Fikk brutalt dødsbudskap – men ingen hjelp

Doris Helen Nilsen mistet brått sønnen Tonny i rusrelaterte dødsfall, men fikk ikke krisehjelp. Landet over opplever mange etterlatte som henne seg stigmatisert og oversett.

IKKE OPPFØLGING: Doris Helen Nilsen, er mor til Tonny Nilsen som døde sommeren 2014. Hun hadde behov for hjelp, men sier hun aldri fikk noe tilbud fra kommunen. Foto: Robert Reinlund / TV 2
IKKE OPPFØLGING: Doris Helen Nilsen, er mor til Tonny Nilsen som døde sommeren 2014. Hun hadde behov for hjelp, men sier hun aldri fikk noe tilbud fra kommunen. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Det kom to prester på døren …

Doris Helen Nilsen glemmer aldri denne sommerdagen i 2014.

– Jeg forsto med én gang hvorfor de kom hjem til meg, sier hun gråtkvalt.

Tidligere samme dag, ble sønnen Tonny funnet død i sin egen leilighet. Den 34 år gamle bergensmannen slet med rusavhengighet.

Mor til Tonny hadde ikke hatt kontakt med sønnen på noen dager. Dødsfallet kom likevel brått og uventet på moren.

– Jeg fikk aldri tilbud om krisehjelp eller oppfølging fra Bergen kommune eller hjelpeapparatet, forteller Nilsen.

Traumatiserende

– Etterlatte som mister noen i brå og uventet død følges ofte opp av kommunale kriseteam, men når rusavhengige dør brått, svikter ofte oppfølgingen av etterlatte, forklarer Susanne Trønnes, prosjektleder for overdosestrategien i Bergen kommune.

Svikten gjelder mange kommuner i landet og er blant annet dokumentert gjennom et større forskningsprosjekt.

Det finnes tusenvis av etterlatte som har mistet en nær venn eller et familiemedlem i en brått narkotikarelatert dødsfall.

Nå ønsker Bergen kommune å ta bedre vare på denne gruppen etterlatte som lenge har gått under radaren og som forskjellsbehandles sammenlignet med andre etterlattegrupper.

– Rusrelaterte dødsfall blir sjeldent sett på som brå død, på linje med ulykker og annen brå død. Etterlatte blir derfor ikke blir møtt av kriseteam og får heller ikke nødvendigvis tilbud om oppfølging på samme måte som i andre tilfeller av brå død, erfarer Trønnes.

UNDER RADAREN: Årlig dør mange hundre mennesker av alkohol og rusrelaterte lidelser, men hjelpeapparatet fanger ikke disse godt nok opp, mener Susanne Trønnes, prosjektleder for overdosestrategien i Bergen kommune. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
UNDER RADAREN: Årlig dør mange hundre mennesker av alkohol og rusrelaterte lidelser, men hjelpeapparatet fanger ikke disse godt nok opp, mener Susanne Trønnes, prosjektleder for overdosestrategien i Bergen kommune. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
Rusrelatert død er ofte enormt traumatiserende for de etterlatte og fører til dårligere helse. Dette blir i liten grad anerkjent av hjelpeapparatet og i samfunnet.
Susanne Trønnes, prosjektleder for overdosestrategien i Bergen kommune

Bergen kommune er en av få kommuner i landet som har jobbet målrettet for å styrke oppfølgingen av etterlatte etter rusrelatert død.

– Siden 2016 har vi jobbet for å få kriseteamene til å følge opp denne gruppen etterlatte på samme måte som selvmord, sier Trønnes.

Ofte oversett

En studie utført ved Høgskulen på Vestlandet bekrefter svikten overfor denne gruppen etterlatte.

De etterlatte ved brå rusrelatert død opplever ofte stigma i sitt sosiale nettverk. Og mange føler også at de blir sviktet av det offentlige.

I en annen studie har forskere tilknyttet Høgskulen på Vestlandet intervjuet 26 kommunale ledere. Disse bekrefter at etterlatte ved narkotikarelatert død er en gruppe som ofte blir oversett, og at det er behov for å bedre oppfølging.

Forskningsprosjektet: Etterlatte ved narkotikarelatert død

«Etterlatte ved narkotikarelatert død - i et recoveryperspektiv» (END) er et stort nasjonalt forskingsprosjekt.

Prosjektet startet opp våren 2017 ved Institutt for velferd og deltaking, Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

END-prosjektet forsker på konsekvenser og belastninger narkotikadødsfall har for nære etterlatte, hvordan de mestrer hverdagen og hvilken støtte de får.

Hva hjelpeapparatet gjør og ønsker å forbedre er et viktig forskningstema. I END-prosjektet deltar forskere fra HVL og erfaringskonsulenter.

