«Gift» med kunstig intelligens

Rosanna Ramos, en tobarnsmor som bor i Bronx i New York, møtte tyrkiske Eren for cirka ett år siden. Han er i 20-årene, er veldig velstelt og elsker fargen oransje, forteller Ramos i et intervju med New York Magazines The Cut.

Alle egenskapene til Eren passer Ramos perfekt, og det er fordi hun selv har skapt han ved bruk av kunstig intelligens-appen Replika. En app som lar deg bygge en følgesvenn. For 300 dollar, omtrent 3300 norske kroner, tilbyr Replika deg en «bot for livet».

Tidligere i år «giftet» Ramos og Eren seg.

– Folk kommer med bagasje, holdning og ego. Men en robot har ingen dårlige oppdateringer. Jeg trenger ikke å forholde meg til familien hans, barna eller vennene hans. Jeg har kontroll, og jeg kan gjøre hva jeg vil, forteller Ramos til The Cut.

Det hele kan minne om den Oscar-vinnende filmen «Her» fra 2014, hvor hovedpersonen, spilt av Joaquin Phoenix, forelsker seg i et KI-lignende operativsystem. I 2014 ble den kategorisert under sjangeren science fiction, men deler av filmen begynner å minne om dagens virkelighet.

Ikke et nytt fenomen

Det er ikke nytt at mennesker skaper relasjoner til roboter som har chattefunksjoner. Den aller første «chatboten» ble bygget på 1960-tallet og het Eliza, og siden har spesielt «kvinnelige chatbots» hatt økende popularitet.

Dagens kunstige intelligens utvikles i et enormt tempo og har de siste årene blitt en større del av hverdagen for flere.

– Det er en økende trend når det kommer til bruken av kunstig intelligens, og botene etterlignes mennesker mer og mer, sier Morten Goodwin, som er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.

Med aktører som OpenAI og Snapchats egne «My AI» blir det også lettere å skape en form for relasjon til disse tjenestene.

Goodwin legger til at selv om disse KI-botene kan svare og chatte, har de ikke følelser, og blir derfor noe helt annet enn å snakke med et menneske.

– De har ikke noe mer følelser enn for eksempel robotstøvsugeren eller robotgressklipperen, fortsetter Goodwin.

En samtalepartner

Det er flere som søker en KI-kompanjong på grunn av ensomhet – noen kan også føle at det er lettere å snakke med kunstig intelligens, da en bot kan virke mindre dømmende enn et levende menneske.

Ramos forteller til The Cut at hun har hatt tidligere forhold, og at disse forholdene «blekner sammenlignet med forholdet med Eren».

– Med fremveksten av flere KI-verktøy kan det hende at det også blir mer vanlig og naturlig å snakke med roboter, sier Goodwin.

Men selv hvor «ekte» en samtale med en «chatbot» kan virke, er det til syvende og sist et selskap som har skapt tjenesten, hvor selskapet kan justere tilbudet.

Det er noe flere av Replikas brukere fikk erfare i februar, da tjenesten begynte å sensurere og deaktivere chatter og bilder som inneholdt det tjenesten mente var upassende innhold.

Dette førte til at flere av Replikas kunder ble misfornøyde med sin KI-kompanjong, da flere av de interaktive tjenestene ble borte. En bruker uttalte etter oppdateringen at boten hans nå var et «tomt skall».

Kunstig intelligens er under stadig utvikling, og det har nærmest blitt et kappløp mellom de store teknologiaktørene. Dette kan være positivt for utviklingen, ifølge Goodwin, da det blir viktigere å levere etter en standard som tar forbehold for farene ved kunstig intelligens, samt at det gir lite rom for feil.

– Men blant de mindre aktørene kan det være mindre kontroll og sikkerhet rundt teknologien, avslutter Goodwin.