Forbrukerøkonom med klar beskjed: – Forbruket må ned

Torsdag hevet Norges bank styringsrenten fra 2,25 prosent til 2,5 prosent.

I forkant var det knyttet stor spenning til om renten nok en gang skulle heves med 0,5 prosentpoeng.

– Jeg er glad for at det ble en litt roligere heving nå. Det er mange som begynner å bli bekymret, sier Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand.

Må justere forbruket

Tvetenstrand omtaler Norges bank som «kanskje den mest muskelsterke sentralbanken» i verden.

– Det er så mange som har flytende rente på boliglånet sitt. Når de justerer renten opp eller ned, slår det rett ut på hvor mye penger du kan bruke hver måned. Når renten settes opp, blir boliglånet dyrere og vi får mindre å bruke på varer og tjenester, sier forbrukerøkonomen.

Renteoppgangen fra september har ikke slått inn på boliglånene ennå. Dersom du har boliglån, vil renteheving først merkes i midten eller slutten av november, avhengig av når lånet ditt trekkes.

– Derfor var det en liten lettelse at det ikke ble en dobbel renteheving. Nå kan vi se hvordan dette faktisk vil påvirke forbrukerne, og hvordan det slår ut å lommeboken vår, sier Tvetenstrand.

– Kraftigste rentehevingen i moderne tid

– Med denne renteøkningen ønsker trolig Norges Bank å se hvordan renteøkningene omsider påvirker husholdningene, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske bank.

Hun viser til at renten har økt med 2,5 prosentpoeng siden september i fjor, som er den kraftigste renteøkningen siden 1998.

– Dette er den kraftigste renteoppgangen vi er vitne til i moderne tid. Har du ikke merket renteøkningene allerede, vil du etter all sannsynlighet gjøre det nå, sier hun.

For å håndtere rentehevingene, har Olsen et klar budskap:

– For å håndtere dette må forbruket ned for de aller fleste. Litt kjedelig svar, men å få full oversikt over egen økonomi er essensielt nå – det er mitt viktigste råd i disse tider, sier hun.

– Bør gå mer forsiktig frem

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske bank ble ikke overrasket over dagens renteheving.

– Norges bank erkjenner at inflasjonen nok en gang har vært høyere enn ventet, og samtidig er arbeidsmarkedet fortsatt stramt, med lav arbeidsledighet og mange ledige jobber. Dette taler for en kraftigere tilstramming av pengepolitikken, sier han.

På den andre siden viser Norges bank til at det er klare tegn til en vekstavmatning, samtidig som råvare- og fraktprisene har falt.

– I kombinasjon med det faktum at rentene er økt mye på relativt kort tid, og at renten nå er høyere enn det banken anser som et nøytralt rentenivå, taler dette for at man nå går mer forsiktig frem i rentesettingen, sier Jullum.

Kjersti Haugland, som er sjeføkonom i DNB markets, viser også til at det er tegn til nedkjøling i deler av økonomien.

– Renta har også økt mye på kort tid, og nådd et innstrammende nivå, noe som taler for å gå mer gradvis fram. De legger nå mer vekt på risikoen for å gå for hardt til verks med nedkjølingsjobben, enn risikoen for å «havne bakpå» i rentesettingen ved å undervurdere behovet for innstramning, sier Haugland.

Norges bank vurderer at renten skal videre opp i desember.

– I september indikerte de at rentetoppen i Norge vil nås i mars på 3 prosent, og det er ingen nye signaler knyttet til dette i dagens pressemelding, sier sjeføkonomen.