REAGERER: Eivind Hauge er bekymret for hva som kommer til å skje med Sivilforsvaret etter at de begynte å gi ut overtredelsesgebyrer. Foto: Privat
REAGERER: Eivind Hauge er bekymret for hva som kommer til å skje med Sivilforsvaret etter at de begynte å gi ut overtredelsesgebyrer. Foto: Privat

Fikk 8000 i bot for å ikke ha møtt opp for Sivilforsvaret

For Eivind Hauge er innsatsen i Sivilforsvaret noe han gjør for å hjelpe andre. At han ikke møtte opp da han var på ferie på en øy, koster ham dyrt.

Hauge fra Førde har vært tjenestepliktig i Sivilforsvaret siden han var ferdig i førstegangstjenesten sent på 90-tallet. Siden har han stilt opp på det han kan av leteaksjoner, oppdrag, kurs og øvelser.

– Jeg ser på det som en samfunnsoppgave som gagner lokalsamfunnet. Dette er ikke noe man gjør bare for moro skyld, men det er noe man stiller opp på for å bidra og hjelpe andre. I verste fall kan det en gang være jeg som trenger hjelp.

Men 7. juli tikket det inn et pengekrav på 8000 kroner i form av en faktura. Det dreide seg om et overtredelsesgebyr for å ha unnlatt å møte til innsats 4. november i fjor.

Hadde ikke fått med seg nye regler

Denne dagen var han på ferie med familien på en øy en halvannen times kjøretur fra hjemmet i Førde. Han hadde hatt mobilen i flymodus om natten, og oppdaget ikke før litt utpå dagen at han klokken 06.55 var blitt oppringt og innkalt av Sivilforsvaret.

– Jeg hadde også fått en SMS om at jeg måtte ringe et nummer. Der var beskjeden at jeg var innkalt og at jeg måtte møte i Førde. Og hvis jeg kunne komme skulle jeg trykke 1, og hvis ikke skulle jeg trykke 2. Sånn har det alltid vært, og jeg trykket på 2.

Det Hauge ikke hadde fått med seg var en hasteinnført endring for de tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 1. januar i fjor. Fra da ble det mulig å ilegge overtredelsesgebyr dersom noen ikke stilte til tjeneste uten gyldig grunn. Bakgrunnen var pandemien.

– Det var for å sikre at de tilgjengelige tjenestepliktige stilte til tjeneste i en periode der det var vanskelig å rekruttere nye, og mange tjenestepliktige var utilgjengelige på grunn av at de fikk fritak for arbeid i andre samfunnskritiske virksomheter, sykdom, risikogrupper og lignende, skriver seksjonssjef i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og fungerende sjef Sivilforsvaret, Jørn Atle Moholdt, i en e-post til TV 2.

Jørn Atle Moholdt, seksjonssjef i Sivilforsvarsavdelingen i DSB. Foto: DSB
Jørn Atle Moholdt, seksjonssjef i Sivilforsvarsavdelingen i DSB. Foto: DSB

Resten av den nye sivilforsvarsforskriften trådte i kraft 1. mars i år. Moholdt påpeker at de tjenestepliktige i januar i fjor ble informert om at de måtte søke om midlertidig fritak fra tjeneste dersom de ikke kan møte. I tillegg sier han at informasjon om dette gis på Sivilforsvarets nettsider, og at det også kommer frem i innkallinger og varsler som de tjenestepliktige får.

Les også: Alarmen går fem ganger om dagen – én ting skaper bekymring

Bedt om å sende forklaring

Fire dager etter at Hauge ikke møtte til innsatsen, ble det sendt et brev til innboksen hans på Altinn.

I brevet ble han ble bedt om å sende en skriftlig forklaring på hvorfor han ikke hadde møtt, men Hauge sier han aldri fikk med seg brevet. Sivilforsvaret mener derimot at han hadde alle forutsetninger for å få det med seg, da han i tillegg fikk varsel på SMS om at han hadde fått brev i Altinn. Hauge innrømmer at han kan ha oversett dette, men ikke med vilje.

Siden Hauge sier han aldri så brevet, ble det heller ikke sendt noen forklaring.

Rundt tre måneder senere dukket det opp et nytt brev. Denne gangen ga Sivilforsvaret ham et forhåndsvarsel om at han kom til å få et overtredelsesgebyr for å ikke ha møtt til innsatsen, men at Hauge hadde mulighet til å uttale seg i saken før de gjorde vedtaket.

Dette brevet får Hauge med seg, og han begrunner fraværet med at han var på en øy, og at han trykket «kan ikke møte» på innkallingen. Videre skrev han at han ikke var klar over de nye reglene knyttet til fravær, men at han videre skulle følge dem og at han håpet å få slippe gebyret denne gangen fordi han handlet i beste mening.

– Tidligere ga vi beskjed til befalene lokalt om vi ikke kunne møte og hvorfor, og det fungerte veldig fint. Men med de nye reglene må vi plutselig søke om å få slippe innsatsen i etterkant av den. Det virker veldig spesielt, sier Hauge.

