Forvaringsdømte Kim (39):
– Jeg blir ikke rehabilitert
RINGERIKE FENGSEL (TV 2): Kim (39) soner en forvaringsdom på 14 år. Han er en av 31 som står i kø for å få en plass hos forvaringsanstalten på Ila. Selv om køene vokser, finnes ingen konkrete planer for å bygge flere plasser.
Han har vært kriminell hele sitt voksne liv.
– Første gangen jeg følte at jeg fikk skryt, var da jeg tok inn mitt første store parti med hasj. Da fikk jeg virkelig creds av moren min, sier Kim.
TV 2 møter han på cella i Ringerike fengsel, et høysikkerhetsfengsel med plass til 160 innsatte.
Blant fangene her er Kim ansett som en av de aller farligste.
Den farligste er 22.juli-terroristen Anders Behring Breivik (43).
– Jeg gruer meg
Kim er straffedømt en rekke ganger tidligere og har vært i fengsel før.
Cella han bor på nå, er kanskje den beste han har hatt noen gang, spesielt fordi han har eget bad.
– Det er veldig mange fengsler som ikke har bad på cella, så det er veldig bra med Ringerike, sier han.
De han soner sammen med, og de som jobber her, er det heller ikke noe å utsette på.
Likevel har han et sterkt ønske om å flytte til et sted som i utgangspunktet er ansett å være mye verre:
Ila fengsel- og forvaringsanstalt.
– Jeg vil jo ikke til Ila. Hvem er det som vil til Ila? Det er de verste kriminelle og mest ustabile folka i hele Norge som soner der, liksom.
Fordi han er forvaringsdømt, må han til Ila før eller siden uansett.
– Jeg vet ikke om sidemannen min der plutselig kommer til å stikke en kniv i meg, liksom. Jeg gruer meg til det, ass. Det kan nok bli en utfordring.
– Veldig, veldig alvorlig
Forvaring er en tidsubestemt straff som blir gitt til de aller farligste for å beskytte samfunnet mot dem.
En forvaringsdom begrunnes med at retten mener det er nærliggende fare for at domfelte på nytt vil begå alvorlig kriminalitet dersom han eller hun løslates.
For at en forvaringsdømt skal kunne løslates, må domfelte igjen møte foran en dommer, som må konkludere med at gjentakelsesfaren er redusert.
– Hvis du da ikke har vært gjennom et forvaringsprogram, så kommer de ikke til å løslate deg. Sånn er det, sier Kim.
For at retten skal vurdere at gjentakelsesfaren er redusert tilstrekkelig, må både domfelte selv og soningen oppfylle flere strenge krav.
– Vi kan ikke bare kaste folk i fengsel og la de være der heller, sier Berit Johnsen.
Hun har tittelen Forsker 1 ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og har forsket på forvaring i årevis.
– Det er en veldig, veldig alvorlig ting for en rettsstat å holde en person på ubestemt tid, der du også stiller en rekke krav til personen for at vedkommende skal bli løslatt, sier Johnsen.
– Lista jeg sitter for er lang
Det er nå to og et halvt år siden Frostating lagmannsrett idømte Kim forvaringsstraff.
Han er åpen når han får spørsmål om hvem han er, og hvilket liv han har levd.
– Jeg har drevet med salg av narkotika og det er det jeg har livnært meg av. Det var det min biologiske familie drev med, uten at jeg skal legge noe skyld på dem, sier Kim.
Etter at han hadde innført det første partiet på tre kilo hasj, tok det fire dager før han hentet det neste partiet. Denne gangen skaffet han fem kilo.
– Det ga mersmak. Jeg var i begynnelsen av 20-årene og satt plutselig med masse penger og følte meg som en konge. Det gikk kanskje en uke etter det igjen, så henta jeg ti kilo til.
– Men nå er du forvaringsdømt. Jeg er helt sikker på at de som leser dette, lurer på hva du er dømt for. Vil du si det selv?
Kim trekker pusten og tar en pause.
– Du kan jo si det sånn at du får ikke forvaringsdom for narkotika, det gjør du ikke. Den lista jeg sitter for, er ganske lang, men jeg sitter blant annet for grov vold mot tre personer.
Dømt for flere voldtekter
Han forteller om alt fra kidnapping til bruk av håndvåpen og balltre, i tillegg til vold mot politiet og trusler mot barnevernet.
Så trekker han pusten enda en gang.
– Så har vi den biten som jeg synes er ekstra kjip. Det er den siste biten av dommen min, som innebærer voldtekt. Det ... Det er ikke alt jeg sier meg enig i med dommen min. Kanskje jeg kan la det ligge med det.
I april 2020 ble Kim dømt til forvaring i 9 år med en minstetid på 6 år.
Under ett år senere ble han dømt igjen, for flere uoppgjorte forhold. Den samlede straffen ble forvaring i 14 år med en minstetid på 9 år.
