Financial Times-redaktør mener nordmenn overreagerer: – Ingen katastrofe

Svak krone og høye renter preger norsk økonomi. Men sett med internasjonale øyne er visst ikke tilstanden så ille som vi tror.

IKKE SÅ VERST: Mange nordmenn har hatt det økonomisk trangt i år. Robin Wigglesworth mener likevel vi har hatt det bedre enn nabolandene våre. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
IKKE SÅ VERST: Mange nordmenn har hatt det økonomisk trangt i år. Robin Wigglesworth mener likevel vi har hatt det bedre enn nabolandene våre. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Den økonomiske situasjonen i Norge er ikke så ille som det virker som.

Det sier Robin Wigglesworth.

Han er redaktør i finansnyhetstjenesten Alphaville i Financial Times. Han har også skrevet boka «Trillions», som tar for seg hvordan indeksfondet ble funnet opp. I tillegg er han Financial Times' globale korrespondent.

Han mener nordmenn overreagerer, og at den økonomiske situasjonen i landet ikke er så dårlig stilt som vi skal ha det til.

Wigglesworth påpeker at rentehevinger treffer hardt og raskt i Norge, fordi vi har mye flytende rente.

– Vi visste at inflasjonen var veldig høy, og at det ville komme mange rentehevinger. De har kommet, og det pleier å være vondt for folk, sier finansredaktøren.

Likevel påpeker han at i det store bildet har verdensøkonomien gjort det bedre den siste tiden.

– Noe vi har sett i hele verden, blant annet i Europa og USA, er at det ikke er fullt så ille som vi ville forventet for ett år siden, sier Wigglesworth.

– Ingen økonomisk katastrofetilstand

Han erkjenner at kronen er svak, og at mye av det vi kjøper fra utlandet har blitt dyrere.

– Men det er ingen økonomisk katastrofetilstand i Norge nå.

Wigglesworth peker på at arbeidsledigheten er lav, inflasjonen er på vei nedover, og at han tror renten er nær, om ikke ved, toppen.

REDAKTØR OG FORFATTER: I tillegg til å være redaktør, har Robin Wigglesworth skrevet bok om hvordan privatpersoner kan investere pengene sine i fond. Foto: Charlie Bibby / Financial Times
REDAKTØR OG FORFATTER: I tillegg til å være redaktør, har Robin Wigglesworth skrevet bok om hvordan privatpersoner kan investere pengene sine i fond. Foto: Charlie Bibby / Financial Times

– Synes du vi klager for mye over situasjonen?

– Nei, å klage er bra. Det er drivkraften for at ting blir bedre.

Han mener likevel at han ser et interessant sprik mellom hva folk sier at de opplever, og hvordan den økonomiske situasjonen faktisk er.

– Som regel pleier vi å være klar over hvor heldige vi er. Og hvis vi ser rundt oss, kan vi se at vi har det bedre enn de nære nabolandene våre, sier han.

Ikke umiddelbar effekt

Fredag kom SSBs prognose om forventet rentekutt i 2024, som følge av en lavere vekst i norsk økonomi.

Finansredaktøren understreker at man ikke vil se umiddelbare effekter av et slikt rentekutt.

– At renta blir lavere, betyr ikke nødvendigvis at alt er fryd og gammen i 2024, sier han.

Det er makroøkonom Oddmund Berg i DNB enig i.

Han påpeker at ett eller to rentekutt ikke har spesielt stor betydning, og at et kutt alene ikke fører til mye endring i hvor mye enkeltpersoner kan bruke.

– Det tar omtrent seks uker fra sentralbanken setter ned renten til privatpersoner opplever at de må betale mindre renter på lånene sine, forklarer han.

TVILSOM: Makroøkonom Oddmund Berg tviler på at nedgangen i boligbransjen i seg selv vil føre til rentekutt. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2
TVILSOM: Makroøkonom Oddmund Berg tviler på at nedgangen i boligbransjen i seg selv vil føre til rentekutt. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2

Han tror ikke at et rentekutt vil skje før i juni 2024.

– Markedsrentene tyder på en forventning om minimum ett kutt innen juni.

I SSBs prognose trekkes blant annet nedgang i boligbygging fram som påvirkende faktor til nedkjølingen av den norske økonomien.

– Jeg stiller meg tvilende til at Norges Bank skal kutte renta kun av den grunn. Jeg tror et slikt kutt eventuelt vil skyldes fallende renter og inflasjon, kombinert med bråstopp i boligbyggingen og svake vekstutsikter.

– Rentetoppen er nådd

Selv om et kutt ikke vil merkes i særlig stor grad, peker Berg på en positiv side ved kuttet.

– Det vil nok være en glede for mange at vi ikke får ytterligere renteoppgang. Mange har nok vært redde for hvor det skulle stoppe, sier han.

– Har vi nådd rentetoppen?

– Ja. DNB tror det, SSB tror det, og alle som handler i finansmarkedene, tror det. Vi tror rentetoppen er nådd både i norsk økonomi, og i andre store økonomier.

– Så gjenstår det å se hva Norges Bank velger å gjøre. Hvis inflasjonstallene som kommer på mandag er høye, kan det godt hende det blir en siste heving, likevel, sier han.