– Forsvarets beredskap er på ingen måte god nok

– Vi står nå i samme situasjon som vi sto i i 1938. Det brenner.

Orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, legger ikke skjul på at han er bekymret for at det norske forsvaret ikke er godt nok forberedt.

Nabolandet vårt har gått til krig mot Ukraina, og Norge er et av Europas største terrormål.

– Vi er for små. Vi har for få folk. Vi har for mange materielle mangler når det gjelder reservedeler, ammunisjon og utstyr. Det er kritiske mangler over hele linja, sier han.

Strømmen kaller situasjonen et resultat av 30 år med dårlig forsvarsplanlegging.

Og en av de største tabbene ble gjort i 2019.

Fem alternativ

– Nordområdene er igjen arena for stormaktsrivalisering.

Det er 8. oktober 2019 og et halvt år siden regjeringen Solberg ba daværende forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen, om råd:

Hva trenger forsvaret for å møte de nye utfordringene?

Nå legger forsvarssjefen frem det han mener sikrer Norge et troverdig forsvar. Han gir politikerne fem alternativ.

A, B, C, D og NULL.

«A» møter utfordringene

– Det er bare alternativ «A» som møter de samlede utfordringene i sikkerhetssituasjonen på en tilfredsstillende måte, sier forsvarssjefen, og fortsetter:

– «A» vil gi oss et forsvar med styrke til å kunne bidra til å bevare stabiliteten i nordområdene, og er forsvarssjefens anbefaling.

De fagmilitære rådene blir overlevert til forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H). De to mennene tar hverandre i hendene og gliser til fotografene.

Det har skjedd mye siden 2019.

Gikk for «D»

Året etter at forsvarsministeren har mottatt de fagmilitære rådene, legger regjeringen frem langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2021-2024.

Det er vanskelig å sammenligne langtidsplanen og Forvarets ulike alternativ, men ifølge Forsvaret er politikernes langtidsplan mest lik alternativ «D».

TV 2 har også spurt Forsvarets forskningsinstitutt. De mener også at alternativ «D» er likest, men understreker at langtidsplanen ikke er helt lik noen av alternativene.

«D» var det laveste ambisjonsnivået for styrking av Forsvaret, og Forsvaret skriver selv at dette alternativet «gir en begrenset evne til å ivareta våre nasjonale oppgaver i fred, krise og krig».

Dette ønsket de seg

I 2019 mente Forsvaret at dersom Norge skulle kunne møte de sikkerhetspolitiske utfordringene i nærområdene våre måtte tallet på kampenheter økes i alle forsvarsgrener.

Slik så den forenklede ønskelisten ut:

Forsvarssjefen mente at Norge blant annet ville trenge åtte fregatter, fem nye ubåter, en ekstra brigade og nye fly og helikoptre.

Tallene til venstre viser hva Forsvaret ønsket, mens tallene til høyre viser hva regjeringen møtte dem på - og er hva Forsvaret i tiden fremover skal få.

Regjeringen leverte på kampfly, men har i dag null maritime helikoptre etter at Forsvaret måtte skrote alle NH90-helikoptrene.

De fire ubåtene er bestilt, men den første av de fire nye ubåtene kommer først i 2029.

Brigade sør - som ville utvidet Forsvaret med flere bataljoner - ble det heller ingenting av.

– På ingen måte godt nok

Etter Russlands invasjon av Ukraina er den sikkerhetspolitiske situasjonen nå enda mørkere enn det daværende forsvarsjef Haakon Bruun-Hanssen predikerte.

– Vi løser våre daglige operasjoner - fra overvåking, oppdrag i Litauen eller bistår Ukraina - på en god måte. Men jeg er bekymret for Forsvarets beredskap og utholdenhet i krise og krig, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Han deler den tidligere forsvarssjefens formaninger og er tydelig på hva han mener burde vært gjort.

– Vi burde trukket til oss luftvern, vi burde investert tidligere i langtrekkende presisjonsild og vi burde hatt en raskere personell opptrapping, sier forsvarssjefen.

– Beredskapen er på ingen måte god nok for meg, og må fortsettes å bygges.

Øverst på listen

Neste sommer blir det trolig Kristoffersen som legger frem sine råd til politikerne. Forsvarssjefen er likevel tilbakeholden på hva han mener politikerne må levere på.

– Statsministeren sier dette er den mest alvorlige situasjonen på mange tiår. Har du ressursene du trenger?

– Det er en debatt som jeg mener skal tas mellom forsvarssjef og de som bestemmer, og ikke en debatt som jeg skal gå ut i offentligheten å ta, sier Kristoffersen.

– Men øverst på min ønskeliste står maritime helikopter til kystvakten og fregattene. Det er det som haster mest.

Fra Sjøkrigsskolen i Bergen er beskjeden tydeligere:

– Gjør vi ikke noe nå, kan vi risikere å stå i en situasjon hvor vi ikke er i stand til å håndtere den sikkerhetspolitisk situasjonen i det hele tatt, sier orlogskaptein Strømmen.

Han mener at dersom styresmaktene for to år siden hadde gått for alternativ «A» ville Norge være bedre rustet.

– Det må komme mer penger på bordet, og det må komme nå. Organisasjonen er utarmet og mangler utholdenhet og overskudd til å håndtere nesten noe som helst utover ren fredsdrift, sier Strømmen.

Behov for nye vurderinger

Regjeringen har i årets budsjett styrket Forsvaret med tre milliarder kroner. Disse pengene kom før Forsvaret hevet beredskapen til det høyest nivået i moderne tid.

Men finansieringen av den økte beredskapen skal skje med omprioriteringer innenfor Forsvarets budsjetter.

– Vi er på etterskudd med en del ting, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Innfasing av nye kapasiteter tar tid og blir ofte dyrt. Vi ligger etter når det gjelder planene for modernisering og effektivisering og det er behov for å gjøre nye vurderinger nå når vi skal forberede en ny langtidsplan, sier han.