Gjennom to rettssaker, som begge gikk til lagmannsretten, ble Kim funnet skyldig i å ha voldtatt fire kvinner.
En av dem var samboeren hans, som han også er dømt for å ha mishandlet.
I retten nektet han straffskyld for voldtekt og mishandling.
Nå har han likevel tatt dommen til etterretning og erkjent at han har en vei å gå før han kan leve et liv i frihet igjen.
Han har full tillit til at Ila har den hjelpen han har innsett at han trenger.
– Hvis ikke jeg får den behandlingen jeg trenger, så blir jeg heller ikke rehabilitert på en bra måte, sier han.
Kun én løsning
Ved årsskiftet var det 156 forvaringsdømte i norske fengsler. Åtte av dem er kvinner.
De siste fem årene har det kommet om lag 20 nye forvaringsdommer i året.
Samtidig finnes det bare rundt 100 plasser.
Disse plassene er fordelt mellom Ila fengsel- og forvaringsanstalt og Trondheim fengsel. De åtte forvaringsdømte kvinnene soner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo, som er et rent kvinnefengsel.
Assisterende direktør Jan-Erik Sandlie i Kriminalomsorgen sier til TV 2 at det åpenbart bare finnes én løsning på det voksende problemet:
– Å bygge flere plasser.
– Er det konkrete planer om det?
– Bygningsmessig så ligger det nå vel til rette for å gjøre det på Ila, men det er rett og slett et budsjettspørsmål, sier Sandlie og fortsetter:
– I 2023 så er i og for seg budsjettsituasjonen i Kriminalomsorgen så vidt krevende at det kommer ikke til å komme noen nye forvaringsplasser i år.
Han forklarer at køsystemet ikke fungerer slik at den som har ventet lengst, står fremst i køen.
– Man prioriterer de som har kortest tid igjen til de har oppnådd minstetiden sin.
Spent på én ting
Advokat Daniel Storrvik forsvarte Kim i lagmannsretten. Han har flere klienter som står i kø til en forvaringsplass.
– Det er et kjempeproblem for dem personlig, men det illustrerer også et problem i samfunnet. Dette er personer som domstolene og påtalemyndigheten har ment at skal ha et opplegg rundt seg, sier Storrvik.
Forsker Berit Johnsen har møtt og intervjuet en rekke forvaringsfanger gjennom arbeidet sitt på KRUS.
– Vi ser at det er mange som vil jobbe med seg selv. De har ofte et sterkt ønske om å gå i program og gjøre hva som helst for å redusere den risikoen, sier hun.
Nå er hun spent på hvordan domstolene i fremtiden kommer til å håndtere saker der forvaringsdømte søker prøveløslatelse uten å ha fått tilretteleggingen de har krav på.
– Det blir interessant. Hva gjør domstolene da, når du ikke har mottatt eller fått det tilbudet du skal ha fått? spør hun.
– Kommer aldri til å innvilge
Kim er en av de 31 i køen til Ila.
Minstetiden på ni år har han nådd i april 2027. Det er først da han kan søke om prøveløslatelse. Permisjoner kan han begynne å søke om i april 2024.
– Hvis ikke jeg blir overført til en forvaringsanstalt, så kommer aldri Kriminalomsorgen til å innvilge permisjoner eller at jeg skal overføres på lavere sikkerhet uten at jeg har vært gjennom et forvaringsopplegg, sier han.
TV 2 har fått innsyn i en rekke brev mellom Kim og Kriminalomsorgen.
8. august 2020 søkte han seg til en forvaringsplass i Trondheim. Denne søknaden ble avslått i september samme år.
26. april 2021 ble det fattet et vedtak om at Kim skal overføres til Ila. I mai samme år søkte han om overføring hit.
12. mai 2021 svarte Ila at «vi anmoder om at overføring av den innsatte blir utsatt til høsten, selv om det foreligger vedtak om overføring».
25. januar 2022 sendte Ringerike fengsel et brev til Ila der de minnet om saken, fordi de hadde fått beskjed om at overflytting skulle skje høsten 2021.
Fortsatt vet han ikke når han kan flytte.
– De ga indikasjoner på at jeg skulle få komme dit veldig snart, så da utsatte jeg å starte på studier her, sier Kim og fortsetter:
Det siste han har fått høre nå, er at Ila håper å ha en plass til han i mai i år. Det har han ikke tro på at kommer til å skje, så nå har han søkt seg studieplass på Ringerike likevel.
Han har lyst til til å bli gravemaskinsjåfør og jobbe innenfor bygg- og anleggsbransjen.
Drømmen er å starte et eget firma på den riktige siden av loven.
– Men i starten finne en arbeidsgiver som kanskje er villig til å gi meg en sjanse, sier han.