Flere studenter drar kredittkortet: – Trangere enn noen gang

– At så mange nå må bruke kredittkort eller ta opp forbrukslån for å ha råd til helt elementære utgifter, gjør meg dypt bekymret.

Det sier leder for Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam.

Trenden øker

25 prosent av 1002 spurte studenter har brukt kredittkort for å dekke utgifter knyttet til mat, pensum, husleie, strøm og helsetjenester.

Det viser en undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

Seks prosent svarer at de har tatt opp forbrukslån for å dekke de samme kostnadene, og fem prosent svarer at de har brukt både kredittkort og tatt opp forbrukslån.

Det var Universitas som først omtalte saken. Ifølge studentavisen viser undersøkelsen en økning på åtte prosent i bruk av kredittkort og forbrukslån blant studentene sammenlignet med i fjor.

Utviklingen er ikke overraskende for NSO-lederen.

– Den økonomiske situasjonen til studentene er svært presset, og det er en utvikling vi har sett i mange år. Den ekstraordinære prisutviklingen kommer på toppen av at studiestøtten ikke har økt i takt med resten av samfunnet, sier Godal Dam.

– Det er ikke overraskende at flere og flere nå må ty til kredittkort og forbruksgjeld for å få økonomien til å gå rundt. Det er trangere enn noen gang.

I november ble regjeringen enige om å gi fulltidsstudenter 9.022 kroner i året i økt studiestøtte fra 2023.

Godal Dam sier økningen var etterlengtet, men at summen på ingen måte letter på de økonomiske utfordringene mange studenter opplever.

– Ifølge vårt studentbudsjett for 2022 går studenter rundt 6000 kroner i minus hver måned. Selv med denne økningen går de 5000 kroner i minus hver måned, sier Godal Dam.

Hun mener studentøkonomien skaper et større klasseskille blant studentene.

– Med dagens studiestøtte er mange avhengig av hjelp hjemmefra eller å jobbe et usunt antall timer ved siden av studiene. Det kan resultere i at studenter ikke har tid eller ressurser til å ta vare på sin fysiske eller mentale helse.

– I tillegg vil det påvirke hvem som i det hele tatt har råd til å studere, sier hun.

En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, ifølge SSB.

Redd for konsekvensene

Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, sier hun har forståelse for at flere studenter ikke ser noen annen utvei enn å ty til kredittkort, men hun advarer mot konsekvensene.

– Bruker man kreditt for å dekke basisbehov vil man fort kunne komme inn i en ond sirkel av økonomiske utfordringer, sier Incedursun.

– Dersom rentene begynner å løpe, og man ikke kan tilbakebetale med en gang, vil kredittgjelden følge deg i mange år.

Studentene har alltid hatt lite å rutte med, ifølge Incedursun, men med den ekstraordinære prisveksten har situasjonen forverret seg.

– Selv med en deltidsjobb ved siden av studier er det vanskelig nå, med mindre man får god hjelp fra foreldrene. Jeg vil råde alle som sliter til å være åpen om egen økonomi, selv om det kan føles litt flaut.

– Hva har du å si til de studenten som ikke føler de har noe annet valg enn å bruke kreditt fordi økonomien ikke strekker til?

– Jeg vil sende noen signaler til politikerne. Selv om studiestøtten har økt noe, er det ikke nok. Det skal ikke være sånn i Norge at man må bruke kredittkort for å dekke basisbehov. Det er urovekkende, sier Incedursun.

Gjort flere grep

Ola Borten Moe, forsknings- og høyere utdanningsministeren, sier til TV 2 at han har forståelse for at det kan bli tøft for studentene:

– Norske studenter, og hvert fall de som kun lever på lån og stipend, lever ikke et fett liv. Det har det heller aldri vært. Det er nok den gruppa som merker prisstigningen mest, fordi man har såpass lite fra før.

Samtidig mener ministeren at det er blitt gjort flere grep for å hjelpe studentene.

– De grepene som regjeringen og Stortinget har gjort det siste året, gjør at norske studenter langt på vei er skjermet fra prisstigningen. Dette er som en av ytterst få grupper i samfunnet i en tid med både inflasjon, høye renter og energipriser.

Blant annet har studentene fått to enkeltbeløp med strømstøtte, og etter budsjettforhandlinger med SV ble det bestemt at studiestøtten skal økes.

Borten Moe mener det uansett også er et personlig ansvar når man velger å ty til kredittkort:

– Man må jo være på vakt slik at lånene ikke blir for vanskelige å betjene. Og det er jo også et personlig ansvar for hver enkelt, at man ikke stiller seg i en situasjon hvor det er vanskelig å betjene egne gjeldsforpliktelser.