Gikk riktig vei i flere tiår – så begynte noe å skje

– Det er et stille varsel om at noe er i ferd med å skje.

Det sier Norce-forsker Gaute Velle. Sammen med nesten 100 forskere både i Norge og resten av Europa har han analysert data om biologisk mangfold i elver de siste 50 årene.

Studien, som er publisert i forskningstidsskriftet Nature, ser særlig på mangfoldet av såkalte bunndyr, smådyr som lever på bunnen av ferskvann.

– De er en indikator for vannkvalitet. Hvis det blir færre av dem, viser det at vannet vi mennesker bruker blir dårligere, forklarer Velle.

– Virker ikke lenger

Forskeren forteller at det i løpet av perioden studien dekker er satt i verk flere tiltak for å bedre vannkvaliteten.

– På 70-tallet og utover 80-tallet var vannkvaliteten dårlig, mye på grunn av sur nedbør og annen forurensning. Det klarte vi å gjøre noe med, sier han.

Også effekten av menneskelige inngrep, som regulering av elver, klarte vi ifølge Velle lenge å holde i sjakk. Studien viser at det biologiske mangfoldet i elvene økte jevnt i flere tiår fra slutten av 60-tallet.

Men de siste årene har den gode utviklingen stoppet.

– Rundt 2010 ser vi at det begynner å skje noe. Da virker ikke arbeidet vi legger ned like godt lenger. Kvaliteten på vannet begynner å flate ut, og ganske mange steder avta.

– Kvelende

Ifølge Velle har summen av alt vi gjør i naturen, som regulering, flomsikring, grøfting, uttak av vann og landbruk blitt for stor.

– Det blir kvelende for det som naturlig lever i elven, sier han.

Velle understreker at situasjonen i dag hadde vært verre uten innsatsen som over lang tid er lagt ned for å bedre vannkvaliteten, og de tiltakene vi allerede har.

Likevel må det nå hardere skyts til.

– Vi må ha ytterligere tiltak. Vi må hindre videre nedbygging av natur, og la elver være urørte, sier Velle.

– Hvis vi fortsetter som at ingenting skjer, kommer vi gradvis til å gå tilbake til den vannkvaliteten vi hadde på 80-tallet.

Vil restaurere elver

Ett av tiltakene Velle peker på, er å restaurere elver, altså å føre dem tilbake til slik de var før menneskelige inngrep. Dette kan for eksempel være å åpne elver som har blitt lagt i rør.

– Det spiller mindre rolle om vi restaurerer 200 meter av én elv, men hvis vi restaurerer 200 meter av hundre eller tusen elver er vi på riktig vei, sier han.

Selv om han mener flere elver bør tilbakeføres til et mer naturlig utgangspunkt, og flomsikring er noe som kan påvirke livet i elven negativt, forsikrer Velle om at vi likevel kan sikre oss mot våte kjellere.

– Alle inngrep i elven påvirker den, men det går an å flomsikre på mer eller mindre skadelige måter. Det er absolutt mulig med naturvennlig flomsikring, sier Velle.

– To tanker i hodet

Siden flere elver uansett må flomsikres i tiden framover, mener han vi står foran et veiskille.

– Vi må ha to tanker i hodet. Både å verne liv, helse og verdier fra flom, men å samtidig gjøre det på en måte som påvirker elvene minst mulig negativt, sier han.

Forskeren påpeker at vi er avhengige av vann, og at det er en hårfin balanse mellom for mye og for lite.

– Vi står midt i en klima- og naturkrise, som påvirker mennesker, økosystemer og naturen. Det krever at vi gjør noe, både i Norge og internasjonalt. Både forskere og myndighetene må brette opp ermene her. Vi trenger et taktskifte.