Føler seg presset til å sende nybakte foreldre hjem: – Sier alltid unnskyld

For 2,5 år siden flyttet spesialsykepleieren Malena Chronholm Bøyesen fra Sverige til Norge, sammen med sin kone.

Hun har lang erfaring innen barne- og ungdomspsykiatrien, men i voksen alder bestemte hun seg for å etterutdanne seg som jordmor.

Nå er Chronholm Bøyesen bare uker unna å kunne bekle seg tittelen, men etter å ha jobbet på barselhotellet på Ullevål i et par år, har hun allerede fått erfare at dette er et svært tøft yrke.

– Føles som et svik

Man hører ofte historier fra de som har født om overarbeidede og svært hardt pressede jordmødre, som igjen har ført til mangelfull oppfølging.

TV 2 har i flere saker fortalt om et gryende barselopprør, og et fagmiljø som frykter at situasjonen skal bli verre i årene som kommer.

Nå ønsker den kommende jordmoren å fortelle hvordan dette egentlig oppleves for dem.

– Vi lærer at jordmoryrket er å gi omsorg som en essensiell del av faget, men det kan være langt mellom liv og lære i en travel hverdag, sier Chronholm Bøyesen til TV 2.

Den kommende jordmoren forteller at hun ofte føler seg presset til å sende foreldre hjem før de selv ønsker.

Det opplever hun som et svik.

– Det føles som et svik mot mine grunnverdier som både menneske og helsepersonell, sier hun og legger til:

– Man svikter også individet. Jeg sier alltid «unnskyld», men så er det jo ikke jeg som sitter på ansvaret for at de må sendes hjem.

Krevende beskjed

Hovedproblemet, slik Chronholm Bøyesen opplever det, er at grunnbemanningen er alt for lav. Hun mener fødsels- og barselomsorgen bør bemannes som en akuttavdeling.

– Fødsler er uforutsigbare, skjer hele døgnet og hele året, uavhengig av helger og ferier, sier hun og legger til:

– Vi er alltid bemannet ut i fra et «best case-scenario». I blant har vi ikke så mange familier på avdelingen og da har vi god tid til å sette oss ned å prate og veilede. Andre ganger er det fullt kjør og umulig å gjøre det som skal gjøres innenfor arbeidsdagen.

Men siden bemanningen ikke er forberedt på et «worst case-scenario», sier jordmorstudenten at foreldrene får ulik oppfølging avhengig av når på året de føder.

– I de periodene det er travelt opplever jeg å måtte sende hjem familier tidligere enn de selv ønsker.

Ikke kjent med problemet

Chronholm Bøyesen sier det er vanskelig å være uberørt av å måtte gi en sånn beskjed.

– Jeg ser jo at det rammer individet.

Seksjonsleder i Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Elin Sommer, Landsend sier til TV 2 at de ikke er kjent med at deres brukere blir presset til å reise hjem lenge før de burde.

– Vi har heller ikke mottatt pasientklager av samme årsak. Fødeavdelingen har en velfungerende barselpoliklinikk som ivaretar kvinner og barn etter utskrivelse i de tilfeller hvor primærhelsetjenesten ikke kan tilby oppfølging, sier Sommer Landsend.

– Ofrer å gå på do

Fordi jordmoren ser at pasientene blir ofre for et system som ifølge Chronholm Bøyesen ikke fungerer optimalt, strekker hun og kollegaene seg ofte langt for å gjøre en så god jobb som mulig.

– Vi ofrer å gå på do, vi ofrer lunsjpauser. Men hvis jeg ikke tar meg tid til å gi noen ammehjelp, vet jeg at det kan få konsekvenser for babyen senere.

Og takknemligheten de får tilbake fra foreldrene, gjør sterkt inntrykk.

– Jeg føler på en skyldfølelse for at takknemligheten for det lille de får, er så stor. Jeg sitter med en følelse av at det jeg gjør, ikke er tilstrekkelig.

– Vi ser isberget

Det gjør at Chronholm Bøyesen ofte sitter med en dårlig samvittighet.

– Vi er mange kollegaer som føler det samme, og det kan hjelpe å snakke med dem. Men det leder ikke alltid til en forandring.

Nettopp derfor ønsker den kommende jordmoren å fortelle om hvordan situasjonen oppleves for dem.

Dessuten er hun optimistisk på at situasjonen i Norge kan forbedres.

– Denne krisen har ikke rammet Norge like hardt som Sverige. Vi ser isberget, men vi er ikke Titanic riktig enda. Skipet går fortsatt an å styre om, og det gir meg en drivkraft.

Sommer Landsend ved fødeavdelingen sier at de har forståelse for ansattes opplevelse av å ikke ha tilstrekkelig tid til hver enkelt kvinne.

– Denne uttalelsen vil vi mene er gjenkjennelig for mange som arbeider innenfor helsesektoren. Ved barselhotellet er bemanningsplanen fylt til enhver tid. Det er kun ved akutt sykefravær og samtidig lavt pasientbelegg at enkelte vakter står udekket. Vi har til enhver tid fokus på et forsvarlig barseltilbud innenfor gitte rammer, sier seksjonslederen.