Odysseus landet på månen

– Gjør Mars-planene mer realistiske

Amerikanernes retur til månen er bare en liten del av en langt større plan. – Kjempespennende, sier norsk romfartsekspert.

LANDING: Odysseus er en ubemannet månelander av typen Nova-C, utviklet av Intuitive Machines. Bildet er tatt av Odysseus selv mens den gikk i bane rundt månen onsdag Foto: Intuitive Machines / AP / NTB
LANDING: Odysseus er en ubemannet månelander av typen Nova-C, utviklet av Intuitive Machines. Bildet er tatt av Odysseus selv mens den gikk i bane rundt månen onsdag Foto: Intuitive Machines / AP / NTB

Det er over femti år siden amerikanerne sist var på månen. I natt skjedde det igjen, da romfartøyet Odysseus landet.

– Dette er selvfølgelig kjempespennende. At amerikanerne er tilbake er en milepæl, sier fagsjef Arvid Bertheau Johannessen i Norsk romsenter.

USA var først med mennesker på månen i 1969, men allerede i 1972 satt amerikanerne sluttstrek for bemannede ferder.

Nå er de tilbake, og da er ambisjonene større enn noensinne. På sikt vil Nasa samarbeide med flere land om å bygge en månebase.

– Ja, det er planen. Det er ikke Nasa sitt mål å kolonisere månen, men man ønsker å etablere en forskningsstasjon som ligner det vi har på Sørpolen, sier Johannessen.

Her kan du se en animasjon av landingen, med påfølgende reaksjoner fra bakkemannskapet:

200 minusgrader

En base på månen kan likevel by på enorme utfordringer. 

Man tenker kanskje det er kaldt i Antarktis, men på månen blir det fort 200 minusgrader når mørket faller på.

– Hvis man skal bygge noe der, så må det være robust nok til at mennesket kan overleve natten. Astronautene som har vært på månen har kun vært der i kort tid, men hvis man skal bli der lenger så blir det straks mer utfordrende, sier Johannessen.

Slik ser Odysseus ut i animert form:

Dette er Odysseus

  • Odysseus er en ubemannet månelander av typen Nova-C

  • Den er utviklet av det private Houston-baserte selskapet Intuitive Machines.

  • Fartøyet veien 675 kilo, er 4 meter høy og 1,57 meter bred. Størrelsen er omtrent lik en britisk telefonkiosk.

  • «Odysseus» ble skutt opp fra Kennedy Space Center med en Falcon 9-rakett fra SpaceX 15. februar.

  • Månelanderen er den første amerikanerne har sendt opp siden Apollo-programmet på 1970-tallet.

Flere besøkende

Selv om det er lenge siden amerikanerne var der oppe, har flere land besøkt månen med ubemannede sonder de siste årene. Det siste året har både India og Japan vært på besøk med sine fartøy.

Odysseus ble skutt opp fra Cape Canaveral med en Falcon 9-rakett fra det private selskapet SpaceX torsdag i forrige uke.

Å lande fartøy nær Sørpolen på månen er ingen enkel sak og det er ingen garantier om at det går bra. Intuitive Machines toppsjef Stephen Altemus hadde tidligere anslått sjansen til suksess for 80 prosent.

– Jeg vet at dette var neglebiting, men vi er nå på overflaten og vi mottar signaler. Velkommen til månen, sa Altemus da han også bekreftet landingen.

LETTET: Spenning ble til lettelse og glede i kontrollrommet til selskapet Intuitive Machines da månelandingen til Odysseus var en suksess. Foto: Intuitive Machines
LETTET: Spenning ble til lettelse og glede i kontrollrommet til selskapet Intuitive Machines da månelandingen til Odysseus var en suksess. Foto: Intuitive Machines

Håper på is

Hva vil man undersøke på månen akkurat nå?

– Akkurat nå vil man nedover mot månens sørpol. Dette er områder som er i permanent skygge, og det har vært observert noe man tror er is. Det ønsker man å finne mer ut av. Kanskje det er vann der? I så fall kan det bli en ressurs for videre måneferder og opphold av lengre varighet.

Slike ressurser kan bli verdifulle hvis de egner seg til å lage drivstoff eller andre komponenter som kan hjelpe mennesket videre ut i rommet.

– All data og kunnskap vi kan få sjekket ut og sendt tilbake vil bidra til videre utvikling. Det er fortsatt veldig mye interessant å finne ut.

VERDENSROMMET: Arvid Bertheau Johannessens er fagsjef for bemannet romfart og utforskning i Norsk Romsenter. Foto: Truls Aagedal / TV 2
VERDENSROMMET: Arvid Bertheau Johannessens er fagsjef for bemannet romfart og utforskning i Norsk Romsenter. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Mars neste?

De neste årene vil det skje mye i forbindelse med det nye Artemis-programmet til Nasa.

I 2026 er planen å sende mennesker til månen igjen. Samtidig samarbeider USA, Japan, Canada og den europeiske romorganisasjonen ESA om en romstasjon ved navn «Lunar Gateway».

Denne skal kretse rundt månen, og lette jobben med å etablere en base på overflaten.

– Nå går det steg for steg. Det sies at man skal gjøre veldig mye på månen på 20- og 30-tallet, før man drar til Mars på 40-tallet. Det er altså rundt 20 år frem i tid, og jeg tror de planene er mer realistiske nå enn tidligere, sier Johannessen.

Her er enda en animasjon fra Intuitive Machines:

Det er verdt å nevne at også Norge spiller en rolle i disse ekspedisjonene. På flere av de bemannede romferdene i Artemis-programmet, kommer fartøyene til å være utstyrt med norsk teknologi.

– Vi har faktisk fått godkjent et vannfilter, som sørger for drikkevann til mannskapene. På Lunar Gateway kommer et norskutviklet luftmålings-system. Det er også andre leveranser på gang fra store, norske industriaktører, men det er for tidlig å si hva.