MULIG FORKLARING: Noen blir mer alvorlig koronasyke enn andre. Nå har forskere funnet én mulig forklaring. Her fra intensivavdelingen ved Sykehuset Østfold. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
MULIG FORKLARING: Noen blir mer alvorlig koronasyke enn andre. Nå har forskere funnet én mulig forklaring. Her fra intensivavdelingen ved Sykehuset Østfold. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Giftig fluorstoff kobles til alvorlig koronasykdom

Giftige stoffer, som finnes i mat, drikkevann og klær, fører til mer alvorlig forløp av koronasykdom, viser studier.

Konsekvensene av korona er store for mange. Nå har forskere funnet én mulig forklaring på hvorfor enkelte blir mer syke enn andre.

Studier fra flere land viser at PFAS-stoffer gjør kroppen mindre motstandsdyktig mot koronaviruset, skriver danske TV 2.

PFAS en stor gruppe syntetiske, fluorholdige stoffer, som blant annet inngår i produksjonen av skismøring, kosmetikk, gardiner, sportstøy og brannskum, ifølge FHI.

Selv om de miljøskadelige stoffene ikke produseres i Norge, slippes de ut i naturen og gjenfinnes i vann og matvarer vi får i oss.

Blodprøver i studiene viste «en klar sammenheng» mellom stoffene og et mer alvorlig forløp av sykdommen, ifølge forskere.

FHI ser alvorlig på funnene, men ønsker å gjennomføre egne studier.

BREDT ALDERSSPENN: De 323 pasientene som deltok i den danske studien var mellom 30 og 70 år. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
BREDT ALDERSSPENN: De 323 pasientene som deltok i den danske studien var mellom 30 og 70 år. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Mer alvorlig symptomer

I en dansk studie, som ble gjennomført i slutten av 2020, fulgte forskerne sykdomsforløpet til 323 koronasmittede dansker.

– Dette kan ikke være tilfeldig. Det er en meget plausibel sammenheng mellom stoffet og sykdomsforløpets alvorlighetsgrad, sier Phillipe Grandjean til danske TV 2.

Han er professor i miljømedisin ved Syddansk Universitet og har ledet forskningsprosjektet.

Forskerne kryssjekket pasientenes sykdomsforløp opp mot forekomsten av fem forskjellige PFAS-fluorstoffer i blodet. Studien kunne ikke vise en sikker sammenheng med fire av stoffene.

– Men for én kunne vi se en virkelig sterk sammenheng med en økt risiko for mer alvorlige symptomer og dødsfall, sier Grandjean til TV-kanalen.

Stoffet han sikter til går under betegnelsen PFBA. Det oppstår når PFAS-stoffer blir nedbrutt til å gjøre for eksempel emballasje og regntøy vannavvisende.

GIFTIG: PFAS-stoffer finnes blant annet i vannavisende regntøy. Foto: Truls Aagedal / TV 2
GIFTIG: PFAS-stoffer finnes blant annet i vannavisende regntøy. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Dette sier FHI

– Dette er viktige og interessante studier siden det er kjent at PFAS hemmer dannelse av antistoffer hos barn etter vaksinering, sier Helle Katrine Knutsen, som er seniorforsker ved avdeling for mattrygghet i FHI, til TV 2.

Hun mener at den danske studien har flere svakheter, men at den løfter et viktig spørsmål.

Potensielt kan stoffene føre til en hemming av immunresponsen som svekker kroppens evne til å forvare seg mot infeksjon – også hos voksne.

– Vi har alle PFAS i kroppen, så spørsmålet er om mengdene de fleste har i kroppen kan påvirke sykdomsforløp, sier Knutsen.

BEKYMRET: Seniorforsker Helle Katrine Knutsen er bekymret for eksponeringen av PFAS. Foto: Privat
BEKYMRET: Seniorforsker Helle Katrine Knutsen er bekymret for eksponeringen av PFAS. Foto: Privat

I tillegg til den danske studien, har også lignende studier fra Sverige og Kina funnet sammenheng mellom mer alvorlig koronasykdom og de potensielt helseskadelige stoffene.

– Studiene fra Sverige og Kina kan tyde på at mye høyere nivå av PFAS i kroppen enn de fleste i Norge har kan være en faktor som påvirker alvorlighet av sykdom, men det trengs mer forskning for å få svar på dette, sier hun.

Det har ikke blitt gjennomført en lignende studie i Norge, men det har heller ikke stått på viljen til de norske forskerne.

Fikk nei

Knutsen viser til at eksponeringen for PFAS fra mat og drikke er over tålegrensen i store deler av befolkningen både i Norge og resten av Europa.

– Dette er til bekymring. Det er viktig å undersøke om PFAS påvirker alvorlighet av sykdom og pandemien gir en god mulighet til å undersøke dette, sier hun.

Til tross for dette fikk FHI nei da de søkte Norges forskningsråd om finansering til å gjøre en lignende studie.

MAT: Mat er hovedkilden til eksponering for de fleste. Fisk og annen sjømat er største enkeltkilde i kosten, fulgt av frukt, grønnsaker og poteter, kjøtt og egg. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
MAT: Mat er hovedkilden til eksponering for de fleste. Fisk og annen sjømat er største enkeltkilde i kosten, fulgt av frukt, grønnsaker og poteter, kjøtt og egg. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

– FHI har i fjor og i år søkt om midler til å gjøre en studie av om PFAS påvirker vaksinerespons etter vaksinering med koronavaksine hos voksne og eldre, men har foreløpig ikke fått finansiering til dette, sier Knutsen.

Vil ha forbud

PFAS-stoffer kalles evighetskjemikaler fordi de er svært vanskelige å bryte ned. Ifølge Miljødirektoratet kan flere av stoffene kan ha alvorlige effekter på naturen og i dyr og mennesker.

Dette er PFAS-stoffer

  • PFAS er en stor gruppe fluorerte stoffer som finnes «overalt».
  • De er vann-, flekk- og fettavvisende, som inngår i produksjonen av blant annet skismøring, kosmetikk, gardiner, sportstøy og brannskum.
  • Stoffene slippes ut i naturen og gjenfinnes i vann og matvarer.
  • Flere av dem brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige.
  • Det produseres ikke PFAS i Norge. Alt som omsettes er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som bestanddel i faste bearbeidede produkter.
  • Fordi en del av disse stoffene finnes nesten overalt, har så og si alle mennesker PFAS-er i blodet.
  • På grunn av at mange av stoffene brytes langsomt ned, tar det lang tid før de skilles ut av kroppen.

Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI)

Norge har gått sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland for å foreslå et generelt forbud mot alle PFAS-er.

– Vi planlegger å sende forslaget på høring i løpet av 2023. Endelig vedtak kan antakelig ventes i løpet av 2025, skriver Miljødirektoratet på sine sider.

FHI stiller seg bak forbudet.

– Dette er helseskadelige stoffer som er tungt nedbrytbare og FHI jobber sammen med Miljødirektoratet i denne saken, sier Knutsen i FHI.