Erfaren kaptein: – Hele saken er merkelig

Gjennom to dager i retten har Ingstad-vaktsjefen for første gang gitt sin egne, åpne forklaring på hva som førte til en av norgeshistoriens dyreste ulykker.

Bare et mirakel gjorde at ingen av de 137 om bord på KNM Helge Ingstad mistet livet da den kolliderte med tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden, 8. november 2018.

I retten har den tiltalte 33-åringen forklart at han trodde tankskipet var et objekt som lå inntil land.

Dette etablerte han som en sannhet i sitt eget hode, mens han jobbet videre på broen.

Les TV 2-spesialen: Krigsskipet som kolliderte og sank.

– Må ha låst seg

Johnny Nordahl Berentzen er en av landets mange, erfarne sjøfolk som følger rettssaken med stor interesse.

Berentzen har selv vært yrkesaktiv på sjøen i 28 år, og har i flere år vært kaptein på tankskip av tilnærmet samme størrelse som Sola TS.

De siste ni årene har han undervist i nautikk ved Høgskulen i Vestland, med radiokommunikasjon som et av fagfeltene.

Han synes hele Ingstad-saken er svært oppsiktsvekkende.

– Det er veldig overraskende at dette i det hele tatt skjedde. Jeg syns hele saken er merkelig, og det gjelder også radiokommunikasjonen som høres, sier Berentzen.

– Kunne sagt dette

Da Sola TS kalte opp fregatt-vaktsjefen på radiosambandet i minuttene før kollisjonen, fikk han beskjed om å svinge styrbord uten å skjønne hvorfor eller at det var fare på ferde.

– De som kaller oss opp uttrykker ikke noe alvorlighetsgrad, men sier vi må svinge til styrbord. Min situasjonsforståelse forblir derfor den samme. Ingen opplysninger tilsa noe annet, sa tiltalte.

Berentzen underviser i radiokommunikasjon til sjøs, og mener partene burde vært mye mer konkrete på radiosambandet.

– Losen på Sola TS ba ham om å svinge styrbord, men tankskipet kunne sagt «vi er på kollisjonskurs». Dette med at Ingstad-vaktsjefen ikke ville svinge fordi de ville «gå for nærme blokkene/båkene»... det må være et situasjonsbilde som har låst seg, sier Berentzen.

«Båkene/blokkene»

Kart som er vist i retten, viser at det var tilnærmet én nautisk mil mellom skipene og land.

33-åringen har forklart at han trosset radiobeskjedene om å svinge styrbord fordi han fryktet å komme for nær det opplyste objektet. På radioen sier han han vil «komme for nærme båkene/blokkene».

Da aktor Magne Kvamme Sylta spurte 33-åringen hva han mente med dette, ble det vanskelig å gi et tydelig svar.

Det er ord jeg ikke har brukt mye før eller siden. Jeg vet ikke, sa tiltalte.

– Jeg vil gjerne at du forteller meg dette. Du var der, og vi lurer på hva tankene dine var, sa aktor.

– Jeg kan ikke gi noen tydelig svar. Jeg forstår det ikke selv, hva jeg mente med blokkene, sier tiltalte, og bekrefter at han mente objektet.

– Kan være vanskelig

Kollisjonen skjedde kl. 04.01 på natten, og vaktsjefen hadde hatt fullt ansvar for farkosten i bare åtte minutter før det smalt.

Berentzen kan kun svare for navigering på sivile fartøy, men sier hans erfaring er at det kan være spesielt utfordrende å føre skip om natten.

– Det kan være vanskelig, ja. Jeg har selv seilt ut fra Stureterminalen, nøyaktig slik som Sola TS. Tankskipet burde kanskje slått av de skarpeste lysene, slik at det hadde blitt lettere for Ingstad å skille tankskipet fra land, sier lektoren.

– Man burde uansett kastet et blikk på radaren og slått fast at dette var et objekt som flyttet på seg.

– Hvorfor spurte du ikke?