Satser for gebyrene

For noen av bruddene på regelverket gis det et gebyr etter fast sats, for andre brudd foretas det en individuell utmåling der blant annet overtredelsens omfang og virkninger og den tjenestepliktiges skyld og økonomiske evne kan vektlegges, opplyser Sivilforsvaret.

Her er de faste satsene:

  • Unnlate å gi opplysninger av betydning for pålegget om tjenesteplikt eller videre tjenestegjøring. Fast sats: kr 3 000.
  • Unnlate å skriftlig bekrefte eller svare på innkallinger, varsel om og pålegg om tjenesteplikt. Fast sats: kr 3 000
  • Unnlate å møte på rekrutteringsmøtet. Fast sats: kr 6 000
  • Unndra seg legeundersøkelser eller andre prøver som er nødvendige for å vurdere om de kan gjøre tjeneste i Sivilforsvaret. Individuell utmåling.
  • Unnlate å møte på øvelse. Individuell utmåling. (i den tidligere forskriften fastsatt under covid, fast sats på kr. 5 000)
  • Unnlate å møte til innsats. Individuell utmåling. (I den tidligere forskriften fastsatt under covid, fast sats på kr. 8 000)
  • Unnlate å møte på kurs. Fast sats: kr 8 000
  • Brudd på meldeplikten (endringer bosted, helsetilstand mv.). Individuell utmåling.
  • Forlate tjenesten uten tillatelse. Fra kr. 4 000 til 8 000
  • Nyter alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten eller møter påvirket til tjeneste. Fast sats: kr. 4 000.

Kilde: Sivilforsvaret/Direktoratet for sikkerhet og beredskap

Ikke flere klagemuligheter

11. mars fattet likevel Sivilforsvarets kompetansesenter vedtak om at Hauge skulle ilegges et overtredelsesgebyr på 8000 kroner.

Hauge klaget på vedtaket, men Sivilforsvarets kompetansesenter fant ikke grunnlag for å omgjøre det. Dermed gikk klagen videre til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som også avslo klagen.

«Det understrekes at aktsomhetsnormen på dette området er høy. Å ikke møte til en innsats du er innkalt til, uten å svare eller ha en gyldig fritaksgrunn, regnes som en forsettlig eller uaktsom unnlatelse etter bestemmelsen. I likhet med førsteinstansen mener vi at du ikke har vært tilstrekkelig aktsom og at overtredelsesgebyr kan ilegges for dette bruddet på tjenesteplikten.», står det i brevet.

Dette var siste klagemulighet for Hauge, det eneste som eventuelt gjenstår er å prøve saken for domstolen. Det er uaktuelt for ham.

– Juridisk sett har jeg sikkert gjort noe jeg ikke burde, og jeg hadde nok tapt en rettssak. Men jeg føler meg ikke akkurat kriminell for at jeg ikke hadde på telefonen og ikke sendte den søknaden, for å si det sånn. Det er ikke noen telefonvaktordning i Sivilforsvaret.

Hauge erkjenner altså at han ikke har fulgt godt nok med, men han reagerer på at han, som prøver å stille opp så godt han kan, blir straffet for denne ene gangen.

– I dress og pensko har jeg gått fra middagen på julaften for å lete etter folk. Og det kommer ikke til å skje flere ganger når det er på denne måten.

Hauge understreker at det er Sivilforsvaret sentralt han retter kritikk mot, og at han er strålende fornøyd med det lokale mannskapet og dialogen med det lokale befalet i Sogndal.

Når opphører tjenesteplikten?

Tjenesteplikten opphører når den tjenestepliktige:

a. har fylt 55 år

b. har nådd 19 måneder samlet tjenestetid i Sivilforsvaret, Forsvaret og politireserven

c. har vært bosatt utenfor Norge sammenhengende i tre år

d. har et varig pleie- eller omsorgsansvar alene som er uforenlig med å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret

e. ikke lenger tilfredsstiller helsekravene for å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret

f. av annen særlig grunn anses uegnet til tjeneste i Sivilforsvaret, blant annet som følge av domfellelse for straffbart forhold eller vedtatt vergemål.

Den som på grunn av studier oppholder seg i utlandet i mer enn tre år, regnes likevel ikke som bosatt i utlandet etter første ledd bokstav c.

Den som faller inn under første ledd bokstav a, b eller c kan inngå avtale med Sivilforsvaret om videre tjenesteplikt. I avtalen skal det fastsettes nærmere vilkår for tjenesteplikten.

Kilde: Forskrift om sivilforsvar, § 18. Opphør av tjenesteplikt og avtale om videre tjenesteplikt

– Sjekker grundig

Moholdt skriver i en e-post til TV 2 at Sivilforsvaret ikke kommenterer enkeltsaker i media, men at de har gitt en grundig beskrivelse av hvilke undersøkelser og vurderinger de har gjort.

