Frykter krisen rammer sårbare pasienter – nødvendig med strakstiltak

I en fersk rapport tegner Helsedirektoratet et dystert bilde av fastlegeordningen.

Direktoratet slår fast at det må handles raskt dersom konsekvensene ikke skal bli svært alvorlige for både enkeltpersoner og samfunnet.

Bekymret helsedirektør

– Jeg er bekymret over dette, og bekymringen har økt de siste par årene. Vi får jo også stadig tilbakemeldinger fra statsforvaltere og kommuner om at situasjonen er blitt mer alvorlig, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til TV 2.

Over 150 tusen nordmenn er nå uten fastlege, og det er problemer med å finne nok leger til å sikre at alle får innfridd sin lovfestede rett på fastlege.

Helsedirektoratet frykter at de mest sårbare pasientene vil rammes fordi de ikke har tilgang til – eller kan betale for – private helsetjenester.

«En slik utvikling kan over tid gi økt sosial ulikhet i helse, svekke kontinuiteten og ved manglende oppfølging, medføre forverring av sykdom», oppsummerer Helsedirektoratet.

– Står vi nå i en situasjon hvor fastlegeordningen rett og slett kan falle sammen?

– Det er en risiko for det. Nå opplever jeg nok at fastlegeordningen er en robust ordning som både legene, helsetjenesten, kommunene og myndighetene ønsker, men hvis vi ikke får en dreining på utviklingen, så står vi i risiko for at dette kan forverres over tid, og det ønsker vi ikke, mener Guldvog

Strakstiltak

De siste månedene har TV 2 omtalt flere sider av fastlegekrisen.

I over 70 kommuner står mer enn ti prosent av pasientene uten fastlege.

Helsedirektoratet slår nå fast at Handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020-2024 ikke holder mål og konsekvensene kan bli svært alvorlige dersom regjeringen ikke setter inn «umiddelbare og kraftfulle tiltak».

«Det er behov for ytterligere strakstiltak med umiddelbar effekt og forsterket innsats også på lengre sikt», konkluderer rapporten.

Behov for strakstiltak

Å ikke tilføre allmennlegetjenesten tilstrekkelige kraftfulle tiltak og ressurser kan ifølge Helsedirektoratet bli adskillig mer kostbart for både samfunnet og den enkelte pasient på sikt.

«Handlingsplanens tiltak, rammer og verktøy er per i dag ikke er tilstrekkelig til å løse utfordringene. Det er behov for ytterligere strakstiltak med umiddelbar effekt og forsterket innsats også på lengre sikt.»

Antall fastleger har i perioden fra 1. kvartal 2020 og fram til 4. kvartal 2021 økt med 59 fastleger. Men befolkningen øker og folk lever lengre med større behov for legehjelp.

Av de 513 legene som sluttet var hele 50 prosent av disse under 50 år. 26 prosent under 40 år. Det bekymrer Helsedirektoratet.

Frykter kollaps

– En kraftig opptrapping av basistilskuddet og den aktivitetsbaserte finansieringen er nødvendig for å unngå at fastlegeordningen kollapser, mener Nils Kristian Klev, leder av Allmennlegeforeningen.

Det betyr kroner og øre på bordet.

– Regjeringen må øke både basistilskuddet og den aktivitetsbaserte finansieringen for å redusere arbeidsbelastningen i fastlegeordningen og stoppe frafallet, sier Klev.

Han mener det må legges til rette for at legene kan reduserer pasientlistene med et snitt på 200 pasienter per lege, men uten at de skal straffes økonomisk. Klev mener legene i dag er nedlesset i arbeid, uten at de i realiteten får betalt for alt arbeidet som gradvis har økt.

– Det må 2,3 milliarder kroner på bordet, mener Klev.

Han presiserer at det ikke betyr mer penger til den enkelte lege.

– Men det vil legge til rette for alle fastleger kan ha kortere lister med en økonomi som gjør det mulig å drive praksis med en mer normalisert arbeidstid. Det vet vi er rekrutterende. I tillegg vil det sikre at vi beholder de legene vi har i dag.

Ordningen rakner

– Hvis det ikke kommer tiltak på bordet nå, så rakner denne ordningen helt og vi står overfor en situasjon med et todelt helsevesen hvor de som kan betale vil få tjenester, og de andre vil få et langt dårligere tilbud enn i dag, mener Klev.

Konsekvensen er uansett at sykehusene vil få en mye større belastning og det vil bli et økt press på de øvrige kommunale helsetjenestene.

– Så samfunnsøkonomisk er det direkte uklokt å ikke redde denne ordningen som har vist seg å være så viktig, kostnadseffektiv og verdifull.

Penger på bordet vil hjelpe kommunene som sliter mer enn noen gang med å rekruttere fastleger og bremse «legeflukten», mener Klev som påpeker at rekrutteringsutfordringene særlig er merkbare i mindre kommuner, men at også større kommuner sliter.

– Har innsett alvoret

– Helsedirektoratet har absolutt innsett alvoret og at ordningen er i ferd med å knele totalt hvis det ikke kommer langt kraftigere strakstiltak. Helsedirektoratet er veldig tydelig på at det må kraftfulle tiltak på plass, og med et langt større tempo enn det vi har sett til nå, sier Klev.

Klev mener dette handler om politisk prioritering dersom regjeringen vil at innbyggerne skal ha en god fastlegetjenester i tiden fremover.

– Når Helsedirektoratet melder så tydelig tilbake at det er så store utfordringer, må politisk ledelse ta signalet på alvor. Og embetsverket i departementet kan ikke fortsette å tro at de skal løse dette uten å tilføre betydelig økonomi, mener Klev.

Mer spesialisert

Helsedirektør Bjørn Guldvog peker på at det har vært en utvikling over mange år hvor helsevesenet kan håndtere stadig flere kompliserte sykdommer og diagnoser. Mye av dette må håndteres i den såkalte førstelinjen.

– Og det har vi ikke tatt tilstrekkelig høyde for.

Han sier at dersom man ikke får tatt fatt i en sykdomsutvikling på et tidlig tidspunkt, så vil pasientene først «debutere» med sine sykdommer i spesialisthelsetjenesten.

– Da vil det kreve en svært omfattende behandling. Det er veldig lite hensiktsmessig, både for pasienten og for samfunnet.

Andelen eldre øker og flere lever lengre med kroniske sykdommer og et sammensatt sykdomsbilde. I tillegg er det mange unge som søker hjelp for psykiske problemer.