Enighet om å forlenge strømstøtten

Forrige uke uttalte regjeringen at mye tyder på at strømprisene vil holde seg på et høyt nivå også utover året, og at de derfor ønsker å gi folk forutsigbarhet.

Tirsdag ettermiddag opplyser regjeringen at de har blitt enige med SV om at strømstøtteordninger skal gjelde til og med mars 2023.

Partiene har blitt enige om følgende:

• Regjeringspartiene og SV er enig om at det skal være sikringsordninger for høye strømpriser frem til og med mars 2023. Dagens innretning på strømstøtteordningene for husholdninger, frivillig sektor og landbruk/veksthus forlenges med varighet ut 2022.
• Regjeringspartiene og SV forplikter seg til å forhandle om endringer i dagens strømstøtteordninger i løpet av oktober 2022 basert på en sak fra regjeringen.
• De midlertidige økningene i bostøtte videreføres ut juni 2022, og gjeninnføres for nov 2022-januar 2023.
• Støtten økes til 90 prosent når strømmen koster mer enn 70 øre per kilowattime i oktober, november og desember. Per i dag tar staten tar 80 prosent av kostnadene over 70 øre per kilowattime.
• Ekstrautbetalingene gjennom bostøtten utvides på følgende måte gjeldende i hele landet: Ekstrautbetalingene for månedene mai og oktober beløper seg til 1000 kr. Pr. husstand med det tillegg på 150 kr. Pr. hustandsstandsmedlem ut over det første, mens ekstrautbetalingene for november og desember 2022, beløper seg til 1500 kr. Pr. husstand med et tillegg på 150 kr. Pr. hustandssmeldlem ut over det første. ,

– Ikke presset

Finanspolitisk talsperson fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik, sier at de skal diskutere med SV for å evaluere ordningen og diskutere hvilke ordninger som skal gjelde i 2023.

– Cirka 900 millioner kroner koster ordningen vi har blitt enige om nå, i tillegg til de 7,8 milliardene som kom fra regjeringen. Dette gjelder for inneværende år, og i og med at ordningen videreføres til neste år, kommer det også økte kostnader da, sier Gjelsvik til TV 2.

SVs Kari Elisabeth Kaski sier til TV 2 at i forhandlinger til høsten skal de jobbe med å sikre at strømstøtten treffer bedre.

Frode Jacobsen i Arbeiderpartiet sier ordningen nå er «forsterket og forbedret».

– Hva har endret omstendighetene til at dere nå dekker mer?

– Det er viktig for regjeringen å sørge for at det blir flertall for det vi har lagt opp til. Vi har funnet ut at på noen områder kan det være riktig å forsterke det, Jacobsen.

– Var dere presset til å legge mer penger på bordet?

– Nei, men det har vært viktig å sørge for at vi har trygg økonomisk styrking. Det er uro på mange områder som gjør at økonomien preges av det. Vi må finne en balanse mellom forutsigbarhet for folk ikke bruke mer enn det økonomien tåler, sier Jacobsen.

– Mageplask

Frp-representant Hans Andreas Limi mener det regjeringen og SV har blitt enige om, ikke holder.

– Det SV har fått gjennomslag for her, betyr at strømkundene blir fattigere og staten rikere. Frp mener det burde ha vært en vesentlig bedre ordning.

– Men de gir 900 millioner mer. Hva mener du med at staten blir rikere?

– Ekstrainntektene ruller inn i statskassen, være seg strøm, gass og olje. Det er veldig høye ekstraordinære inntekter, i en sånn situasjon mener vi at man burde ha gitt mer. Bostøtten treffer ganske få. Vi mener det hadde vært bedre å innføre en makspris på 50 øre per kilowatt time, sier Limi.

Også KrFs Kjell Ingolf Ropstad mener enigheten mellom regjeringen og SV ikke er god nok.

– Det er ikke godt nok, dessverre nok et mageplask. Resultatet er direkte usosialt og mest av alt skuffende at så usosial politikk får sin velsignelse av SV, sier Ropstad i en e-post.

KrFs finanspolitiske talsperson sier videre at han mener det er «helt ubegripelig» at SV er med å å videreføre det han mener er et like treffsikker og usosial ordning.

Han peker særlig på at det er varslet høye størmpriser i lang tid framover, men økningen de varsler ikke kommer før i okotber.

I likhet med Frp mener KrF at det bør settes en makspris på 50 øre per kilowatt time.