Færre vil bli lærere

135 980 personer har søkt om studieplass på høgskole, universitet eller fagskole i år. Det viser ferske tall fra Samordna opptak.

Det er 1026 flere søkere i år enn i fjor, men fortsatt rundt 18 000 færre enn i 2021, som var et rekordåret.

Det er i år et rekordstort antall tilbud: 62 590 studieplasser på 27 universiteter og høyskoler i hele landet.

– Jeg er glad for at vi både har så mange søkere og flere studietilbud enn noensinne. Framover vil knapphet på kompetanse bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse de store utfordringene vi som samfunn står overfor, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Dramatisk fall for lærerutdanningene

De mest oppsiktsvekkende tallene er knyttet til lærerutdanningene.

Langt færre vil bli lærere nå enn tidligere.

Søknadstallene til lærerutdanningene har gått ned med hele 21,9 prosent fra i fjor. Det er det laveste søkertallet siden 2008.

– Selv om lærerutdanningene totalt sett tiltrekker seg mange søkere, ser vi at nedgangen de tre siste årene fortsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå å få færre søkere til lærerstudiene, sier Sveinung Skule.

Han leder Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, som har ansvaret for Samordna opptak.

Spesielt søkertallene til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna faller dramatisk. Her er det færre enn én søker per studieplass.

Pedagogstudentene kaller det trist og urovekkende at så få vil bli lærer.

– Vi forventet at det kom til å være dårlige tall, men vi kunne ikke forestilt oss at tallene var så dårlige, sier leder av Pedagogstudentene, Lars Strande Syrrist.

Han får støtte fra Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning, Lise Selnes.

– Det er svært bekymringsfullt at søknadstallene til lærerutdanningene faller så dramatisk. Dette var det vi var redde for, og tallene bekrefter at nedgangen er stor både i distriktene og i de større studiebyene. Vår innsats for å rekruttere, utdanne og beholde lærere må forsterkes, sier hun.

Venstres stortingsrepresentant Abid Raja er ikke overrasket over tallene.

– At 22 prosent færre søker seg til lærerutdanningene er dramatiske tall som krever politiske grep. Likevel er det ikke så overraskende at færre søker seg til lærerutdanningene. Regjeringen har gjort flere grep de siste årene for å gjøre utdanningen og yrket mindre attraktivt, sier Raja.

Høyre ber regjeringen komme på banen.

– Dette bør være et tydelig signal til regjeringen om å styrke arbeidet med rekruttering og kvalitetsheving i lærerutdanningene, og gjennomføre tiltak for å heve statusen til læreryrket; som å gjeninnføre karriereveier for lærere i klasserommet, sier stortingsrepresentant Margret Hagerup.

Flere velger økonomi og teknologi

Aller flest ønsker å studere helsefag. Samlet er det langt flere søknader på dette feltet enn det er studieplasser:

Rundt 30 000 søkere konkurrer om nesten 12 000 studieplasser.

Sykepleierutdanning har riktignok 12,5 prosent færre søkere enn i fjor.

Utdanningsområdet økonomi og administrasjon har en kraftig oppgang i søkingen.

Totalt har nærmere 24 000 dette som sitt førstevalg, det er nesten 20 prosent flere enn i 2022.

I år har også 20 prosent av alle søkere minst én teknologiutdanning i søknaden sin.

411 flere har en slik utdanning som sitt førstevalg, det er 2,3 prosent flere enn i fjor.

Spesielt sivilingeniør, maritime studier og arkitektutdanninger er populære blant søkerne.