FOLKEHELSE: Marit Kolby mener at kostholdet er hovedgrunnen til at så mange nordmenn er overvektige. Foto: God morgen Norge/Colourbox
FOLKEHELSE: Marit Kolby mener at kostholdet er hovedgrunnen til at så mange nordmenn er overvektige. Foto: God morgen Norge/Colourbox

Ernæringsbiolog advarer: – Designet for overspising

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Majoriteten av voksne nordmenn er overvektige. Ernæringsbiolog Marit Kolby mener vi bør kutte ned på spesielt én type mat.

– Det er godt slått fast gjennom forskning at kosthold er den viktigste driveren til hvorfor vi blir overvektige. Og så er det selvfølgelig sammensatt, men det er helt klart at det å vende til et bedre kosthold er veldig nyttig både for å forebygge og behandle overvekt, sier Marit Kolby til God morgen Norge.

Hun er ernæringsbiolog, matviter og forsker ved Oslo Nye Høyskole. I tillegg har hun skrevet boka «Hva og når skal vi spise?».

Ultraprosessert mat

Det er spesielt den ultraprosesserte ferdigmaten ernæringsbiologen er bekymret for at vi spiser for mye av. Hun trekker frem frossenpizza, kjeks, brus, energidrikk, iskaffe, noen typer yoghurt og frokostblanding, pommes frites, fiskepinner og pølser som eksempler.

FROSSENPIZZA: Kolby trekker frem frossenpizza som en av verstingene. Foto: Heiko Junge / NTB
FROSSENPIZZA: Kolby trekker frem frossenpizza som en av verstingene. Foto: Heiko Junge / NTB

– Det handler om industriprodukter som er så omfattende prosessert at de har mistet sitt helsebevarende potensial. Den opprinnelige maten har et helsebevarende potensial. Hvis vi spiser ordentlig mat, holder vi oss friske, sier Kolby.

Hun forklarer videre at ultraprosessert mat har mistet sin opprinnelige cellestruktur, og dermed påvirker oss på en annen måte enn naturlige råvarer. I tillegg blir maten utsatt for omfattende prosesser.

– Det kan være varmebehandling for eksempel, som påvirker kjemien til maten, som igjen påvirker oss, sier Kolby.

I tillegg inneholder produktene ofte mange tilsetningsstoffer.

– Det er ikke alle tilsetningsstoffer som er et problem, men en del av de som brukes i den ultraprosesserte maten ser ut til å være problematiske.

Velg råvarer

60 prosent av de matvarene vi kjøper i butikken regnes som ultraprosesserte, og flere av disse produktene er, ifølge Kolby, laget for at man skal spise mye.

– Mye av den ultraprosesserte maten er designet for overspising. Matindustrien jobber med å få oss til å like disse produktene så godt som mulig, sånn at de overstyrer våre naturlige signaler om metthet som egentlig skal oppstå i hjernen når vi får maten ned i fordøyelsessystemet, forklarer Kolby og fortsetter:

– Og så ser vi at det er det som skjer i praksis. Vi har fått dokumentert gjennom studier at vi faktisk overspiser på denne maten uten å være klar over det.

VELG RÅVAREN: Bytt ut frokostblanding med havregryn eller andre korntyper, råder ernæringsbiologen. Foto: Colourbox
VELG RÅVAREN: Bytt ut frokostblanding med havregryn eller andre korntyper, råder ernæringsbiologen. Foto: Colourbox

Ernæringsbiologen mener nøkkelen til god helse ligger i å spise mer råvarer og mindre ultraprosessert mat.

– Og så er det ikke nødvendigvis sånn at det er så mye vanskeligere. Det er faktisk ikke vanskeligere å bake fiskefilet i ovnen enn å steke fiskepinner i stekepanna.

Hun råder folk til å tenke gjennom hva som er den opprinnelige råvaren i ferdigproduktene, og heller velge det.

Eksempler:

  • Velg fiskefilet i stedet for fiskepinner.
  • Velg rent kjøtt i stedet for pølser.
  • Velg havregryn i stedet for frokostblanding.
  • Velg poteter i stedet for pommes frites.

– Ofte blir det billigere hvis man vender mot de rimelige råvarene det finnes masse av i våre butikker. Vi kan bruke mye mer rotgrønnsaker, poteter, belgvekster og korn.

Hvor ofte bør vi spise?

Mange har hørt at flere, små måltider er bedre enn få, store. Det er ernæringsbiolog Kolby absolutt ikke enig i.

– Det er helt klart bedre for matindustrien at vi spiser mange, små måltider på farta her og der. Det gir også en veldig god inntjening for disse selskapene, men det er ikke bra for kroppene våre.

Hun forklarer videre at pauser fra maten er like viktig som å spise bra mat, når man først spiser.

– I disse pausene fra maten foregår det viktige, biologiske prosesser som handler om å vedlikeholde og reparere, og sørge for at kroppen kan bevare god helse, sier Kolby.

– Hvor ofte bør vi spise?

– Det er ikke noe fasit på det, men jeg pleier å si at vi skal gå for det laveste antall måltider vi trives med. For voksne mennesker vil det ligge på mellom to og fire måltider om dagen.

Anbefaler nattfaste

Kolby trekker imidlertid frem en lang nattfaste, altså tiden fra man slutter å spise om kvelden til man spiser om morgenen, som viktig for helsen vår.

– Den bør i hvert fall være tolv timer for friske mennesker. Kanskje med fordel litt mer for dem som har vektproblemer eller metabolske forstyrrelser. Hvis man spiser seg god og mett til noen måltider i løpet av dagen, vil det typisk bli to til tre måltider per dag.

Også rumling i magen bør, ifølge matviteren, ønskes velkommen.

– Når det rumler i magen betyr ikke det at vi må ha mat med én gang. Det betyr at det foregår en viktig renseprosess i tynntarmen. Muskelsammentrekninger dytter bort bakterier og matrester slik at tynntarmen holder seg ren mellom måltider, og det er viktig for å bevare helsen vår.