Kilde: HVL

– Ikke noe som helst

– Jeg fikk absolutt ingen oppfølging, ikke noe tilbud om noe som helst, sier Doris Helen Nilsen til TV 2.

SORG: Under samtalen med TV 2 forsøker hun forgjeves å holde tårene tilbake. Fortrengt og ubearbeidede følelser presser på gjennom vår samtale. Foto: Robert Reinlund / TV 2
SORG: Under samtalen med TV 2 forsøker hun forgjeves å holde tårene tilbake. Fortrengt og ubearbeidede følelser presser på gjennom vår samtale. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Hvordan hadde du det i etterkant av dødsfallet?

– Jeg satt mye med mine egne tanker. Og jeg brukte mine venner en god del. Men det hadde vært fint å ha fått en telefon og tilbud om mer profesjonell oppfølging.

SJOKK: Doris Helen Nilsen mistet brått sønnen Tonny sommeren 2014. Her et foto fra sønnen var i 7-8 års alderen.
SJOKK: Doris Helen Nilsen mistet brått sønnen Tonny sommeren 2014. Her et foto fra sønnen var i 7-8 års alderen. Foto: Privat

Selv om sønnen slet med rusutfordringer kom dødsfall som et brutalt sjokk.

– Jeg og min andre sønn ville nok hatt god nytte av å få bedre oppfølging i etterkant av dødsfallet, sier Nilsen.

– Hva tenker du om at kommunen nå ønsker å følge opp etterlatte på en bedre måte?

– Det er veldig bra, bare synd at det ikke var slik da jeg trengte det, avslutter Nilsen.

TRIST: Å snakke om tapet av sønnen og den sviktende oppfølgingen fra det offentlige, er tungt for Doris Helen Nilsen. Foto: Robert Reinlund / TV 2
TRIST: Å snakke om tapet av sønnen og den sviktende oppfølgingen fra det offentlige, er tungt for Doris Helen Nilsen. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Kanskje like bra …

Mange søsken, foreldre og andre etterlatte opplever stigma og fordommer etter rusrelaterte dødsfall.

– Det kan være uttalelser som «kanskje det var like bra?», eller «er det ikke en liten lettelse?», sier Trønnes.

Hun mener man nå må jobbe med å fjerne fordommer rundt rusrelatert dødsfall.

– Det må anerkjennes som brå død, både av det sosiale nettverket og i det offentlige hjelpeapparatet.

«Bare en rusmisbruker»

TV 2 har vært i kontakt med etterlatte til tre andre rusavhengige som har død av overdose. De bekrefter alle at de opplevde seg sviktet.

Skamfølelse og forutinntatte holdninger, gjør at de ikke ønsker å stille med navn og bilde.

Hvilke rettigheter til krisehjelp har etterlatte?

Kommunen skal sørge for et helhetlig og samordnet hjelpetilbud til personer i sin kommune.

En integrert del av dette ansvaret er å yte et koordinert tilbud av kommunale tjenester og psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer.

Dette vil omfatte både kommunale helse- og omsorgstjenester og andre tjenester/tiltak, avhengig av den enkeltes situasjon og hjelpebehov.

Kilde: Helsedirektoratet

Trønnes sier at det finnes flere triste eksempler på svikt.

Dette fortalte en mor som mistet sin datter til forsker som har jobbet med tema:

«Det var ikke noe kriseteam som sto klar med psykolog eller prest, en ble overlatt til seg selv. «Hun var jo bare en rusmisbruker». Men for meg som mor var hun ikke bare en rusmisbruker, hun var min elskede datter. Det som egentlig forundrer meg litt, er hvor dårlig hjelpeapparatet er til å hjelpe etterlatte etter et rusrelatert dødsbudskap.»

FANGES IKKE OPP: – Flere etterlatte sitter igjen i krise uten å vite hvor de skal henvende seg, men noen tilfeller er det fagfolk i rusfeltet som fanger de opp og gir de hjelp og støtte Susanne Trønnes, prosjektleder for overdosestrategien i Bergen kommune Foto: Eva Frimanslund / TV 2
FANGES IKKE OPP: – Flere etterlatte sitter igjen i krise uten å vite hvor de skal henvende seg, men noen tilfeller er det fagfolk i rusfeltet som fanger de opp og gir de hjelp og støtte Susanne Trønnes, prosjektleder for overdosestrategien i Bergen kommune Foto: Eva Frimanslund / TV 2

– Flere etterlatte får ikke spørsmål om de ønsker kriseteam eller prest og får ofte dødsbudskap på telefon, sier Trønnes.

Noen etterlatte er av ulike årsaker ikke selv i stand til å be om hjelp eller ta imot hjelp.

