UKULTUR: Mange russ opplever å bli mobbet og utestengt i en tid som skal handle om å feire fullført skolegang. Foto: Berit Keilen
UKULTUR: Mange russ opplever å bli mobbet og utestengt i en tid som skal handle om å feire fullført skolegang. Foto: Berit Keilen

Foreldreopprør mot russekulturen: – De lager lister der navngitte elever skal utsettes for krenkelser

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Terrorlister, svartelister og stygge utvelgelsesprosesser begynner allerede på ungdomsskolen. Nå engasjerer foreldre over hele landet seg mot en ukultur.

Etter to år med pandemi kan russen endelig ha en normal russefeiring. Dette skal være en tid fylt med glede, men flere unge opplever denne tiden som vanskelig.

Flere mener at feiringen i økende grad har blitt preget av grupperinger, flere ungdommer opplever utenforskap og mobbing i tiden før og under selve markeringen.

Dette får mange foreldre til å reagere.

Begynner å planlegge på ungdomsskolen

Henrikke Bugdø-Aarseth fra Viken fylkeskommune er prosjektleder for det fem år gamle pilotprosjektet: «En mer inkluderende russetid», hvor hun har vært tett på russen i Viken.

Hun beskriver en ukultur som ofte starter i slutten av ungdomsskolen og som fortsetter igjennom videregående skole.

Pilotprosjektet ble startet etter tilbakemeldinger fra unge som opplever å bli utestengt og svartelistet fra russefeiringen.

EN MER INKLUDERENDE RUSSETID: Elev-, lærling, og mobbeombud Henrikke Bugdø-Aarseth ønsker at alle ungdommer skal ha en trygg og god hverdag på skolen og på fritiden. Foto: Go morgen Norge
EN MER INKLUDERENDE RUSSETID: Elev-, lærling, og mobbeombud Henrikke Bugdø-Aarseth ønsker at alle ungdommer skal ha en trygg og god hverdag på skolen og på fritiden. Foto: Go morgen Norge

– Ungdommene setter i gang med egne utvelgelsesprosesser allerede på ungdomskolen, forteller Bugdø-Aarseth til God morgen Norge.

Karianne Stordal er en av mange foreldre som reagerer på dagens russetid. Hun var kollega til en russe-forelder som beskrev den tidlige utvelgelsesprosedyren som fører til et langvarig press blant elever.

– Dette skjedde omtrent med det samme elevene hadde begynt på videregående. Jentene som skulle danne en russebuss stilte seg opp i ring for å stemme på hvem som skulle få være med.

På det tidspunktet gikk hennes egen datter fortsatt på ungdomsskolen.

– Én og én måtte stå i ringen og ble stemt inn eller ut med tommel opp og tommel ned.

Dette skapte reaksjoner hos Stordal, som ikke ønsker at hennes eller andre barn skal oppleve noe lignende.

REAGERTE: Karianne Stordal reagerte da hun hørte om russens utvelgelsesprosesser. Nå har hun opprettet en gruppe på Facebook for foreldre som deler samme bekymringer. Foto: Privat
REAGERTE: Karianne Stordal reagerte da hun hørte om russens utvelgelsesprosesser. Nå har hun opprettet en gruppe på Facebook for foreldre som deler samme bekymringer. Foto: Privat

Stordal engasjerte seg i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), hvor hun begynte å jobbe med saken.

– En slik utvelgelse fører til et konstant press for mange elever gjennom hele den videregående utdannelsen, hvor enkelte elever må jobbe for å få innpass i en gruppe.

Henrikke Bugdø-Aarseth forklarer et press som bygges opp av frykt for å bli utestengt. Hun sier videre at det blir opprettet lister som går utover utestående elever. Såkalte terror- og svartelister.

– Terrorlister og svartelister er en offentligjort oversikt over navngitte enkelt-elever som skal utsettes for krenkelser eller som er «ikke-personer» som man ikke skal være sosiale med. Om man havner på en slik liste kan man risikere å bli utestengt, dyttet i sjøen eller få mat kastet etter seg.

Et foreldreopprør

Da Stordal ble en del av FAU, forsto hun at det var mange foreldre som delte hennes bekymringer. Da tok hun grep og opprettet Facebook-gruppen «Russeforeldre på 2020-tallet».

FACEBOOK: «Russeforeldre på 2020-tallet» er en gruppe for foreldre som deler ulike erfaringer ved dagens russetid. Foto: Facebook
FACEBOOK: «Russeforeldre på 2020-tallet» er en gruppe for foreldre som deler ulike erfaringer ved dagens russetid. Foto: Facebook

Gruppen ønsker å skape engasjement rundt tidlig planlegging og konsekvensene av russetiden.

– Det viktigste er at foreldrene tar grep. Man må snakke med barna sine.

Nå har initiativet blitt landsdekkende, og stadig flere deler hjerteskjærende historier innad i gruppen om fortvilelse og utenforskap i forbindelse med russeplanleggingen.

Henrikke Bugdø-Aarseth mener at russetiden har endret seg mye fra da foreldregenerasjonen var russ.

– Jeg har pratet med mange som gledet seg til russetiden, men så er det flere som sitter igjen med et ønske om endringer, da de opplevde mer pengebruk og grupperinger enn forventet, forteller hun og fortsetter:

– Å gå rundt å være redd for å havne på en liste og bli utestengt er ikke greit. Det er de voksne sitt ansvar.

Hun tror at mange ikke er klar over dagens prosedyrer og oppfordrer skolene og kunnskapsministeren til å ta tak.

– Etter å ha jobbet med dette i tre års tid har jeg hørt mye, nylig hørte jeg om foreldre som organiserer egne sosiale liv rundt russen og gruppene. Det er mange foreldre bistår med å arrangere store fester og det er bra, men da burde de passe på at alle får bli en del av arrangementene.

Nulltoleranse mot terror og svartelister

Hallvard Søgård Landheim fra russens hovedstyre er russepresident ved Sandvika videregående skole i år. Han er også opptatt av at russetiden skal være en positiv opplevelse for hans medelever.

RUSSEPRESIDENT: Hallvard Søgård Landheim vil inkludere alle i årets russefeiring og har satt en nulltoleranse mot terror og svartelister. Foto: God morgen Norge
RUSSEPRESIDENT: Hallvard Søgård Landheim vil inkludere alle i årets russefeiring og har satt en nulltoleranse mot terror og svartelister. Foto: God morgen Norge

– I år har vi satt en nulltoleranse mot terror og svartelister. Fokuset er rettet mot positivitet blant russen. Vi skal gi tilbake til samfunnet rundt oss, og også bidra med positivitet innad i grupper, også for første og andre klassingene. Vi skal ha arrangementer for alle og også en egen russeknute som handler om å utøve gode gjerninger, sier Hallvard og fortsetter;

– Det vil alltid finnes grupperinger og noen som er utenfor, men vi må passe på at alle får bli med på feiringen. Vi må også fokusere på å ikke danne disse gruppene så tidlig.

Karianne og Henrikke understreker at de ikke er imot russefeiringen. De mener at ungdommen selv må få være med på og bestemme hvordan de vil markere endt skolegang. Det er ikke de siste ukene av VGS som er problemet, men at det starter allerede på ungdomsskolen, som fører til at mange må leve med følelsen av utenforskap. Noe som kan være skadelig for et ungt liv.

26. april kl. 18-19 arrangeres det et stort, digitalt møte for alle foreldre med ungdom i 10. klasse og på videregående skole. Mer info på Facebook-siden til Ombudet for barn og unge i Viken og på viken.no