EOS-utvalget: Ikke grunnlag for kritikk mot E-tjenesten etter Pride-terroren

Kontrollorganet for de hemmelige tjenestene har gransket E-tjenestens arbeid før skytingen 25. juni 2022 i Oslo. De finner ikke grunnlag for kritikk.

RAPPORT: EOS-utvalget har undersøkt E-tjenestens rolle før angrepet hvor to personer ble skutt og drept ved utestedene Per på Hjørnet og London Pub 25. juni 2022. Foto: Frode Sunde / TV 2
RAPPORT: EOS-utvalget har undersøkt E-tjenestens rolle før angrepet hvor to personer ble skutt og drept ved utestedene Per på Hjørnet og London Pub 25. juni 2022. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Utvalget har etter sin undersøkelse av saken ikke funnet grunnlag for å kritisere E-tjenesten. EOS-utvalget har i dag informert Stortinget om saken i en særskilt melding, heter det i en pressemelding fra EOS-utvalget.

Utvalget har prøvd å få svar på to spørsmål etter at Zaniar Matapour drepte to og skadet flere i en masseskyting under Pride i Oslo sentrum 25. juni 2022:

  • Hvorvidt E-tjenesten ved sin kildeføring framprovoserte skytingen 25. juni 2022.
  • Hvorvidt E-tjenesten overholdt plikten til rettidig å dele relevant informasjon med PST i forkant av angrepet.

Tidligere har et utvalg evaluert myndighetenes håndtering av skytingen. De fant blant annet avgjørende svikt i kommunikasjonen mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i forkant av skytingen.

Utga seg for å være IS-kriger

En etterretningsagent fra E-tjenesten utga seg for å være terrorist i Den islamske staten (IS) da vedkommende fikk vite om et planlagt angrep mot Norge av en kvinne på en digital meldingstjeneste.

Kvinnen, som nå er siktet for medvirkning til terror, ønsket å opprette kontakt mellom en IS-sympatisør og medieavdelingen til IS for at de skulle ta på seg ansvaret for det planlagte angrepet, står det i EOS-rapporten. 

Både 19. juni og 22. juni, kun dager før skytingen, diskuterte de det planlagte terrorangrepet. 

Fakta om masseskytingen i Oslo

* Natt til lørdag 25. juni 2022 ble det løsnet skudd ved utestedene Per på hjørnet og London pub, som er populær blant skeive, i Oslo.

* To personer ble drept, og ni personer ble truffet av skudd. Over 20 personer ble lettere skadd i kaoset som fulgte.

* 44 år gamle Zaniar Matapour ble overmannet av vitner på stedet før han rakk å ta livet av flere, og han ble pågrepet av politiet på stedet.

* Over 260 personer har status som fornærmet i saken.

* PST har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.

* I november i fjor ble Matapour tiltalt for grov terrorhandling. 44-åringen nekter straffskyld.

* Rettssaken mot den terrorsiktede mannen skal gå fra 11. mars til 16. mai i år.

* PST har omtalt masseskytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling.

* Ytterligere fire personer er siktet i saken, blant annet islamisten Arfan Bhatti. Både han og de tre andre personene nekter straffskyld.

* Bhatti er siktet for medvirkning til terroren og sitter for tiden fengslet i Pakistan. Norske myndigheter jobber med å få ham utlevert, men det er ikke klart når han eventuelt vil kunne komme til Norge.

Kilde: NTB

Ifølge E-tjenesten må dialogen ses i sammenheng med at agenten forsøkte å fremstå som troverdig i sitt dekke som IS-kriger for å skape tillit overfor kvinnen. 

– Dette inkluderte å takke kilden for innsatsen og oppofrelsen, samt å uttale at det var viktig at operasjonen ble gjennomført på en god måte og gjorde stor skade og dypt inntrykk på de vantro, heter det i rapporten. 

Samtidig forsøkte agenten å kjøpe seg tid ved å stille krav for at IS skulle ta på seg ansvaret for angrepet, slik at E-tjenesten skulle rekke å avdekke og avverge planene.

– Videre spurte agenten om det var mange som hadde kjennskap til angrepsplanene og understreket viktigheten av at planene ikke ble lekket. På denne måten prøvde agenten å fremstå med troverdighet som ISIL-kriger og samtidig «fiske» etter mer konkret informasjon om angrepsplanene.

Utvalget skriver at utsagnene til agenten ikke inneholder informasjon om tid, sted eller metode, og at de etter deres oppfatning ikke er egnet til å påvirke planleggingen av angrepet i tilstrekkelig grad til at terskelen for ulovlig provokasjon er oversteget. 

Varslet PST

Natt til mandag 20. juni ble det ferdigstilt en rapport basert på informasjonen til agenten. 

Mandag ettermiddag ble det holdt et videomøte hvor PST ble informert om E-tjenestens opplysninger. Der opplyste E-tjenesten at IS-sympatisøren etter deres vurdering var Arfan Bhatti, selv om både PST og E-tjenesten visste at han ikke var i landet. 

– E-tjenesten har opplyst om at det i møtet mandag 20. juni med PST ble diskutert at en eventuell angrepsutøver i Norge mest sannsynlig ikke ville være Bhatti da han var i utlandet, heter det i rapporten.

Disse vurderingene står det ikke noe om i den skriftlige overleveringen fra E-tjenesten til PST. 