Trønnes viser til selvmord hvor en de siste årene er blitt langt flinkere til å fjerne tabu og skam og hvor åpenhet gjør det lettere for de etterlatte å komme seg videre.

Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på etterlatte, men i Norge regner en med at det var minst 3240 etterlatte i 2020.

Mange av dem sitter igjen med sjokk og sorg over tapet av en av sine nære.

OVERDOSEANTALL: De siste tjue årene har antall narkotikautløste dødsfall ligget stabilt. I tillegg kommer blant annet dødsfall relatert til alkohol og medikamentmisbruk. Foto: FHI
OVERDOSEANTALL: De siste tjue årene har antall narkotikautløste dødsfall ligget stabilt. I tillegg kommer blant annet dødsfall relatert til alkohol og medikamentmisbruk. Foto: FHI

Doktorgradsarbeid

Hilde-Margit Løseth ved Høgskulen på Vestlandet, har i sitt doktorgradsarbeide sett nærmere på hvordan hjelpeapparatet forholder seg til etterlatte ved narkotikarelatert død i den umiddelbare (akutte) fasen etter dødsfallet og ulike utfordringer og muligheter.

– Er det slik at rusrelatert død ikke er klassifisert som brått eller uventet, og er det grunnen til at de etterlatte derfor ikke tilbud om samme oppfølging som eksempel viser noen som har mistet noe i brå trafikkdød eller lignende?

– Narkotikautløste dødsfall (overdoser) og andre brå og uventede dødsfall knyttet til narkotikabruk som ulykker og drap, kommer inn under betegnelsen unaturlig dødsfall, forklarer Løseth.

Fakta: Rusrelaterte dødsfall

Rusrelaterte dødsfall kan være spesielt vanskelige å bearbeide, siden de ofte oppstår plutselig.

Mange beskriver det som at de gikk og ventet på det, og at de trodde de var forberedt siden den som døde hadde slitt med rusproblemer lenge. Men da dødsfallet plutselig inntraff, forstod de at de egentlig ikke var forberedt på følelsene som ville komme i det hele tatt.

Andre beskriver dødsfallet som et stort sjokk, at de aldri hadde sett for seg at deres nærstående skulle miste livet til overdose eller rusrelatert selvmord.

Kilde: Ivareta, organisasjon av og for pårørende til personer med rusproblemer.

Under radaren

– Nederst på oppfølgingsstigen ligger etterlatte ved narkotikarelatert død. De har på en måte gått under radaren og ikke blitt definert av bla kriseteamene som hjelpetrengende på samme måte som for eksempel etterlatte ved selvmord, bekrefter professor Kari Dyregrov ved Høgskulen på Vestlandet.

Dyregrov har tidligere utført en rekke studier av andre grupper etterlatte ved selvmord, ulykker, mord, plutselig barnedød samt etter 22. juli terroren.

– Oppsummert kan det sies at denne siste gruppen er langt mer stigmatisert enn de øvrige gruppene etterlatte, mener Dyregrov.

Kan lære av selvmord

– Holdningen når det gjelder rusrelaterte dødsfall er derimot ofte at «de som ruser seg kommer fra dårlige familier». forklarer Trønnes.

Hun mener dødsannonsene taler for seg selv:

– I dødsannonser knyttet til selvmord kan man i disse dager lese at vedkommende «valgte å forlate livet». Men når det gjelder rusrelaterte dødsfall ser man aldri «døde av rus» eller ordet «overdosedødsfall». Ofte står det at minnestund har skjedd i stillhet, forklarer Trønnes.

HOLDNINGER: – Selvmord ble tidligere møtt med fordommer og var noe som vi ikke snakket så mye om, slik er det ikke lenger, forteller Trønnes. Hun ønsker å se samme utvikling når det gjelder etterlatte etter rusrelaterte dødsfall. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
HOLDNINGER: – Selvmord ble tidligere møtt med fordommer og var noe som vi ikke snakket så mye om, slik er det ikke lenger, forteller Trønnes. Hun ønsker å se samme utvikling når det gjelder etterlatte etter rusrelaterte dødsfall. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

Etterlattkafé

Trønnes sier etterlatte i noen tilfeller har blitt møtt godt av hjelpeapparatet og kriseteam.

– Men bakgrunnen for vårt fokus er at vi ønsker at alle skal få likt tilbud som ved andre brå dødsfall. Ikke bare noen, sier Trønnes.

Hun forteller at Bergen kommune har etablert en etterlattkafé som er et lavterskeltilbud for alle etterlatte som har opplevd rusrelaterte dødsfall.

– Kafeen er åpen for alle og har siden åpningen for et drøyt år siden vært godt besøkt, sier Trønnes.

Den 17. november avvikles en konferanse om etterlatte og rusrelatert død i Bergen.

Mer innhold fra TV 2