Frykter flere blir syke av maten vi spiser – dette bør du gjøre nå

Å prioritere å spise næringsrikt og variert kan nærmest føles umulig når pengene ikke strekker til.

Ifølge en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) bruker lavinntektsfamilier 39 prosent av inntekten sin på mat, dersom de skal spise sunt. Usunn mat er i mange tilfeller billigere.

TV 2 har tidligere fortalt om Silje Marlen Øien (23), som er alenemor og arbeidsløs, og må prioritere knallhardt for å kunne gi barna sine sunn mat.

– Uakseptabelt

Dette er svært uheldig, mener både Helsedirektoratet og Nasjonalforeningen for folkehelse.

Mina Gerhardsen, generalsektetær i Nasjonalforeningen for folkehelse, er bekymret for at prisene nå skaper et stort klasseskille, der de med minst inntekt får dårligst helse.

– Det er klart at vi har store forskjeller i Norge som gir stor ulikhet i hvor god helse vi har og hvor lenge vi lever. Det er uakseptabelt, sier Gerhardsen.

Det er åpenbart at vi nå risikerer at flere nordmenn vil få livsstilssykdommer, mener hun.

– Vi vet at usunt kosthold er en risikofaktor for alvorlige sykdommer som diabetes 2, kreft og hjertekarsykdommer, som vi allerede har mye av i Norge.

Billige alternativer

Det finnes en rekke tiltak som kan fylle fryseren og kjøleskapet med mat som er bra for kroppen, uten at lommeboken skrapes, ifølge ernæringsfysiolog Marte Ulltang.

– I mange tilfeller er det faktisk billigere å spise sunt, sier Ulltang.

Et tydelig grep man kan gjøre, er å gå for flere fryste matvarer. Ulltang minner om at fryste matvarer ofte er både billige og næringsrike.

– Det er ikke sånn at man må spise ferske varer for å få i seg det man trenger av næring. Fryste grønnsaker holder lenge, er billige og i noen tilfeller inneholder de faktisk flere vitaminer fordi de ikke har blitt utsatt for lys.

– I tillegg unngår man at de blir dårlige og må kastes. Det samme gjelder fryst fisk eller kylling, selv om jeg vet at de sistnevnte også har blitt svært dyre, sier hun.

Et sunt kosthold handler ikke om hvor mange ingredienser du har i ett måltid, mener Ulltang.

– Det er variasjonen gjennom en uke som teller. Du trenger ikke kjøpe inn fire ulike grønnsaker for å spise en sunn middag. Det holder med enkle retter.

Hun nevner havregryn, linser, bønner, egg, fullkornspasta- og ris som sunne og billige basisvarer.

– Skal man for eksempel lage pasta bolognese, koster en pakke med karbonadedeig 80 kroner. Bytter du kjøttet med en linsepakke til 20 kroner er det penger å spare.

– Ikke gå i fella

Tre for to, ti-kroners marked og datodisken er gode måter å spare noen ekstra kroner på matvarehandelen.

Men det er fort gjort å la seg lure.

– Det er smart å gjøre noen gode kupp, men ikke la tilbudene styre hva du handler, sier Ulltang.

– Det er ofte de usunne varene som er på tilbud, dessverre. Bruk heller tid på å planlegge ukeshandelen og finn de varene som har en billig kilopris, sier hun.

Dersom man ønsker å gjøre noen kupp, burde man gå i datodisken på fredager eller mandager, tipser hun.

– Da selger butikkene ofte unna det de ikke har fått solgt i løpet av uken.

Store prisforskjeller

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør er enig i at det er mye penger å spare dersom man legger inn en ekstra innsats.

– Skal man kjøpe et grovbrød på butikken koster det opp mot 50 kroner. Kjøper du en pakke med grovmel og sper på med litt havregryn kan du få to brød til ti kroner.

Når det gjelder frukt og grønt, støtter hun Ulltangs tips om å kjøpe fryste grønnsaker, men det finnes også billige og næringsrike alternativer i grønnsaksavdelingen.

– Rotgrønnsaker er ofte billige, deriblant gulrøtter, poteter og kål.

Ett av de beste sparetriksene hun har er å droppe spontanhandelen på farta.

– Ha med deg en vannflaske overalt, så unngår du å kjøpe drikke på farta. Å unngå å kjøpe mat i farta generelt er vel egentlig ett av de beste sparetipsene jeg kan gi, men her er det vel de i middelklassen som har mest å hente.

Krever overskudd

Sundfør mener at FHIs nye rapport er bekymringsverdig, spesielt fordi det nå kreves et ekstra overskudd og mye kompetanse for å spise sunt.

– Kostholdet er ett av de viktigste elementene for å få ned tilfeller av livsstilsykdommer. Det er tragisk om de med dårlig råd også skal få dårligere helse. sier hun.

– Er det noe som kommer til å bli dyrt for staten, så er det behandlingen av disse sykdommene.

Hun mener det i tillegg er vanskeligere å ta sunne valg for de som står i en økonomisk presset situasjon.

– Vi vet fra før av at dårlig økonomi fører til mye stress og bekymringer. Da har man også lettere for å ta usunne valg. At det nå kreves så mye overskudd til planlegging og jobb for å spise sunt er svært bekymringsverdig.

Oppfordring til matbutikkene

Også Linda Grandlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, er bekymret over situasjonen.

– Vi ser at dersom vi følger kostrådene, og du kan ha et ganske variert kosthold innen de kostrådene vi har, så reduserer du risikoen for mange av de ikke-smittsomme sykdommene. Vi snakker da for eksempel om hjerte- og karsykdommer, samt visse krefttyper, sier hun.

– Et sunt hverdagskosthold er veldig viktig. Vi skal ikke være fanatiske på noen måte, ingen matvarer er forbudt, men det kan for eksempel være lurt å skille på hva du spiser i hverdagene og i helgen.

Hun savner at matbutikkene fronter mer av de grønnsakene som ikke er så dyre.

– Her må matvarebransjen være litt på, og fronte hverdagsgrønnsakene som er rimeligere – poteter, kål og lignende. Også grønnsaker i sesong pleier være billigere. Matvarebransjen har en jobb å gjøre her med å synliggjøre denne typen grønnsaker, sier hun.