Flyktninger får mindre støtte nå enn for elleve år siden
7 av 10 flyktninger får mellom 15 og 68 kroner i grunnstøtte for dagen.
– Sulter folk fra å søke asyl i Norge, mener Noas.
Med stø hånd setter hun kronen på verket: Små kremtopper på en enorm bursdagskake. I morgen skal elleve ukrainske barn feire bursdag på fritidssenteret for ukrainske flyktninger i Bergen.
– Hva hadde disse flyktningene hatt råd til, dersom de ikke hadde hatt dette tilbudet?
– Ingenting.
Det sier prosjektleder i Bergen kommune, Birthe Stenhjem. Hun koordinerer kommunenes aktivitetstilbud til ukrainske flyktninger.
– De fleste får i underkant av 100 kroner i lommepenger i uken. Uten gratis kollektivtransport og gratis aktiviteter hadde de ikke hatt råd til noe annet enn å sitte mottakene sine, sier hun.
Månedsvis på mottak
I Norge er det i dag i underkant av 10 000 flyktninger. I starten av september bodde mellom 6000 og 7000 av disse på et akuttmottak.
I løpet av de siste ti årene, viser tallene til UDI at de fleste flyktninger bor på mottak i rundt ett og et halvt år.
Ventetiden er synkende, men den største andelen av flyktninger bor flere måneder på akuttmottak - og mottar dermed de laveste satsene.
I år er botiden for de fleste i overkant av to måneder, trolig på grunn av krigen i Ukraina.
Mellom 15 og 68 kroner
Avhengig om flyktningene får servert mat på akuttmottaket eller ei, lever disse flyktningene med en grunnstøtte på mellom 15 og 68 kroner dagen.
15 kroner om mottaket har kantine.
68 kroner om de lager maten selv.
Har flyktningene barn får de tilleggssatser. De som er gift eller samboere, får noe mindre.
Kjøpekraften stuper
Satsene har stupt. I løpet av elleve år har flyktninger som kommer til Norge fått 30 prosent lavere kjøpekraft.
For mens en flyktning i 2011 fikk 478 kroner i måneden, får en flyktning i 2022 kun 447 kroner.
Skulle flyktninger hatt like mye «å rutte med» i dag som i 2011, måtte den månedlige utbetalingen vært på nesten 200 kroner mer.
– Sulter asylsøkere
Satsene ble først satt ned i 2015.
– Dette var en signalpolitikk for å skremme asylsøkere og flyktninger fra å komme til Norge. Man ønsket rett og slett å sulte asylsøkere bort ved å redusere støtten dramatisk, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).
Han understreker at det er et politisk ansvar å tilbakeføre en støtte som gir flyktninger et minimum av anstendighet.
– Folk flest skjønner at det ikke er mulig å opprettholde et ordinært sunt kosthold for disse pengene. I tillegg skal pengene dekke utgifter som mobiltelefon, transport, fritidsaktiviteter og klær, sier Martinsen.
– Nøkternt, men forsvarlig
Ingen politiske partier har foreslått å øke støtten i sine alternative budsjetter.
– Det er nøkternt og ganske trangt mens man bor i mottak.
TV 2 har stilt en rekke spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) via justisdepartementet. Hun har ikke hatt anledning til å stille til intervju, men statssekretær Astrid Bergmål (Ap) sier til TV 2 at regjeringen sin prioritering er å få ned botiden på mottakene.
– Regjeringen gjør alt vi kan for at de som kommer til Norge skal bo kort tid i mottak og raskt bli bosatt i en kommune, slik at de kan komme i gang med livene sine der, sier Bergmål.
– De som bor i akuttmottak får fire måltider til dagen, hygieneartikler og helsehjelp. Så for disse flyktningene tenker jeg at det er nøkternt, men forsvarlig, sier hun.
Store forskjeller
De fleste av flyktningene på det ukrainske fritidssenteret i Bergen bor på akuttmottak og får 447 kroner i måneden – eller 15 kroner dagen – i grunnstøtte.
Tross den lave støtten er de ukrainske flykningene faktisk blant de heldige. Da krigen brøt ut og flyktningene ankom Norge, tok det ikke mange dager før senteret i kommunal regi var oppe å gikk.
Her får flyktningene tilbud om språkcafé, massasje, yoga, frisør, klær, sminke, lunsj og andre aktiviteter. I tillegg reiser ukrainske flyktninger i Bergen gratis med kollektivtransport – i likhet med mange andre storbyer.
Dette er langt mer enn andre flyktninger får tilbud om.
Avhengige av ekstra støtte
– Vi er helt avhengige av denne støtten. Pengene vi får dekker ikke engang halvparten av et busskort, sier ukrainske Yuelia Martynouyh Lazutina. Hun kom selv som krigsflyktning og hjelper til på fritidssenteret hver eneste dag.
– Vi er veldig takknemlige for at Bergen kommune legger til rette for dette. Mange trenger en avkobling fra de dystre tankene. Da er det viktig å ha et tilbud, en møteplass, være i aktivitet eller få litt velvære, sier hun.
I sommer var tilbudet om gratis buss og bybane slutt i to dager. Da falt besøkstallet på fritidssenteret drastisk.
Flyktningene hadde ikke råd til bussbilletten til 40 kroner.
Mener det er urettferdig
På senteret for de ukrainske flyktningene fylles kantinen. Koordinator Birte Stenhjem syns det er vanskelig å måtte avvise ukrainere som ikke er tilhørende Bergen kommune.
– Hva tenker du om at tilbudene til flyktninger beror på nasjonalitet eller hvilke kommune de kommer til?
– Det er urettferdig. Tjenestetilbudet skulle vært likt, uansett hvilken kommune man kommer til, eller hvilket land man kommer fra, sier Stenhjem.