– Erna Solberg skuslet vekk åtte år
I landsmøtetalen for ti år siden sa Erna Solberg at Jens Stoltenberg hadde gjort Norge mer oljeavhengig. Nå får hun svar på tiltale.
«Nye ideer, bedre løsninger», står det på talerstolen.
Det er 3. mai 2013, og partileder Erna Solberg skal holde tale til Høyres landsmøte, for anledningen på Clarion Hotel Oslo Airport på Gardermoen.
I talen viser Solberg til advarsler fra sentralbanksjef Øystein Olsen om at Norge er blitt mer sårbart for et fall i oljeprisen.
– Arven etter Jens Stoltenberg er et mer oljeavhengig Norge, sier Solberg.
– Men jeg vet at Norge kan bedre.
Ti år senere – åtte av dem med Solberg som statsminister – er Høyre samlet til landsmøte igjen. Men i dag har vi fasit, mener Arbeiderpartiets Hadia Tajik, som sitter i olje- og energikomiteen på Stortinget.
Helga Pedersen slår alarm om fiskenekt: Kan bli ny samekrise for Støre
– Arven etter åtte år med Erna Solberg som statsminister er at norsk økonomi er blitt mer oljeavhengig. Nå som de har landsmøte, skulle jeg ønske at Solberg og Høyre erkjente det, sier Tajik.
Hun mener resultatene etter Solbergs regjeringsperiode «ikke vitner om trygg eller langsiktig økonomisk styring» og ber Høyre-lederen ta ansvar for at hun ikke forberedte Norge bedre på framtida.
– Erna Solberg skuslet dessverre vekk sine åtte år i statsministerstolen.
Les svaret fra Høyre lenger ned i saken.
Økt oljepengebruk
Det er spesielt to forhold som får Tajik til å konkludere med at oljeavhengigheten er større i dag enn før Erna Solberg overtok som statsminister:
- Handelsunderskuddet utenom eksport av olje og gass økte med over 100 milliarder kroner i løpet av Erna Solbergs åtte år i regjering, fra et underskudd på 249 milliarder kroner i 2013 til et underskudd på 350 milliarder kroner i 2021.
- Oljefondet har dekket mer og mer av utgiftene i statsbudsjettene, fra 11,5 prosent i 2013 til hele 23,8 prosent i koronaåret 2020. I 2021 gikk andelen noe ned igjen til 22,5 prosent, men dette er likevel nesten det dobbelte av nivået da Solberg tiltrådte.
Ifølge Tajik viser tallene at olje- og gassinntektene ble viktigere for norsk økonomi under Solberg, i stedet for å bli mindre viktige.
Samtidig forsynte Solberg seg flere ganger av oljepenger for å få på plass budsjettenighet mellom de fire partiene på borgerlig side. Disse pengene gikk også til å dekke varige utgifter, ifølge Tajik.
– Under Erna Solberg så vi dessverre en utvikling som tok oss i helt feil retning.
Senket handlingsregelen
Erna Solberg lar Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten svare på kritikken.
Han lar seg ikke affektere:
– At Hadia Tajik har markeringsbehov og anklager Erna Solberg for å ikke føre en trygg økonomisk politikk, tar jeg med knusende ro.
Orten viser til at handlingsregelen i løpet av Solbergs regjeringsperiode ble senket fra 4 prosent til 3 prosent. I regjeringens siste budsjett lå oljepengebruken på 2,6 prosent.
–Over regjeringsperioden brukte vi 400 milliarder kroner mindre enn rettesnoren i handlingsregelen ville ha tillatt, og oljefondet ble doblet i verdi, påpeker han.
Orten mener dagens regjering arvet en økonomi med høy fart og lav ledighet.
– Den gang hørte jeg få klager fra næringslivet om for høy skatt, politisk risiko og manglende forutsigbarhet. Det kan Tajik reflektere over.
To satsinger
I dag er olje- og gassinntektene høyere enn noensinne, og i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina har Norge økt eksporten av gass til Europa med rundt 8 prosent.
Samtidig nyter bransjen fremdeles godt av oljeskattepakken fra juni 2020, som Tajik var helt sentral i å forhandle fram på Stortinget.
Til tross for det mener Tajik – som nå kjemper for comeback som nestleder i Arbeiderpartiet – at Støre-regjeringen har en realistisk plan for å få oljeavhengigheten ned.
Hun trekker spesielt fram to initiativer:
- Målet i Hurdalsplattformen om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.
- Det nye veikartet for grønn industri, der regjeringen lover å stille penger til rådighet for investeringer som er strategisk viktige for at Norge skal lykkes med det grønne skiftet. I dette ligger blant annet havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring (CCS) og batterier.
– Sånne initiativer savnet jeg under Erna Solberg, sier Tajik til TV 2.
– Det som er viktig for å få til det grønne skiftet, er å bygge opp flere fornybare energikilder og flere teknologi- og industrimiljøer som bygger på dette. Uten å ha det på plass vil det være tilnærmet umulig å fase ned eller ut bruken av fossile energikilder.
Stabilt jobbtall i «oljå»
Men det fins flere måter å måle oljeavhengighet på. Og ikke alle trekker i samme retning.
Antall personer som er direkte ansatt i olje- og gassnæringen, gikk ned etter oljeprisfallet i 2014, men har holdt seg på et ganske stabilt nivå siden den gang. Tallet er likevel lavere i dag enn det var da Erna Solberg overtok som statsminister.
En annen indikator er olje- og gassnæringens andel av Norges samlede økonomi.
Her har tallene gått opp og ned fra år til år det siste tiåret. Men de to siste årene har skilt seg ut. Krigen i Ukraina har ført til en kraftig økning i olje- og gassprisene, noe som i sin tur fikk BNP-andelen til å stige til sitt høyeste nivå noensinne i 2022 – 35 prosent.
Olje- og gassinntektenes andel av Norges samlede økonomi var dermed mer enn tre ganger så stor i 2022 som i 2020.
De høye prisene etter krigsutbruddet har også fått verdien av olje- og gasseksporten til å skyte i været – i en slik grad at olje og gass sto for hele 63,6 prosent av de totale eksportinntektene i Norge i fjor.