Forsvarsjefen: Stridsvogner stod ikke øverst på ønskelisten
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen forklarer bekymringene han hadde i forkant av Norges nye stridsvognkjøp. Samtidig sier professor at Norge ikke har innfridd sine Nato-forpliktelser.
En «vinn-vinn situasjon».
Slik beskriver Forsvarets øverste leder, Eirik Kristoffersen, Norges ferske stridsvognkjøp.
– Ja, vi kjøper stridsvogner. Da er den debatten lagt død. Og så har vi valgt et antall hvor vi – innenfor de rammene jeg har sett – kan kjøpe andre ting, sier han til TV 2.
For stridsvogner lå ikke øverst på ønskelisten til Kristoffersen.
– Bekymringen min var at vi ikke investerte i enda mer fremtidsrettet forsvarsmateriell, som vi også trenger.
Forsvarssjefen tok nemlig til orde for at Norge skulle prioritere både luftvern og langtrekkende våpensystemer, som USA nå donerer til Ukraina, fremfor nye stridsvogner.
Mindre antall
– Det som har skjedd siden jeg ga det rådet, er at Forsvaret og regjeringen har hatt en veldig tett og god dialog, sier Kristoffersen til TV 2.
Han understreker at det ikke er gitt at hans militærfaglige råd er fasit.
De har snakket om fordeler og ulemper ved stridsvogner.
Antall stridsvogner har også blitt diskutert. For opprinnelig skulle Norge kjøpe 72 stridsvogner, men antallet ble nedjustert til 54.
– Som jeg mener er en god beslutning, sier forsvarssjefen.
– Vi landet på en veldig god løsning som frigjør midler til det jeg syns er viktig å anskaffe, men også stridsvogner – som Nato har bedt oss om å gjøre.
Forsvaret trenger mer
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved UiO og Forsvarets høgskole, syns 54 stridsvogner høres ut som et godt kompromiss.
Samtidig presiserer hun at Forsvaret trenger mer penger.
– Og det har jo ikke regjeringen lagt opp til, enda, sier hun.
Av alle Nato-medlemmene som grenser til Russland, er Norge det eneste landet som ikke oppfyller Natos selvpålagte budsjettmål: to prosent av bruttonasjonalprodukt.
I dag har Russland tre marinebaser:
- Én i Kaliningrad, ved Østersjøen, som er omringet av Nato-medlemmer.
- Én på Krimhalvøyen, som er en viktig brikke i Russlands pågående krig mot Ukraina.
- Og nordflåten på Kolahalvøya, en halvøy i Russland, mellom Barentshavet og Kvitsjøen.
Sistnevnte er den marinebasen som er minst utsatt for russerne. Basen ligger i Poljarnyj, som kun er 120 kilometer unna Grense Jakobselv.
Derfor blir Nordkalotten stadig viktigere for russerne, ifølge Matlary.
– Vi må vente oss at det blir et mye større spenning i nord. Derfor vil det norske forsvaret måtte bruke mer penger, og de måtte forberede seg på en hver type situasjoner, sier hun.
– Og det er det nye. Det er det radikalt nye.
Samarbeid i Norden
Tyske Leopard 2A7 blir Norges nye stridsvogn.
De første stridsvognene ventes levert i 2026. Det er lagt inn mulighet for å kjøpe ytterligere 18 stridsvogner senere.
Leoparden er NATOs ledende stridsvogn og brukes av 18 land. Blant landene som anvender våpensystemet er Sverige, Danmark og Finland.
Konkurransen stod mellom Leopard 2A7 fra KMW og sørkoreanske K2 Black Panther fra Hyundai Rotem.
At de nordiske landene bruker samme modell, har spilt en stor rolle i valget Norge har tatt; et felles våpensystem gir bedre forutsetninger for godt samarbeid, ifølge Kristoffersen.
Nå vil man kunne integrere styrkene på en annen måte, sier han.
– Vi har jo allerede begynt å se på det vi kaller et felles forsvarskonsept for den skandinaviske halvøya, og hvordan vi kan jobbe enda tettere sammen.
Tiden fremover
Så har Norge det forsvarsmateriellet som trengs?
– Jeg vil jo aldri si at forsvaret har det de trenger. Jeg vil jo alltid si at de trenger mer.
I mai skal forsvarssjefen gi et nytt militærfaglig råd. Da skal Kristoffersen si hvordan hans ledelse legge frem en langtidsplan for utvikling i tiden fremover.