– Et sjansespill og nesten umulig

I helgen ble det kjent at den russiske avhopperen Andrej Medvedev har søkt asyl i Norge.

Han er tidligere lagfører og leiesoldat i den beryktede Wagner-gruppen, og tok seg over Pasvikelva natt til fredag.

Russiske grensevakter sendte hunder etter ham, og skal også ha skutt etter ham.

– Kulene passerte like ved siden av meg. Jeg kastet fra meg telefonen inn i skogen, så begynte jeg å løpe over isen i retning lysene fra noen hus på den andre siden, har leiesoldaten Medvedev fortalt til Gulagu.net.

– Som en spionthriller

Advokat Brynjulf Risnes sier at det var dramatiske minutter og timer for hans klient. Før Medvedev kom seg over til norsk side av grensen, måtte han forsere piggtrådgjerder og andre hindringer, sier advokaten.

– Sånn som han forteller denne historien, er det jo som en spionthriller hvor man slipper unna akkurat i siste liten, sier Risnes til TV 2.

Forut for den strabasiøse grensekryssingen, hadde Wagner-leiesoldaten i minst en måned vært på flukt internt i Russland.

– Såvidt jeg har forstått, er det fem til seks uker, sier Risnes.

Berg: – Nesten umulig

Den pensjonerte grenseinspektøren Frode Berg har jobbet i grenseområdet i 26 år.

Han betegner det som nesten umulig å komme seg over grensa hvor Medvedev hevder han har krysset.

– Det er et sjansespill og nesten umulig. For en som kjenner området og er veldig godt trent, så kan det i beste fall være mulig. Det er ikke noe hverdagskost, forklarer Berg.

Inne på russisk side er det en bred grusvei som gir god oversikt for de russiske vaktene.

Her er veien overvåket med kamera og sensorer som vil oppdage bevegelser, opplyser den tidligere grenseinspektøren som i 2019 ble dømt til 14 års fengsel for spionasje, før han ble benådet og overlevert til Norge.

Videre er det et tre meter høyt gjerde. Under og over gjerdet er det piggtråd, og det er sensorer som utløser en alarm direkte til russiske grensevaktene.

– Bruker sivile

Bare det å komme seg dit har mange hindre. Blant annet er det pliktig for sivile å rapportere til grensevaktene dersom de ser personer, opplyser Berg.

– Grensevaktene bruker også sivile. Vi har blitt fortalt fra russisk side at de bruker sivilbefolkningen i området ved at de er pliktig til å si ifra hvis de ser noen uvedkommende, forteller den pensjonerte grenseinspektøren.

Jens-Arne Høilund er grensekommissær i Kirkenes. Det er han som har ansvaret for grenseoppsynet ved grensen.

– For å si det sånn, du kommer nok ikke til en grensekryssing-situasjon med en tilfeldighet. Du skal være veldig målbevisst hvis du skal klare det, sier han.

Han forteller om et område som er svært vanskelig å nå.

– Bare for å komme seg til grensa må du gjennom et område hvor militæret har god kontroll, forklarer grensekommissæren.

– Russisk grensevakt har et solid system for overvåking og kontroll. Blant annet for å komme til grenseområdet, må du ha en spesiell tillatelse. Det er kontrollposter, og forskjellige kontrollmetoder. Alt blir sjekket. De har kontroll på det som ferdes, så det er ikke alminnelig tilgang, sier han videre.

Vanskelig terreng

I tillegg til at russiske myndigheter kontrollerer området, er det terrenget vanskelig i seg selv.

– Det er stedvis vanskelig i terrenget og naturen er ugjestmildt med mye snø, dårlig is, forklarer Høilund.

I likhet med grensekommisæren forklarer Berg at naturen gjør det risikabelt.

– Elva er ikke sikker heller. Det har vært tilfeller hvor noen har druknet i området.