Forskere: Derfor må vi skrote doen

Forskere mener nå at vi er på overtid med å kvitte oss med vannklosettet, av hensyn til helse, miljø, klimaendringer, vannforsyning og matsikkerhet i store deler av verden.

– Ja, dette er noe vi har tenkt en stund. Tiden er absolutt moden for å ta diskusjonen om klosettløsning. Og det gjelder store deler av verden. Det vil redusere bruken av vann, det vil sikre næringsstoffer, og man blir bedre skjermet for klimaendringer og naturkatastrofer og spredning av sykdommer.

Det sier Arve Heistad. Han er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU), og har ledet prosjektet med å bygge alternativet til det tradisjonelle vannklosettet.

Det han forteller om hvilke nyttige stoffer og ressurser vi i dag blander med rent drikkevann og spyler ut i fjordene våre, vil overraske.

– Vi slipper fra oss 200 liter avløpsvann, hver dag, hver person, hele året. Den samme avløpsmengden kan vi ta hånd om lokalt, og vi kan redusere vannforbruket til ned mot 70 liter per person.

Vannklosettet dreper fjorden

Avløpsvannet inneholder store verdier, som med eksisterende teknologi kan trekkes ut og få stor betydning for både industri, medisin, og matforsyning.

– Teoretisk sett vil det avløpsvannet du slipper fra deg i dag, inneholde nok næringsstoffer til å brødfø deg selv, sier professor Heistad.

I stedet bruker vi i dag om lag seks liter rent drikkevann hver gang vi skyller avføring og urin ut i avløpssystemet, og ut i havet. Oslofjorden er døende, fisken forsvinner. Bare seig, slimete algemasse overlever.

Problemet er at mengden nitrogen har fortrengt det livsnødvendige oksygenet. Nitrogen, som kommer fra vannklosettene.

I mai 2022 sendte Miljødirektoratet ut krav om rensing av nitrogen i avløpsvannet i alle kommuner som har avløp som ender i Oslofjorden. Det vil i praksis si hele Østerdalen, Gudbrandsdalen og Hallingdal.

Kostnaden vil anslagsvis ende på 55 milliarder kroner. Regningen blir sendt til kommunens innbyggere i form av kommunale avgifter.

– 90 prosent av nitrogenet kommer fra urin. Hver nordmann slipper ut rundt 1,5 liter urin hver eneste dag. Det mest radikale grepet for å unngå nitrogenutslipp, vil være å fange opp urin ved kilden. Da hadde vi vært i mål med nitrogenrensekravet, sier professor Arve Heistad ved NMBU.

Drivstoff og fiskefôr

Det er nettopp dette de har gjort ved universitet en drøy halvtimes kjøring sør for Oslo.

Toalettene i 42 av studentboligene er knyttet til et anlegg som er lukket. Avløpet forlater aldri universitetsområdet. Med vakuum trekkes avløp fra vask, dusj og toalett gjennom fire centimeter brede rør til et anlegg som gjør nytte av ressursene som avløpet inneholder.

Den åpenbare ressursen er biogass, som kan brukes som drivstoff.

Med uv-filtrering renses massen for bakterier, virus rester av medisin. Produktet man får ut av det, er rikt på nitrogen, fosfor og kalium. Stoffer som har en rekke bruksområder.

Førsteamanuensis Melesse Eshetu Moges overvåker prosessene som gjør at de kan trekke ut nyttestoffene av det som kommer fra studentenes bad.

Sensorer, tekstil og medisin

– Dette er tørket fosfor, et svært effektiv gjødsel. Ved å foredle biogass kan vi produsere sulfat, som også kan brukes som en verdifull kjemikalie i industrien. Det kan bli brukt i produksjon av sensorer, men også i tekstilindustrien og i mange andre produksjonsprosesser, forteller Moges.

– Vi kan også bruke dette til fiskefôr, eller vi kan produsere hydrogengass, eller finkjemikalier og medisiner, tilføyer Heistad.

Et av produktene er en klar og luktfri veske de bare kaller supergjødsel. Dette bruker de til å dyrke mat i det store drivhuset på universitetsområdet. Her dyrkes salater, agurker og tomater.

– Her forsyner studentene seg, de samme som har levert råvarene til dette anlegget. Da begynner det å bli rimelig sirkulært, sier en fornøyd professor Arve Heistad.

Det er slett ikke nytt at menneskelig avfall brukes til å gi næring til dyrking av mat til mennesker.

Idéen oppstod i Paris på slutten av 1700-tallet. Det handlet om gjenvinning, i tråd med nyttefilosofi, utilitarisme. Målet var å omgjøre avfall til ressurser.

Denne praksisen spredte seg utover i Europa og til Norge.

De første lassene med avføring ble fraktet ut av byene med hest og kjerre, og etter hvert skaffet Kristiania Renholdsverk 42 spesialbygde jernbanevogner som forsynte bøndene i Akershus med 32.000 tonn gjødsel i året 1900.

Advarte på 30-tallet

Men så, på begynnelsen av 1900-tallet, ble vannklosettet introdusert. De aller første moderne toalettene ble patentert allerede i 1775, men fikk sin utbredelse i Norge først fra 1920-tallet.

Allerede da så man det synlige resultatet. Flere av sjøbadene i indre Oslofjord måtte stenge på grunn av kloakkforurensing.

På 1930-tallet ga vannverkssjefen i Oslo, Ove Owe, uttrykk for irritasjon om at dette var sløsing med en viktig ressurs. Han mente at dette måtte kunne gå an å utnytte på en bedre måte.

Og nå, et århundre etter at vannklosettet ble allment i Norge, tar flere til orde for at man må skifte ut toaletter som slipper avfall til rør og til havet, med lukkede systemer der ressursen blir utnyttet.

– Dette kan gradvis avlaste eksisterende rørsystemer i en by. Man kan ta en boligblokk eller et kvartal, og så kildesortere du avløpet akkurat der.

– Man kan rense vannet fra vaskemaskin og dusj, og bruke det til vanning av grønnsaker i hagen eller på taket, til bilvask eller vaskemaskin. Da har du redusert vannforbruket ned mot 70 liter per person per døgn, sier han.

Allerede en realitet

– Men er dette virkelig mulig å overføre til større byområder?

– Ja, det er allerede gjort. En bydel i Helsingborg der det bor to tusen mennesker, har de gjennomført dette. Også i bydelen Snek i Zagreb og i den belgiske byen Gent i stor skala. dette er ingen fantasi, det er en realitet, sier Arve Heistad.

Han vedgår at dette systemet i kroner er kostbart, og at dette kan ha vært et hinder for at utviklingen ikke har kommet lenger. Samtidig peker han på at regnestykket er litt mer komplisert enn krone for krone.

En side av det er at klimaendringer har gjort dagens avløpssystem underdimensjonert når styrtregnet kommer. Det sirkulære systemet er helt lukket, og vil hindre overvann og forurensing.

Verdien av en ren fjord

Å skulle bygge om avløpssystemene i Norge slik at det er dimensjonert for avløpsmengden i dag, er anslått til å koste over 300 milliarder kroner og ta 150 år.

Professor Arve Heistad peker også på forhold som ikke kan måles i kroner og øre.

– Ikke alle får tak i gjødsel, for eksempel etter naturkatastrofer eller som følge av krig. Da kan dette være viktig for å opprettholde matproduksjonen lokalt. Det handler om samfunnssikkerhet og beredskap. Og hva er egentlig verdien av å ha en ren og levende Oslofjord for generasjonene som kommer? spør professor Heistad.