Under forklaringen presset aktor 33-åringen ganske hardt på hvorfor han ikke så på radaren, og hvorfor han ikke diskuterte det opplyste objektet grundigere med resten av brobesetningen.

– Det hadde vært en umulighet. Dette er et samspill. Jeg sier ikke at noen andre burde ha sett det, men de kunne sett det og gitt en korreksjon på at vi har et radar-ekko fra en AIS i området.

– Hvorfor spurte du ikke om noen andre kunne se i radaren? spurte aktor, og hevet stemmen for å illustrere.

– Det hadde vært en mulighet, erkjente tiltalte.

Lett å bli forstyrret

Berentzen sier det er lett å bli distrahert, når man står som kaptein på broen.

– Det er så mye folk, og det kan være mye støy. I tilfellet Ingstad hadde man vaktoverlevering, samtidig som man hadde opplæring av andre på bro. Det skal ikke mye til for å bli forstyrret, slik at den mentale kapasiteten fort blir toppet opp.

Erfaringsmessig tror han også at besetningen på Sola TS hadde nok å henge fingrene i når skipet skulle navigeres ut i Hjeltefjorden.

– Det fins nesten ikke én situasjon på sjøen der alle er skyldfrie. Slik har det alltid vært. Om vi hadde gjort alt vi kunne, er det alltid noen som vil spørre «hvorfor gjorde du ikke slik og slik?». Jeg forstår at vaktsjefen kjøres hardt på dette i retten, men slikt er veldig vanskelig, sier den tidligere kapteinen.

– Lovverket på sjøen er veldig mye mer komplekst enn på land. Det fins nesten ikke én regel uten unntak, sier Berentzen.

Glemte plotting

I retten har det også kommet frem at trafikksentralen på Fedje glemte å plotte radarekkoet til Helge Ingstad da fregatten kom inn i deres sjøsone.

Hvis dette hadde blitt gjort, kunne trafikksentralen fulgt fregatten tett via kartverktøyene, og sannsynligvis blitt alarmert da situasjonen ble farlig.

– Jeg er vant med at når man melder seg inn i et område, så gir trafikksentralen et bilde av trafikksituasjonen som kan vedkomme deg. Jeg er forundret over at Sola TS ikke fikk beskjed fra Fedje VTS om at Ingstad kom nordfra.

TV 2 har tidligere forelagt kritikk om den aktuelle kommunikasjonen for Kystverket, men de har svart i en e-post at de ikke kommenterer den pågående rettssaken.

Maraton-rettssak

Den 33 år gamle tidligere vaktsjefen sitter nå alene på tiltalebenken, og har sagt at han føler seg fremstilt som en syndebukk.

Det har aktoratet avvist, og statsadvokat Benedikte Høgseth har understreket at Forsvaret har blitt ilagt 10 millioner kroner i foretaksstraff.

Riksadvokaten har konkludert med at hele besetningen på Ingstad-broen handlet uaktsomt.

Rettssaken varer i hele to måneder, frem til 10. mars. Strafferammen for de to lovbruddene er maksimalt fem års fengsel.

Sjåfør som sovnet?

I sitt innledningsforedrag sammenlignet statsadvokat Høgseth vaktsjefen sin føring av Ingstad med en «sjåfør som sovnet bak rattet».

Akkurat den formuleringen får jusprofessor Sigmund Simonsen til å reagere.

Han er ekspert på sjørett ved Høgskulen på Vestlandet, og forfatter av boken «Skipssikkerhetsrett».

– Sammenligningen med en enkelt bilfører som kjører på en oppmerket bilvei blir spesiell. Helge Ingstad er et stort og komplekst fartøy/system på sjøen, sier Simonsen.

– Det synes klart at brolaget på Helge Ingstad har begått flere feil. Altså en kollektiv svikt eller systemsvikt om man vil. Av den grunn ble staten ilagt foretaksstraff. Spørsmålet er om ett av individene i brolaget også kan straffes. Jeg synes aktoratet forenkler problemstillingen litt.