Et halvt år før forskeren ble pågrepet i Tromsø, gikk spionalarmen i Brasil

Mistanken mot den spionsiktede gjesteforskeren er styrket, sier påtaleansvarlig i PST.

PÅGREPET: Den spionsiktede russeren som ble pågrepet i Tromsø 24. oktober, er mistenkt for grov etterretningsvirksomhet mot norske statshemmeligheter. Foto: PST / UiT
PÅGREPET: Den spionsiktede russeren som ble pågrepet i Tromsø 24. oktober, er mistenkt for grov etterretningsvirksomhet mot norske statshemmeligheter. Foto: PST / UiT

Det er gått over et halvt år siden han ble pågrepet på vei til jobb i Tromsø, og skapte overskrifter over hele verden.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at mannen frem til pågripelsen opererte som «illegalist» under falsk identitet.

Ifølge PST er gjesteforskeren José Assis Giammaria fra Brasil i virkeligheten den trente, russiske etterretningsoperatøren Mikhail Mikusjin.

Før fengslingsfristen utløp sa PSTs påtaleansvarlige i saken at man på grunn av bevisforspillelsesfaren ønsket fortsatt fengsling av den spionsiktede.

– Gitt sakens karakter vil vi ønske ham fengslet frem til hovedforhandlingen, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe til TV 2.

Han kunne samtidig ikke love noe tidspunkt for når etterforskningen er ferdig.

– Vi håper å ha kommet godt stykke ut til høsten, men det er helt avhengig av hvor lang tid det tar å få svar på undersøkelsene vi gjør, sier Hafsmoe.

Styrket mistanke

10. mai besluttet Oslo tingrett at den spionsiktede skal holdes i varetekt i fire nye uker med brev- og besøksforbud.

Domstolene har tidligere gitt politiet medhold i at det foreligger en klar bevisforspillelsesfare i saken, og at brev- og besøksforbud har vært nødvendig.

I VARETEKT: PST mener at mannen som hevder at han er José Assis Giammaria fra Brasil, egentlig er Mikhail Mikusjin fra Russland. Foto: Montasje
I VARETEKT: PST mener at mannen som hevder at han er José Assis Giammaria fra Brasil, egentlig er Mikhail Mikusjin fra Russland. Foto: Montasje

Både tingretten og lagmannsretten mener at det er skjellig grunn til mistanke mot mannen som er pekt ut som oberst i den russiske militære etterretningstjenesten GRU.

Domstolen mener at mistankegrunnlaget er sterkt. PSTs påtaleansvarlige i saken sier at grunnlaget for å mistenke mannen for grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter er blitt styrket under etterforskningen.

– Men jeg kan ikke si noe mer om hvorfor, hva og hvor mye, sier politiadvokat Hafsmoe til TV 2.

FALSK IDENTITET: PST mener at den spionsiktedes brasilianske identitet er falsk. Han brukte en kopi av passet sitt for å bekrefte sin identitet for Universitetet i Tromsø. Foto: faksimile / UiT
FALSK IDENTITET: PST mener at den spionsiktedes brasilianske identitet er falsk. Han brukte en kopi av passet sitt for å bekrefte sin identitet for Universitetet i Tromsø. Foto: faksimile / UiT

Det er tatt beslag i rundt 30 databærende enheter, og mange av disse er sikret og tilrettelagt. Det er foretatt en rekke vitneavhør i Norge. Gjennom etterforskningen har PST fått et godt bevisbilde, forteller politiadvokaten.

– Har et godt bilde

– Vi ser et større bilde stadig vekk, men vi mangler en del informasjon som vi forsøker å innhente fra blant annet utlandet, sier Hafsmoe.

En viktig del av etterforskningen har vært å avdekke hvor langt den spionsiktede kom i innhentingsarbeidet, og om han rakk å dele opplysningene med russisk etterretning.

– Vi har et godt bilde av hva han har gjort i Norge den tiden han var her, sier Hafsmoe.

Formålet med opptre som gjesteforsker under falsk identitet i Tromsø, har vært å samle inn opplysninger for russisk etterretning.

DIPLOM: Da han søkte om å bli gjesteforsker i Tromsø, la den spionsiktede mannen ved et diplom fra universitetet i Calgary. Foto: faksimile / UiT
DIPLOM: Da han søkte om å bli gjesteforsker i Tromsø, la den spionsiktede mannen ved et diplom fra universitetet i Calgary. Foto: faksimile / UiT

Vil ikke samarbeide

Forskningsmiljøet som han var en del av, vurderes som en viktig premissleverandør på det sikkerhetspolitiske området.

Den spionsiktede har i løpet av seks måneder i varetekt ikke ønsket å forklare seg for politiet. Etter det TV 2 forstår, har han heller ikke villet samarbeide ved å gi passord til lagringsenheter som politiet har beslaglagt.

– Han har benyttet sin rett til å ikke forklare seg, så vi får ikke noe informasjon fra ham på de spørsmålene vi har, sier Per Niklas Hafsmoe.

