Forsvarer om hovedbeviset: – Ren spekulasjon

– For ham er dette livets kamp, begynner advokat Stian Bråstein.

Tirsdag skal han og kollega Stian Kristensen forsøke å korrigere bildet som aktoratet mandag tegnet av bevisene i den omfattende drapssaken.

Helt sentralt står sakens DNA-bevis. På strømpebuksa til Birgitte Tengs (17) er det funnet en DNA-profil som etter alt å dømme tilhører Vassbakk.

Mener aktor spekulerer

Selv nekter Vassbakk enhver befatning med drapet. Derfor blir det avgjørende for forsvarerne å vise at DNA-sporet kan ha havnet på strømpebuksa på andre måter.

– Det store spørsmålet er hvorvidt funnet av en kjønnsmarkør på Birgitte Tengs' strømpebukse gir bevismessig dekning for at Johny Vassbakk drepte henne, forklarer Bråstein.

Mandag opplyste påtalemyndigheten at de mener det er bevist at kjønnsmarkøren, som forsvarerne kaller DNA-beviset, er avsatt med en blod finger eller hånd.

– Det vil stå igjen som en ren spekulasjon. Det er ikke dekning for den påstanden, sier Bråstein.

Slik har han levd

Forsvarer Bråstein forteller at sakene Vassbakk var involvert i for over 20 år siden, har fått store konsekvenser for ham.

Det ene dreier seg om en hendelse der han overfalt en kvinne med en sykkelpumpe, noe som medførte at han ble kalt «Pumpe-Johny».

Den andre hendelsen gjelder et overfall der han forsøkte å kvele sin egen psykolog med en snor.

– Han kommer til å forklare seg om sin egen ungdomstid. Jeg går ikke nærmere inn på det, men jeg tillater meg å konstatere at han endte opp i en situasjon der det var et stigma rundt ham, sier Bråstein.

Her er alle dommene mot ham: Dette vet vi om Johny Vassbakk

Ifølge advokaten førte dette til at Vassbakk fikk en mindre vennekrets.

– Han viste også interesse for kvinneklær og sko. Det var ikke lett å gå i butikken og kjøpe dette, og han ble tatt for å stjele i nabolaget, sier Bråstein.

– Lett å peke ut

Forsvareren mener dette samlet sett gir et bakteppe som forteller om hvorfor Vassbakk har levd et tilbaketrukket liv.

Den tiltalte 52-åringen har imidlertid egen bolig og han har stått i jobb

– Han har levd i en situasjon med få vennskapsrelasjoner, og han har ikke følt seg vel i lokalmiljøet.

I sum mener forsvareren at dette blir en mann som det er «lett å peke ut».

– Han er en særing, en einstøing som finner glede i å kle seg i dameklær. Han blir også karakterisert som en voldsmann, sier Bråstein.

Han advarer sterkt retten mot å senke beviskravet for en domfellelse.

Ser likhet med fetterens sak

Bråstein viser også til etterforskningen i saken tidligere, som blant annet har gått utover Tengs' fetter.

Først fredag i forrige uke ble fetteren endelig renvasket for anklagene.

– Den mangelfulle etterforskningen og feilene som er gjort, har selvfølgelig ikke mistet sin betydning. Kanskje tvert imot. 27 år etterpå er det desto vanskeligere å rette opp. Det som den gang var sentrale bevis og observasjoner, blir nå anført å være av liten eller ingen relevans, sier forsvareren.

Det er betydelige likhetstrekk mellom fetterens sak og saken slik den står for retten i dag, sier mener Bråstein.

Han sier saken mot fetteren var bygget langs to hovedlinjer.

– Man hadde etterforskning og bevisførsel som tok sikte på å gjøre fetteren til gjenstand for et karakterdrap. Man fremhevet grenseoverskridende adferd. Han endte opp med å bli presentert som en avviker, som kan være i stand til å foreta en slik handling, sier han.

– Dette er en spekulasjon fra min side, men det var egnet til å senke terskelen for dommerne: «Han er en person som er i stand til». «Han høres ut som noen som kan være en gjerningsperson». Man tegner et bilde av en person som kan passe anklagen.

Med dette bakteppet blir påtalemyndighetens bevisførsel lettere å gå med på, mener han.

– Påtalemyndigheten hadde ett kronbevis, nemlig det som ble anført å være en detaljrik tilståelse. For øvrig var den understøttet av en rekke indisier. Dette mener vi har overføringsverdi til vår sak.

Bråstein avslutter med å slå fast:

– Påtalemyndigheten følger nå samme mal i saken mot Johny Vassbakk.