KUTT: Mediehuset Schibsted har besluttet å kutte kostnader på 500 millioner kroner, og Telenor skal kutte flere hundre stillinger. Foto: Erik Edland / TV 2
KUTT: Mediehuset Schibsted har besluttet å kutte kostnader på 500 millioner kroner, og Telenor skal kutte flere hundre stillinger. Foto: Erik Edland / TV 2
NEDBEMANNINGSBØLGE:

– Forbauset over at det ikke har kommet før

Tirsdag har flere store norske bedrifter varslet om kostnadskutt og nedbemanning. Økonomiprofessor tror det kan skape en «domino-effekt» og føre til flere oppsigelser.

– Det er en utvikling vi har sett det siste året, der den økonomiske veksten er blitt mindre, og i enkelte land til og med er negativ.

Det sier professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, Ola Honningdal Grytten.

Til tross for historisk lav arbeidsledighet, og høy fart i økonomien varslet Norges Bank ved rentemøtet forrige uke at de nå hadde flere indikatorer på et omslag i økonomien.

Det kan det se ut til at slår inn for fullt nå.

Tirsdag har flere norske bedrifter meldt om nedbemanning av hundrevis av ansatte for å spare kostnader.

ETTERSPØRSELSFALL: – Om mange nok nedbemanner, kan kjøpekraften falle på grunn av økt arbeidsledighet, da kan enda flere miste jobben, sier Ola Honningdal Grytten. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2
ETTERSPØRSELSFALL: – Om mange nok nedbemanner, kan kjøpekraften falle på grunn av økt arbeidsledighet, da kan enda flere miste jobben, sier Ola Honningdal Grytten. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

Flere nedbemanner nå

Telegiganten Telenor meldte at selskapet skal kvitte seg med 200 ansatte, og Postnord varslet om kutt av 265 årsverk.

Samtidig meldte mediebedriften Schibsted, som eier blant annet VG, Aftenposten og Finn.no, at de skal kutte en halv milliard i kostnader over de neste to årene. Schibsted skrev i en pressemelding at det foreløpig ikke er planlagt storskala nedbemanning, men selskapet kan ikke garantere at kuttene ikke går utover de ansatte.

– Oppsigelser og økt arbeidsledighet har vært varslet en tid og jeg er i grunn forbauset over at det ikke har kommet før, sier Grytten.

MEDIEHUS: Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted, måtte tirsdag meddele at selskapet skal kutte kraftig i kostnadene de neste par årene. Foto: Foto: Rune Blekken
MEDIEHUS: Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted, måtte tirsdag meddele at selskapet skal kutte kraftig i kostnadene de neste par årene. Foto: Foto: Rune Blekken

De siste oppdaterte tallene fra Nav viser at ledigheten var på 1,6 prosent i desember. Både Norges Bank og regjeringen har i sine prognoser for 2023 lagt til grunn at arbeidsledigheten skal noe opp.

Men økonomer TV 2 pratet med i desember advarte mot at arbeidsledigheten kan bli høyere enn det som er ventet.

– Når arbeidsledigheten først øker, så øker den ikke bare litt, da øker den typisk ganske kraftig, sa Olav Chen i Storebrand.

Andre kan følge etter

Grytten tror også det kan være en fare for en «domino-effekt» blant selskapene. At dersom noen selskaper starter å nedbemanne så kan andre følge etter.

– Om mange nok nedbemanner, kan kjøpekraften falle på grunn av økt arbeidsledighet, da kan enda flere miste jobben, sier Grytten og legger til:

– I tillegg kan man ikke utelukke at andre vil følge etter i nedbemanning fordi de frykter at deres produksjon skal bli for kostbar i konkurranse med andre som nedbemanner.

Også i USA og andre deler av verden har flere selskaper satt i gang store nedbemanningsprosesser. Google har varslet at de skal si opp 12.000 ansatte, strømmetjenesten Spotify skal kutte seks prosent av arbeidsstokken og netthandelsgiganten Amazon skal kvitte seg med 17.000 ansatte.

Økonomiprofessoren mener de kraftige nedbemanningene i USA skyldes høye kostnader og renter, og etter hvert fallende etterspørsel som et resultat av det.

– I USA er man raske til å spare arbeidskostnader, i Norge vegrer man seg langt mer for å si opp folk, sier Grytten.

LO frykter fortsettelsen

– Vi er veldig bekymret for det. Vi har på en måte ventet på at dette skulle begynne å skje, men vi har ikke sett så mye av det i tallene ennå, sier LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad.

RENTESJOKK: Sjeføkonomen i LO har flere ganger kritisert Norges Banks kraftige rentehevinger. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
RENTESJOKK: Sjeføkonomen i LO har flere ganger kritisert Norges Banks kraftige rentehevinger. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Bjørnstad mener den kraftige innstrammingen av økonomien til husholdningene, økte strømkostnadene for næringslivet og den kraftige renteoppgangen taler for at ledigheten skal stige.

– Jeg tror det er helt reelle markedsvurderinger og etterspørselsfall som ligger bak, sier Bjørnstad.

Sjeføkonomen har flere ganger tatt til ordet for at Norges Banks kraftige rentehevinger er for aggressive og unødvendige.

– Har Norges Bank og myndighetene undervurdert hvor mye arbeidsledigheten kan gå opp?

– Ja, personlig tror jeg de har undervurdert det. Så har jeg respekt for at det å lage prognoser er risikosport, sier Bjørnstad.

Utsatte bransjer

Grytten mener det er noen bransjer som er mer utsatte enn andre i en situasjon der blant annet strømprisene er høye, og rentene har steget mye.

– Typisk bygg og anlegg, samt ikt-bedrifter (informasjons- kommunikasjonsteknologibedrifter) og reiseliv, samt deler av detaljhandel som ikke selger nødvendighetsprodukter, sier Grytten om særlige utsatte bransjer.

Over hele verden har økonomer varslet at vi kan være på vei inn i en resesjon, altså en kraftig økonomisk nedtur, på grunn av blant annet den skyhøye inflasjonen.

– For noen land kan vi nok komme til å se resesjon, Norge er imidlertid mindre utsatt for det enn mange andre, siden energisektoren er stor og energiprisene høye, mener Grytten.