Frp kritisk til journalsøk uten samtykke

Regjeringen starter forsøk med søkbare, elektroniske pasientjournaler til neste år. Fremskrittspartiet er skeptisk til at det skjer uten at pasientene spørres om lov på forhånd.

– Det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av en elektronisk kjernejournal, men regjeringen har brukt sin flertallsmakt til å presse den igjennom med store svakheter, sier Fremskrittspartiets Jon J. Gåsvatn til NTB

Han var saksordfører for kjernejournalen som i forrige uke ble vedtatt innført av Stortinget. Journalen vil inneholde viktige helseopplysninger som skal kunne gjøres tilgjengelig for helsepersonell uavhengig av hvor i landet du blir syk.

– Problemet er at opplysningene kan registreres uten samtykke fra pasienten. Vi frykter at dette går ut over personvernet og tryggheten den enkelte må ha for at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie, sier Gåsvatn.

Reservasjonsrett

I stedet for å be pasientene om samtykke, valgte stortingsflertallet å innføre en reservasjonsrett. Det innebærer at den enkelte aktivt må si nei. Loven sier riktignok at relevante opplysninger først kan hentes ut etter samtykke, men også her er det unntak, for eksempel dersom det er behov for øyeblikkelig hjelp.

– Dette er en bakvendt tilnærming. Hvis det stilles krav om samtykke ved opprettelsen av kjernejournalen, så kan dette også innebære at medisinsk personell med tjenstlig behov får adgang til de nødvendige opplysningene, sier Gåsvatn.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Thomas Breen anførte overfor ANB tidligere denne måneden at pasienten får tilgang til sine opplysninger, gis anledning til å dele dem med helsepersonell og muligheten til å kontrollere hvem som har lest i journalen.

– Godt personvern er en forutsetning. Det forutsettes at alle får god informasjon om løsningen og om muligheten for å reservere seg, la Breens partifelle Tove Karoline Knutsen til overfor ANB.

Kjernejournalen skal gi helsepersonell rask og oversiktlig informasjon om pasientens legemiddelbruk, medisinkort, allergier og andre sentrale opplysninger.

Kjernejournal er et ledd i regjeringens IKT-satsing, og allerede i år er det satt av 85 millioner kroner til dette arbeidet. I 2013 vil Helsedirektoratet starte et pilotprosjekt på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

Redde liv

– I en akuttsituasjon kan liv reddes dersom helsepersonell raskt får tilgang til grunnleggende og avgjørende helseopplysninger om en pasient. Det kan for eksempel forhindre feilmedisinering, noe som kan være livstruende, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

– Det er hevet over enhver tvil at et godt og oppdatert register vil ha stor nytte for helsepersonell i behandlingen og komme pasienten til gode, sier Frps Jon Gåsvatn.

– Utfordringen er at det kun er snakk om en rammelov, hvilket innebærer at departementet får meget vide fullmakter til å definere vesentlige forhold gjennom forskrift.

Fremskrittspartiet er kritisk til dette og mener så sensitive spørsmål som det her er snakk om, burde ha vært fullstendig regulert ved lov.

– Regjeringen sier en forskrift skal sikre at opplysningene ikke blir utlevert til arbeidsgivere, forsikringsselskaper, påtalemyndighet eller domstol, selv om den registrerte samtykker. Utfordringen er at en slik forskrift kan endres av en ny regjering i løpet av relativt kort tid, sier han. (©NTB)

Mer innhold fra TV 2