Vaksinering:

Er du født i denne tidsperioden, kan du være utsatt

Nå kommer overlegen med en klar oppfordring.

VAKSINE: Overlege Margrethe Greve-Isdahl mener det er flere forholdsregler man kan ta. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
VAKSINE: Overlege Margrethe Greve-Isdahl mener det er flere forholdsregler man kan ta. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Verdens helseorganisasjon, WHO, advarer om at barnesykdommen meslinger er tilbake i Europa, ifølge The Guardian

I fjor ble det registrert 30.000 tilfeller i verdensdelen. 

Virussykdommen, som smitter med dråpesmitte, er den mest smittsomme barnesykdommen man kjenner til, ifølge overlege Margrethe Greve-Isdahl i Folkehelseinstituttet, som også er leder av barnevaksinasjonsprogrammet ved FHI.

– Hvis ett barn er smittet i et rom med andre uvaksinerte, vil 12-18 prosent av dem bli syke, sier Greve-Isdahl til TV 2.

Meslinger er en febersykdom, som også gir hoste, øyebetennelse og snue. Deretter får man utslett som sprer seg fra ørene og videre på kroppen.

– Problemet er at sykdommen sitter i immuncellene, så man øker risikoen for andre sykdommer og komplikasjoner etterpå. Viruset kan angripe hjernen og gi alvorlige konsekvenser for hjerneinfeksjon og varig skade, forklarer overlegen.

Tusenvis kan mangle viktig vaksine 

Før barnevaksinasjonsprogrammet i 1969, fikk ett av tusen barn hjernebetennelse med varig hjerneskade. 10-15 barn døde i året. 

Fordi vaksinasjonsprogrammet ble innført helt på slutten av 60-tallet, er man ikke sikker på om alle har den beskyttelsen de bør ha:

– Man er litt usikker på om de som er født mellom 1960–1970 har fått vaksinen eller gjennomgått meslinger.

BØR SJEKKE VAKSINER: Overlege Margrethe Greve-Isdahl i Folkehelseinstituttet, som også leder barnevaksinasjonsprogrammet, oppfordrer personer å sjekke vaksinene sine. Foto: Simen Askjer  / TV 2
BØR SJEKKE VAKSINER: Overlege Margrethe Greve-Isdahl i Folkehelseinstituttet, som også leder barnevaksinasjonsprogrammet, oppfordrer personer å sjekke vaksinene sine. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Vet man at man ikke har hatt meslinger eller ikke fått vaksine, bør de som er født i det tiåret i hvert fall få en dose, oppfordrer Greve-Isdahl.

Flere turistland har hatt sykdomsutbrudd

Dersom land får et fall i vaksinasjonsdekningen, kan man få utbrudd, slik det har vært i mange land, deriblant England, Frankrike, Italia og flere land i Øst-Europa. 

– I enkelte steder i London har de vært helt nede i 50 prosent vaksinasjonsdekning. Det å være turist innebærer ikke stor risiko for å treffe på folk med meslinger, beroliger hun.

Allikevel er det noen forholdsregler man kan ta:

– Vi anbefaler ikke oppfriskningsdose til voksne og særlig ikke gravide, fordi den består av levende, svekket virus, forklarer Greve-Isdahl.

Til barn under 15 måneder, er det mulig å fremskynde vaksinen, hvis man skal til områder der det er utbrudd.

– Det er ikke så lett å få om du bare er turist, men skal du oppsøke familie og venner som bor i England, er det grunn til å fremskynde vaksinen fra barnet har fylt ett år – eventuelt før, om det er vurdert som høy risiko å bli utsatt for smitte, sier overlegen. 

Norge blir ikke kvitt kikhoste

Storbritannia og Danmark har også en økning i antall tilfeller av sykdommen kikhoste, og før jul var det kikhosteutbrudd i Kristiansand.

Denne sykdommen er nesten like smittsom som meslinger, men i motsetning til meslingvaksinen, som gir langvarig beskyttelse, må kikhostevaksinen oppfriskes.

– Ulempen er at vaksinen ikke er like god, så vi har alltid hatt kikhoste i Norge, selv etter vi innførte vaksinen, forklarer Greve-Isdahl. 

– Vi har ikke klart å få bukt med det. Det betyr antageligvis at det sirkulerer kikhostbakterier, som opprettholder en «status quo». Da det ikke var noen tilfeller under pandemien, er det risiko for oppblomstring, som i Danmark, hvor de hadde over 6500 tilfeller siste halvår. 

HUNDREDAGERSHOSTE: Iføgle FHI kan kikhosteanfallene vare i flere uker, og sykdomsforløp i 2-3 måneder eller mer. Derfor blir sykdommen kalt «hundredagershoste». Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB
HUNDREDAGERSHOSTE: Iføgle FHI kan kikhosteanfallene vare i flere uker, og sykdomsforløp i 2-3 måneder eller mer. Derfor blir sykdommen kalt «hundredagershoste». Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Sykdommen er farlig for de aller yngste – derfor vaksineres spedbarn da de er rundt tre måneder gamle.

Fordi de ikke kan vaksineres før, starter Folkehelseinstituttet nytt vaksinetilbud for gravide kvinner, som innføres våren 2024. 

– Med vaksinen vil mor lage antistoffer, som beveger seg gjennom morkaken til fosteret – da er babyen beskyttet de første tre månedene.

Tilbudet er gratis og vil bli tilbudt i svangerskap i uke 24.

I resten av barnevaksinasjonsprogrammet, får spedbarn tre vaksiner, deretter to i barneskolealder.

– Etter den siste dosen i tiendeklasse, anbefaler vi å friske opp dosen hvert tiende år. 

Det er da en kombinasjonsvaksine for difteri, stivkrampe, polio og kikhoste. 

Du må selv passe på hvilke vaksiner du har 

Selv om det anbefales å friske opp vaksinen hvert tiende år, får man ikke innkalling til oppfriskningsdosen. 

– Vi skulle gjerne sett det. FHI anbefalte det til departementet for noen år siden, slik at du vet at du får de vaksinene du skal ta. Mange vil kanskje gå inn i vaksineoversikten på Helsenorge, men det har ikke vært obligatorisk å føre inn vaksiner før 2019. Så vaksiner du har tatt, ligger ikke nødvendigvis inne der, forklarer Grave-Isdahl.

I tillegg til kombinasjonsvaksinen for difteri, stivkrampe, polio og kikhoste, er det spesielt én grupper som bør ta flere. 

– De som er eldre enn 65 år, må også tenke på influensavaksine, koronavaksine og lungebetennelsesbakterier, oppfordrer overlegen.