FORSVARET: Advokatkollegene Stian Kristensen (t.v.) og Stian Bråstein fra Adius advokater forsvarer drapstiltalte Johny Vassbakk (52). Foto: Frode Sunde / TV2
FORSVARET: Advokatkollegene Stian Kristensen (t.v.) og Stian Bråstein fra Adius advokater forsvarer drapstiltalte Johny Vassbakk (52). Foto: Frode Sunde / TV2
TENGS-SAKEN:

Forsvarer om hovedbeviset: – Ren spekulasjon

HAUGESUND (TV 2): Johny Vassbakk (52) er enkel å peke ut for politiet, mener forsvarerne hans. Nå går de til angrep på DNA-beviset, som de ikke mener er avsatt i en blodflekk.

– For ham er dette livets kamp, begynner advokat Stian Bråstein.

Tirsdag skal han og kollega Stian Kristensen forsøke å korrigere bildet som aktoratet mandag tegnet av bevisene i den omfattende drapssaken.

Helt sentralt står sakens DNA-bevis. På strømpebuksa til Birgitte Tengs (17) er det funnet en DNA-profil som etter alt å dømme tilhører Vassbakk.

I RETTEN: Advokat Stian Bråstein vil forsøke å så tvil om DNA-beviset. Foto: Frode Sunde / TV 2
I RETTEN: Advokat Stian Bråstein vil forsøke å så tvil om DNA-beviset. Foto: Frode Sunde / TV 2

Mener aktor spekulerer

Selv nekter Vassbakk enhver befatning med drapet. Derfor blir det avgjørende for forsvarerne å vise at DNA-sporet kan ha havnet på strømpebuksa på andre måter.

– Det store spørsmålet er hvorvidt funnet av en kjønnsmarkør på Birgitte Tengs' strømpebukse gir bevismessig dekning for at Johny Vassbakk drepte henne, forklarer Bråstein.

TILTALT: Johny Vassbakk forsvarer seg mot anklagene om at han drepte Birgitte Tengs (17) i 1995. Foto: Privat
TILTALT: Johny Vassbakk forsvarer seg mot anklagene om at han drepte Birgitte Tengs (17) i 1995. Foto: Privat

Mandag opplyste påtalemyndigheten at de mener det er bevist at kjønnsmarkøren, som forsvarerne kaller DNA-beviset, er avsatt med en blod finger eller hånd.

– Det vil stå igjen som en ren spekulasjon. Det er ikke dekning for den påstanden, sier Bråstein.

Slik har han levd

Forsvarer Bråstein forteller at sakene Vassbakk var involvert i for over 20 år siden, har fått store konsekvenser for ham.

Det ene dreier seg om en hendelse der han overfalt en kvinne med en sykkelpumpe, noe som medførte at han ble kalt «Pumpe-Johny».

Den andre hendelsen gjelder et overfall der han forsøkte å kvele sin egen psykolog med en snor.

– Han kommer til å forklare seg om sin egen ungdomstid. Jeg går ikke nærmere inn på det, men jeg tillater meg å konstatere at han endte opp i en situasjon der det var et stigma rundt ham, sier Bråstein.

Ifølge advokaten førte dette til at Vassbakk fikk en mindre vennekrets.

– Han viste også interesse for kvinneklær og sko. Det var ikke lett å gå i butikken og kjøpe dette, og han ble tatt for å stjele i nabolaget, sier Bråstein.

– Lett å peke ut

Forsvareren mener dette samlet sett gir et bakteppe som forteller om hvorfor Vassbakk har levd et tilbaketrukket liv.

Den tiltalte 52-åringen har imidlertid egen bolig og han har stått i jobb

– Han har levd i en situasjon med få vennskapsrelasjoner, og han har ikke følt seg vel i lokalmiljøet.