PÅTALEANSVARLIG: Politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i Politiets sikkerhetstjeneste. Foto: Terje Pedersen / NTB
PÅTALEANSVARLIG: Politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i Politiets sikkerhetstjeneste. Foto: Terje Pedersen / NTB

I arbeidet med å kartlegge virksomheten til den spionsiktede russeren og bakgrunnen hans, foregår det en kompleks etterforskning som involverer flere land, sier PSTs påtaleansvarlige i saken.

– Jobber internasjonalt

– Det jobbes på flere fronter, vi jobber også internasjonalt. Jeg kan ikke si noe om hvordan det fungerer, sier Hafsmoe.

Ifølge den spionsiktede gjesteforskerens CV oppholdt han seg i Malaysia og Canada før han kom til Norge.

– Slik vi forstår det, har han vært i flere land. Det tar noe tid å innhente informasjon fra disse, sier politiadvokaten i PST.

Brasil er ett av landene som står svært sentralt i etterforskningen. Det brasilianske passet som den spionsiktede brukte for å bekrefte sin identitet for Universitetet i Tromsø, ble utstedt av ambassaden i Ottawa sommeren 2017.

Et internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid har avdekket hvordan russisk etterretning har brukt Brasil som springbrett for såkalte illegalister – spioner som bygger seg opp identiteter som vanlige borgere mens de jobber for russisk etterretning.

DRONE: Den spionsiktede ble fulgt med drone før pågripelsen. Foto: PST
DRONE: Den spionsiktede ble fulgt med drone før pågripelsen. Foto: PST

Flere avslørt

I løpet av det siste året har flere russiske illegalister blitt avslørt.

Disse sakene har tydelige likhetstrekk med den spionsiktede gjesteforskeren som ble pågrepet i Tromsø i oktober 2022, bare dager etter at Justisdepartementet hadde varslet om at han kunne være russisk borger med uriktige identitetspapirer.

I april 2022 varslet den nederlandske etterretningstjenesten AIVD Brasil om at den russiske borgeren Sergej Vladimirovitsj Tsjerkasov brukte den brasilianske identiteten Viktor Muller Ferreira for å skjule sin tilknytning til GRU.

Tsjerkasov hadde forsøkt å infiltrere Den internasjonale straffedomstolen i Haag, men ble i stedet sendt tilbake til Brasil.

Ifølge brasilianske myndigheter hadde han også bodd i Irland og USA.

I UNIFORM: Høsten 2012 ble dette bildet postet på VK. Mannen som er markert med rød ring, er Sergej Tsjerkasov. Foto: FBI
I UNIFORM: Høsten 2012 ble dette bildet postet på VK. Mannen som er markert med rød ring, er Sergej Tsjerkasov. Foto: FBI

Da han ble pågrepet for identitetssvindel, gjorde føderalt politi en rekke digitale beslag som ikke etterlot tvil om hva han egentlig holdt på med:

På en harddisk fant etterforskerne et fem-siders dokument som oppsummerte Tsjerkasovs brasilianske dekkhistorie.

På en annen lagringsenhet ble det funnet eposter som tydet på at Tsjerkasov hadde gjemt elektronisk utstyr på avsidesliggende steder i Brasil, like før han reiste til Haag.

Ifølge en FBI-rapport om Tsjerkasov er dette en foretrukket metode når illegalister skjuler utstyr på «dead drops» - droppsteder.

Ved å følge Tsjerkasovs egne anvisninger, klarte brasiliansk politi å oppspore de hemmelige gjemmestedene. De digitale bevisene ble deretter overlevert til FBI.

GJEMMESTED: Den røde pilen markerer hvor brasiliansk politi fant en av GRU-illegalistens digitale lagringsenheter. Foto: FBI
GJEMMESTED: Den røde pilen markerer hvor brasiliansk politi fant en av GRU-illegalistens digitale lagringsenheter. Foto: FBI

I januar 2023 forsvant den brasiliansk/østerrikske borgeren Gerhard Daniel Campos Wittich under en reise i Malaysia. Han var etterlyst på sosiale medier av kjæresten og av brasiliansk UD, da saken tok en svært uventet vending:

Han viste seg å være en illegalist som hadde flyktet til Russland med en annen kvinne. Spionparet hadde giftet seg før de ble sendt ut på separate oppdrag til Brasil og Hellas. Ifølge The Guardian har minst seks illegalister blitt avslørt det siste året.

– Vi kjenner til de sakene, og så kan jeg ikke si noe mer om hvordan vi eventuelt knytter det til vår sak, er det eneste politiadvokat Per Niklas Hafsmoe vil si om etterforskningen av de andre illegalistene.

FORSVANT: Gerhard Daniel Campos Wittich ble etterlyst på Facebook, før det ble avslørt at han egentlig var en russisk spion som hadde flyktet. Foto: Facebook
FORSVANT: Gerhard Daniel Campos Wittich ble etterlyst på Facebook, før det ble avslørt at han egentlig var en russisk spion som hadde flyktet. Foto: Facebook