Før Maren (29) døde, lovet Kjetil datteren én viktig ting

16. juni 2023, en varm og solrik sommerdag i hovedstaden, sovnet Maren Walvik Johnsen stille inn med sine nærmeste rundt seg.

– Hun var opptatt av å fortelle oss at hvis hun først skulle dø, så håpet hun at det skulle gå fort. Det gjorde det også, forteller pappa Kjetil Johnsen.

Maren, som var full av drømmer, fremtidsplaner og livsglede, ble bare 29 år. En feiltolket celleprøve gjorde at livmorhalskreften ikke ble oppdaget før det var for sent.

Da hun fortalte sin historie i TV 2-programmet «Norge bak fasaden», skapte hun et enormt engasjement. Før hun døde, lovet Kjetil å fortsette og videreformidle datterens viktige budskap.

– Hun hadde et veldig stort engasjement for saken sin og var veldig opptatt av det helt til det siste; at vi måtte fortsette å snakke hennes sak. Det er det som gjør at jeg kommer hit i dag, for det er ganske tøft å sitte her, sier han åpenhjertig til God morgen Norge.

Forrige gang Kjetil gjestet programmet i januar hadde han datteren sin ved siden av seg. De begge var full av mot og kjærlighet.

– Nå er ikke hun her, hvert fall ikke fysisk, men jeg føler at hun er her og heier litt på meg akkurat nå.

«Heldig»

Kjetil har nettopp lagt bak seg en tøff helg. Fredag hadde Marens nærmeste en urnenedsettelse på Tromøya utenfor Arendal. Stedet hvor Maren vokste opp og elsket. Søndag flyttet hans yngste datter til Spania, hvor hun skal satse på sin lysende håndballkarriere.

– Det har vært mye følelser denne helgen. Jeg gruet meg til urnenedsettelsen, for jeg visste ikke hvordan jeg ville reagere og hvordan det skulle bli, men det gikk fint. Vi fikk en stund for oss selv og vi lot alvoret synke inn. Det føltes «endelig», for det er så fysisk og bokstavelig, sier han og fortsetter:

– Likevel kjenner jeg på en glede over at vi fikk ha Maren i livet vårt i 29 år. Det er den følelsen som er den viktigste og som overskygger det aller meste heldigvis.

Denne tankegangen sto også sterkt hos Maren, for da 29-åringen fikk i oppgave å designe et armbånd for Kreftkompasset, valgte hun ordet «heldig». Pappa Kjetil forteller at datteren tidlig i sykdomsforløpet sa at hun ikke ville ha byttet bort livet sitt med noen andre.

– Med det mente hun at hun var heldig som hadde fått livet i gave. Hun satt veldig pris på at hun hadde 29 fine år, hun hadde opplevd mye og lært seg å sette pris på det.

Marens takknemlighet har vært en trøst og en støtte for familien i sorgprosessen. I dag bærer de alle hver sitt armbånd for å bli påminnet at de må bruke livet, og tiden, så godt de kan.

– Hun gjorde det på mange måter lett for oss å være pårørende fordi hun var så opptatt av at vi skulle fokusere på at vi faktisk er totalt sett heldige, selv om situasjonen naturligvis er forferdelig. Så det har vi tatt med oss videre – både før, i bisettelsen og etterpå.

Lar ikke sinne ta overhånd

Selv om Kjetil er opptatt av å tenke positivt, legger han ikke skjul på at han har følt på både sinne og en urettferdighet det siste halvannet året. Han har dager hvor han er lei seg og gråter masse. Han har perioder i løpet av en dag hvor savnet, og sorgen skylder over han uten forvarsel.

For datterens bortgang kunne tross alt trolig vært unngått. Maren fulgte anbefalingene og sjekket seg jevnlig. Likevel måtte hun bøte med livet.

– Noen har tolket den prøven feil, og det er klart at da blir man sint, særlig når det får så store konsekvenser. Men jeg har valgt at verken sorgen, savnet eller sinne skal overskygge livet mitt, for det kommer ikke noe godt ut av.

Overveldende støtte

Som daglig leder i Novemberfilm, som blant annet står bak «Norge bak fasaden», lever Kjetil av å fortelle historier fra virkeligheten. Plutselig var kameralinsen vendt mot han og familien.

– For meg har det vært en slags terapi, for vi fikk snakke høyt om det. Det har vært veldig fint for hele familien, og det har også gjort det lettere for venner og kolleger å forholde seg til oss.

Han forteller at det å kjenne på den utrolige støtten har hjulpet familien.

– Jeg veldig glad for at vi gikk ut og var så åpne – ikke bare fordi at saken fikk oppmerksomhet og flere sjekket seg og ble mer opptatt av egen helse, men også fordi vi da har kunnet kjenne på en direkte støtte, sier han og legger til:

– Jeg vil gjerne takke alle som har sendt gode og hyggelige meldinger, som har tatt kontakt med oss på gata, som har ringt oss. Det har vært helt fantastisk og uten den støtten hadde jeg nok ikke sittet her, i et TV-studio, i dag.

– Hva har du lært av Maren?

– Jeg har lært forferdelig mye av henne. Jeg har først og fremst lært at livet er en gave som vi har fått, som vi må foredle etter aller beste evne. Når det er slutt, så er det slutt og da er det for sent, avslutter Kjetil.