AVGJØR SAKEN: Bak disse dørene foregår den åtte uker lange rettssaken. Foto: Frode Sunde / TV 2
AVGJØR SAKEN: Bak disse dørene foregår den åtte uker lange rettssaken. Foto: Frode Sunde / TV 2

I sum mener forsvareren at dette blir en mann som det er «lett å peke ut».

– Han er en særing, en einstøing som finner glede i å kle seg i dameklær. Han blir også karakterisert som en voldsmann, sier Bråstein.

Han advarer sterkt retten mot å senke beviskravet for en domfellelse.

Ser likhet med fetterens sak

Bråstein viser også til etterforskningen i saken tidligere, som blant annet har gått utover Tengs' fetter.

Først fredag i forrige uke ble fetteren endelig renvasket for anklagene.

– Den mangelfulle etterforskningen og feilene som er gjort, har selvfølgelig ikke mistet sin betydning. Kanskje tvert imot. 27 år etterpå er det desto vanskeligere å rette opp. Det som den gang var sentrale bevis og observasjoner, blir nå anført å være av liten eller ingen relevans, sier forsvareren.

Det er betydelige likhetstrekk mellom fetterens sak og saken slik den står for retten i dag, sier mener Bråstein.

Han sier saken mot fetteren var bygget langs to hovedlinjer.

– Man hadde etterforskning og bevisførsel som tok sikte på å gjøre fetteren til gjenstand for et karakterdrap. Man fremhevet grenseoverskridende adferd. Han endte opp med å bli presentert som en avviker, som kan være i stand til å foreta en slik handling, sier han.

– Dette er en spekulasjon fra min side, men det var egnet til å senke terskelen for dommerne: «Han er en person som er i stand til». «Han høres ut som noen som kan være en gjerningsperson». Man tegner et bilde av en person som kan passe anklagen.

Dette er Birgitte Tengs-saken

* 17 år gamle Birgitte Tengs ble drept på Karmøy 6. mai 1995. Hun var blitt tatt kvelertak på og blitt utsatt for massiv vold mot hodet. Ifølge obduksjonen døde jenta av hodeskadene hun var påført.

* Drapsofferets fetter ble to år etterpå pågrepet og senere tiltalt for drapet. Han ble dømt i Karmsund herredsrett (tingretten), men frikjent for straff i Gulating lagmannsrett i 1998. I en sivil straffesak ble han dagen etter frifinnelsen kjent skyldig og dømt til å betale erstatning til Birgitte Tengs' foreldre.

* 1. september i fjor pågrep politiet Johnny Vassbakk (52) på Haugalandet og siktet ham for drapet på Birgitte. Vassbakk siktes også for drapet på Tina Jørgensen i Stavanger i 2000. Denne siste siktelsen frafaller politiet 31. oktober i år.

* Nye undersøkelser av DNA-materiale i den 27 år gamle saken peker mot 52-åringen.

* 17. oktober i år offentliggjøres tiltalen mot Vassbakk. Den er tatt ut av statsadvokat Nina Grande og lyder på drap etter den gamle straffeloven av 1902, og at det foreligger skjerpende omstendigheter. De skjerpende omstendighetene er foruten den massive volden offeret ble utsatt for, også en voldtekt.

* 4. november frifinner Agder lagmannsrett fetteren til Birgitte Tengs i erstatningssaken.

* Rettssaken mot Vassbakk startet i Haugaland og Sunnhordland tingrett i Haugesund mandag 7. november.

* Det er satt av åtte uker til rettssaken.

* Den tiltalte 52-åringen har hele tiden opprettholdt at han nekter straffskyld.

Kilde: NTB / TV 2

Med dette bakteppet blir påtalemyndighetens bevisførsel lettere å gå med på, mener han.

– Påtalemyndigheten hadde ett kronbevis, nemlig det som ble anført å være en detaljrik tilståelse. For øvrig var den understøttet av en rekke indisier. Dette mener vi har overføringsverdi til vår sak.

Bråstein avslutter med å slå fast:

– Påtalemyndigheten følger nå samme mal i saken mot Johny Vassbakk.