hvor fort en lovendring kan tre i kraft, er derimot ukjent på dette tidspunktet.
– Haster veldig
Aarli er klar på at man må handle raskt for å få på plass regler for deling av informasjon fra norske rettssaler.
– Jeg mener det haster veldig. Det handler om å bevisstgjøre hva slags kultur vi skal ha for behandling av straffesaker.
Å gjøre som i denne aktuelle saken, og lukke dørene for alle tilhørere er ikke holdbart i lengden, mener redaktør Kjetil Kolsrud i bransjebladet Rett24.
– Jo mer lukket rettspleien er, jo mindre tillit vil publikum få til rettspleien – og jo mindre sikkerhet har vi for at avgjørelsene som tas, skjer på en ordentlig og rettferdig måte.