Brennende Pride-flagg

E-tjenesten begynte å hente ut informasjon fra Bhattis Facebook-profil torsdag 23. juni. 

Fredag, dagen før angrepet, begynte de å gå gjennom opplysningene. Profilen hadde blant annet et profilbilde og et bannerfoto som var oppdatert 14. juni. 

– Banneret inneholdt et brennende Pride-flagg med en tekst hentet fra Koranen. Profilbildet inneholdt et Pride-flagg det var slått strek over. Under profilbildet stod det «Be natural» og over flagget var det en arabisk tekst fra hadithene. Begge tekstene ble tolket som å oppfordre til drap på homofile. Fredag formiddag ble resultatet av analysen, inkludert beskrivelsen av profilbildet og bannerfotoet, sendt på epost til produksjonslinjen i E- tjenesten, heter det i rapporten. 

Fredag ba PST om et møte med E-tjenesten samme dag. Funnet på Bhattis Facebook-profil gjorde at også E-tjenesten ønsket et møte. 

SETT I BIL MED BHATTI: Zaniar Matapour var passasjer i bilen da Arfan Bhatti sist ble påtruffet av politiet før angrepet i Oslo sentrum. Foto: TV 2-tipser
SETT I BIL MED BHATTI: Zaniar Matapour var passasjer i bilen da Arfan Bhatti sist ble påtruffet av politiet før angrepet i Oslo sentrum. Foto: TV 2-tipser

På møtet nevnte PST blant annet episoden der Bhatti sist var registrert påtruffet. 

– Bhatti ble stoppet av det ordinære politiet i forbindelse med en SIAN- demonstrasjon, med en person i passasjersetet. På spørsmål fra E-tjenesten om hvem passasjeren var, kunne ikke PST redegjøre for det. Det viste seg senere at passasjeren var Matapour. Avslutningsvis ble det informert om funnet av innholdet på Bhattis Facebook-profil.

Møtet ble avsluttet rundt klokken 15.30. Dette møtet er ifølge rapporten den siste informasjonsutvekslingen mellom PST og E-tjenesten før angrepet lørdag 25. juni 2022. 

Bhatti ble senere siktet for medvirkning til grov terror. 

Ikke avdekket brudd

Konklusjonen av EOS-utvalgets undersøkelser, som ble lagt fram i en melding til Stortinget tirsdag ettermiddag, er som følger:

  • Undersøkelsen har ikke avdekket at det foreligger brudd på forbudet i E-tjenestens virksomhetsutøvelse mot å fremprovosere handlinger som ellers ikke ville blitt begått. 
  • Det er ikke holdepunkter for at E-tjenestens kildeføringen medførte at angrepet ble mer alvorlig eller omfangsrikt enn det ellers ville ha blitt.
  • E-tjenesten har overholdt sin varslings- og rapporteringsplikt etter e-loven § 2-4 første ledd. 
  • E-tjenesten varslet PST og ga sine vurderinger rettidig etter e-loven § 2-4 første ledd bokstav

To mennesker ble drept i terrorangrepet, ni overlevde med skuddskader og ytterligere 20 fikk andre fysiske skader. Samlet er det 266 personer som per i dag er ansett som fornærmet etter masseskytingen.

– Tilfreds

– Først og fremst er det beklagelig at vi som samfunn ikke greide å forhindre denne tragedien som terrorhandlingen den 25 juni var, skriver kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i en e-post til TV 2. 

Videre skriver hun at de er glade for at E-tjenestens handlinger er blitt grundig undersøkt av en uavhengig instans.  

– Vi er tilfreds med at EOS-utvalgets konklusjoner er at vår operasjon ikke fremprovoserte angrepet, og at vi formidlet all relevant informasjon rett-tidig til PST.

Vil vurdere tiltak

Espen Evjenth, leder i Støttegruppa 25. juni, sier til TV 2 at de er glade for at EOS-utvalget nå slår fast at E-tjenesten ikke fremprovoserte dette angrepet. 

– For oss er det en viktig avklaring, sier han. 

Likevel er det fremdeles uavklarte spørsmål i saken, ifølge Evjenth. 

– Det vi er litt mer undrende til, er hvorfor ikke EOS-utvalget har vurdert om E-tjenesten burde har delt informasjon om innhentingen og om kilden med PST, sier han.

STØTTEGRUPPE: Lederen for støttegruppa av 25 juni Espen Aleksander Evjenth. Foto: Terje Pedersen/NTB
STØTTEGRUPPE: Lederen for støttegruppa av 25 juni Espen Aleksander Evjenth. Foto: Terje Pedersen/NTB

Også Venstres Grunde Almeland etterlyser flere svar.

– Selv om vi har fått en tydelig konklusjon på at E-tjenesten har holdt seg innenfor loven, så har vi har ikke fått noen vurderinger av kvaliteten eller effektiviteten i det arbeidet som E-tjenesten gjorde i de veldig kritiske dagene, sier han til TV 2. 

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) skriver via en e-post til TV 2 at han vil vurdere om det er behov for flere tiltak:

–  EOS-utvalget har nå konkludert med at det ikke er grunnlag for å kritisere E-tjenesten. Som ansvarlig statsråd vil jeg likevel gå grundig gjennom utvalgets funn og vurderinger, og nøye vurdere om det er behov for endringer eller tiltak fra departementet eller E-tjenestens side.