Videre skriver han at det kan være mange ulike grunner til at de tjenestepliktige ikke møter opp.

– Eksempler fra klagesakene er sykdom, forglemmelse, psykisk lidelse, sosial angst, vanskelig med Altinn, SMS har ikke nådd meg, dysleksi og så videre.

Han skriver også at de tjenestepliktige får mange muligheter til å sende Sivilforsvaret forklaringer og dokumentasjon på fraværet.

– Vi har en ryddig og dokumentert prosess, med mange muligheter for kontradiksjon og veiledning. Vi sjekker grundig at informasjonen har nådd dem og er lest (i Altinn) underveis. Men mange reagerer allikevel først når vedtaket kommer, skriver han.

Moholdt påpeker at de tjenestepliktige i januar i fjor ble informert om at de måtte søke om midlertidig fritak fra tjeneste dersom de ikke kan møte. I tillegg sier han at informasjon om dette gis på Sivilforsvarets nettsider, og at det også kommer frem i innkallinger og varsler som de tjenestepliktige får.

Frykter hva det gjør med Sivilforsvaret

Aller mest er Hauge opptatt av hva straffer som disse gebyrene gjør med villigheten til å bidra blant de tjenestepliktige i Sivilforsvaret.

– Det blir mer og mer naturkatastrofer og skogbranner, og da baserer man seg på hjelpekorps som Sivilforsvaret. Og så er det sånn som dette de behandler oss.

Han frykter at flere kommer til å sitte igjen med samme følelse som ham, dersom de gjør den tabben at de ikke sender inn søknaden om fravær fra innsats i etterkant.

– Når det blir sånn som dette, da engasjerer jeg meg ikke for å få tak i barnevakt så jeg kan bli med i en leteaksjon. Da sier jeg heller beklager og så får jeg heller skrive en søknad side opp og ned om hvorfor jeg ikke kunne. Og det er jo synd for den viktige samfunnsoppgaven Sivilforsvaret gjør. Jeg føler de ramponerer den når de gjør ting som dette.

– Forstår det

TV 2 har spurt Moholdt i Sivilforsvaret om de forstår at det kan oppleves som demotiverende å risikere overtredelsesgebyr dersom man ikke møter opp til innsats, slik Hauge opplever.

– Ja, vi forstår det. Samtidig er det viktig at tjenesteplikten etterleves som forutsatt for at Sivilforsvaret skal kunne gjennomføre viktige samfunnsoppgaver. I fredstid dreier det seg blant annet om å støtte nød- og beredskapsetatene ved større ulykker og naturkatastrofer.

– Har dere fått reaksjoner på innføringen av denne ordningen?

– Vi har fått både negative og positive reaksjoner. De negative går i hovedsak på at det er demotiverende. De positive henger også sammen med motivasjon, ved at de som etterlever plikten sin opplever det demotiverende og ugreit at noen uteblir.

Den nye ordningen er mer forutsigbar for den enkelte og Sivilforsvaret sett i forhold til gammel ordning med refselser og anmeldelser.

– Dersom man ble tjenestepliktig i Sivilforsvaret etter avtjent militærtjeneste. Er man det for alltid, eller kan man trekke seg?

– Tjenestepliktens lengde reguleres i forskrift om Sivilforsvar. Det er en pålagt tjeneste og man kan ikke trekke seg.

– Ikke en liten sum

Det er rundt 8000 tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Siden det ble mulig å gi overtredelsesgebyr for ikke å ha møtt til innsats, øvelse eller lignende, har det kommet inn 98 saker for vurdering. 19 av dem er avsluttet uten at det er ilagt gebyr.

Totalt er det ilagt 49 overtredelsesgebyrer. 41 av disse gjelder personer som ikke har møtt til øvelse, mens åtte av dem ikke møtte til innsats.

12 av disse har klaget på gebyret. Tre av dem er avgjort og gebyret ble opprettholdt, blant dem Hauges sak.

De 8000 kronene sitter det langt inne å betale for Hauge.

– I min verden er ikke dette en liten sum. Det hadde vært greit om jeg var en sånn som aldri møtte opp, men det er snakk om én gang, og den skal de ta tak i. Hadde det nå vært 800 kroner som eksempelvis gikk til Røde Kors, men nei, dette er 8000 kroner rett tilbake til statskassen, penger jeg allerede har jobbet og betalt skatt for.

Hovedtillitsvalgt for de tjenestepliktige i Sivilforsvaret, Ola Robert Heramb, sier til TV 2 at de ikke opplever de nye reglene som et problem.

– Vi som er tillitsvalgte i Sivilforsvaret har ikke fått inn en eneste sak om overtredelsesgebyr. Så for oss fremstår det ikke som veldig omstridt. Jeg vil jo si at det er en bedre ordning enn før, da du risikerte politianmeldelse og bot fra politiet for det samme forholdet.