Går hardt ut mot Mehls forklaring

Da Emilie Enger Mehl (Sp) i forrige uke forklarte seg overfor Stortinget om sin bruk av TikTok, beklaget hun at hun ikke hadde vært «mer åpen om at jeg hadde TikTok på en ugradert tjenestetelefon tidligere».

I mange måneder nektet hun å svare på spørsmål om hvorvidt hun hadde TikTok på tjenestetelefonen, før hun bekreftet dette i et intervju med TV 2, publisert 1. februar.

– Den ugraderte tjenestetelefonen det er snakk om, har veldig begrenset tilgang til informasjon. Det er ingen gradert informasjon på den. Det er en helt vanlig telefon, sa Mehl.

Sier Amundsen tar feil

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener dette er et bevisst villedende ordvalg.

– Ja, det er korrekt. Det finnes ingen gradert tjenestetelefon. Alt av elektroniske og digitale enheter som justisministeren har å forholde seg til, er per definisjon ugradert, sier Amundsen til TV 2.

Han forteller at justisministeren bruker helt lukkede systemer når det er snakk om håndtering av sikkerhetsgraderte dokumenter.

– Derfor blir det irrelevant å bruke ordet «gradert». Det finnes ikke en gradert Iphone eller Ipad, sier Amundsen.

Justisdepartementet sier til TV 2 at Amundsen tar feil når han sier at det ikke finnes en gradert telefon, og at han også tar feil når han sier at Mehl brukte frasen «ugradert tjenestetelefon» for å villede.

«Som tidligere opplyst har statsråden flere ulike digitale enheter til for eksempel ugradert og gradert kommunikasjon. Vi ønsker ikke å opplyse om nøyaktig antall enheter eller detaljene rundt hvordan dette er satt opp, men kan opplyse om at gradert telefon og nettbrett er blant enhetene som benyttes. Saksbehandlingssystem er ikke tilgjengelig på telefon eller nettbrett,» skriver justisdepartementet i en epost til TV 2.

Kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor (SMK) har tidligere fortalt TV 2 at en «ugradert tjenestetelefon» vil si en normal regjeringsmobil.

Amundsen mener at Mehl på tjenestetelefonen sin har både epost og regjeringens saksbehandlingssystem – og at dette gjør det uforsvarlig for justisministeren å ha TikTok på tjenestetelefonen.

– Alt fra beslutninger som kan påvirke aksjemarkedet og gi deg økonomisk vinning, til forhold som er veldig sensitive ut fra nasjonens interesser, er saker som går i saksbehandlingssystemet til regjeringen, forklarer Amundsen.

Også dette tilbakeviser justisdepartementet.

«Telefonen har epost, men ikke saksbehandlingsverktøy», skriver departementet, som også utdyper:

«Vi har rutiner og høy sikkerhetsbevissthet for hva man blant annet snakker om via en ugradert telefon, hva man snakker om i nærheten av en ugradert telefon, hvor man tar den med seg, samt egne fysiske rom for gradert kommunikasjon».

– Justisdepartementet fortsetter med villedende ordbruk når de beskriver Mehls bruk av digitale enheter i sitt tilsvar. Å hevde at det finnes en gradert tjenestetelefon, er og forblir feil. Ja, det finnes ende-til-ende-krypterte enheter som håndterer tale, men å kalle dette en «gradert tjenestetelefon» er i beste fall svært kreativt, kommenterer Amundsen.

Han sier at det er bra hvis saksbehandlingssystemet ikke er tilgjengelig på iphone eller ipad, men påpeker at eposten er like viktig.

– Jeg blir matt av alt ordkløveri og forsøkene på å lure seg unna, legger han til.

Henter mye data

TikTok kan hente ut svært mye informasjon fra en telefon. Ettersom den populære appen eies av ByteDance, som har kinesiske myndigheter inne på eiersiden, er brukerdata fra TikTok tilgjengelig for kinesiske myndigheter, i henhold til landets etterretningslov.

– Det største problemet, som er åpenbart, er at justisministeren ikke har tilstrekkelig forståelse for hvordan kinesiske myndigheter opptrer overfor norske interesser, hvordan de bruker alle muligheter de har for å innhente informasjon, sier Amundsen.

I forkant av at Stortinget tirsdag skal ha en høring om «Nasjonal kontroll og digital motstandskraft», har Amundsen besøkt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Han er blitt styrket i sin overbevisning om at politikere og andre personer i myndighetene som håndterer sensitiv informasjon, må ligge unna TikTok.

– Jeg har aldri tatt til orde for at man skal totalforby TikTok. Men myndighetspersoner bør ligge unna, poengterer Amundsen.

– Vi har en justisminister som ikke forstår dette og som bidrar til å normalisere omtalen av TikTok, som om det er en vanlig app. Det er det ikke. Alle appene som har kinesisk eierskap er underlagt kinesisk lovgivning. Vi er ekstremt naive, konstaterer han.

– Tar mange forholdsregler

Mehl svarer på påstanden om naivitet med at hun mandag la frem trusselvurderingene for 2023 sammen med Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten, og at det her ble fremhevet at Kina og Russland er blant de største trusselaktørene mot Norge.

– De kan operere på ulike måter, og etterretningstrusselen er høy. Myndighetspersoner kan være interessante mål for etterretningsvirksomhet fra disse landene. Dette er blant årsakene til at jeg tar mange forholdsregler om sikkerhet i min hverdag, også når det gjelder bruk av digitale verktøy, sier Mehl til TV 2.

Etterretningstrusselen er også del av bakgrunnen for mange tiltak regjeringen har gjort for å styrke nasjonal sikkerhet, sier Mehl.

– I desember la jeg frem en stortingsmelding om nasjonal kontroll og digital motstandskraft. For eksempel vil regjeringen ha strengere kontroll med utenlandske oppkjøp av eiendom eller selskaper som kan true vår sikkerhet, for eksempel fra kinesiske interesser, og bedre sikkerheten mot dataangrep, hvor viktig informasjon kan komme på avveie, sier justisministeren.

PST: Kina vedvarende trussel

I den nasjonale trusselvurderingen for 2023 sier Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Kina bruker et bredt spekter av virkemidler for å tilegne seg kunnskap og sensitiv informasjon.

Ifølge den kinesiske etterretningsloven plikter enhver kinesisk virksomhet å bistå etterretningstjenestene dersom de blir bedt om det, skriver PST.

Politiske beslutningstagere er blant PSTs eksempler på enkeltpersoner som er mer utsatt for nettverksoperasjoner enn tidligere. Slike operasjoner kan ifølge PST føre til at en trusselaktør får unik innsikt gjennom tilgang til vedkommendes korrespondanse, planer, kontaktinformasjon og kontaktnettverk, heter det.