–En tap-tap-situasjon

Tirsdag dukket olje- og energiminister Terje Aasland opp i regjeringskvartalet.

Han satte seg på huk foran gruppen med unge samer og andre demonstranter som sperret inngangen til hans eget departement.

– Jeg vil gjerne ha dialog med dere, sa ministeren.

Han prøvde å forklare at regjeringen jobber med et nytt vedtak om vindturbinene på Fosen. De trenger bare mer kunnskap om hvilken løsning som er best.

Budskapet ble ikke tatt godt i mot.

Frontfigur Ella Marie Hætta Isaksen slo hardt tilbake.

– Vi er utslitte, og jeg tåler ikke at du sitter her og prater den samme tompraten over oss som dere har holdt på med i 505 dager. Det tar slutt nå.

Man kan trygt si at situasjonen rundt Fosen-saken er fastlåst. Men det er ikke like lett å si hva resultatet blir.

Hvor lenge kan aksjonen vare?

Demonstrantene har i flere dager vært tydelig på at de ikke gir seg. De sitter på post til regjeringen kommer med et nytt Fosen-vedtak.

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, mener demonstrantene har stamina. Han trekker paralleller til den langvarige Alta-aksjonen på 1970- og 80-tallet.

– Jeg tror dette kan pågå veldig, veldig lenge, Demonstrantene bruker «dreieboka» fra Alta-saken. Der var det en sterk grad av utholdenhet i de samiske interessene.

Politisk kommentator i TV 2, Aslak Eriksrud, understreker likevel at demonstrasjonen ikke vil vare evig.

– Men om de gir seg fordi de får gjennomslag, eller fordi de ikke orker mer, er vanskelig å si.

Demonstrantene har vekket mye oppmerksomhet og engasjement de siste dagene. Det gir aksjonen kraft til å pågå lengre, ifølge Eriksrud.

Fjellheim legger til at budskapet til Fosen-demonstrantene har bred støtte i folket.

– Det er en mengde mennesker rundt om i hele Norge som frykter å se sitt naturhabitat bli ødelagt av vindmøller. Det er enda sterkere støtte denne gangen enn under Alta-saken.

Hva skjer om vindturbinene fjernes?

Høyesterett bestemte at det var et brudd på samiske rettigheter å tillate vindkraft i Fosen.

De har bedt regjeringen gjøre tiltak som sikrer at samene i Fosen kan drive med reindrift.

Men de har ikke tydelig sagt hva som skal skje med vindturbinene.

For demonstrantene er saken helt tydelig: Alle vindturbinene må vekk.

Dette ville fått store konsekvenser for kraftsituasjonen i Trøndelag.

Fosen Vind er Europas største landbaserte vindkraftanlegg.

Det produserer kraft som tilsvarer forbruket til omtrent 170 000 norske husstander.

– Prognosene viser at det snart blir kraftunderskudd i Trøndelag, så det vil jo få helt reelle konsekvenser for strømkunder og næringslivet, sier politisk redaktør i Adresseavisen, Siv Sandvik.

Hun forklarer at mange trøndere trenger kraften fra Fosen. Dersom den uteblir, vil det for eksempel påvirke strømprisen.

– Det vil også gjøre det vanskelig for allerede etablert næringsliv, og nyetableringer å få tilgang på kraft, sier Sandvik.

Hun får støtte fra Skjalg Fjellheim.

– Det vil få store konsekvenser for industriutvikling i Trøndelag og Nord-Norge, sier han.

Han forklarer at store deler av disse landsdelene er reinbeitedistrikter.

Fjellheim mener at dersom samene får gjennomslag, er det vanskelig å forsvare annet næringsliv som går utover naturen - og reindriften.

– Dette kan vise seg å bli spikeren i kista for det aller meste av industriutvikling, i hvert fall når det gjelder arealinngrep.

Også Sandvik peker på at saken kan få konsekvenser for andre prosjekter.

– Hvis samene vinner fram med sitt krav kan det kunne skape en presedens som vil gjøre det vanskelig å bygge for eksempel jernbane, nytt strømnett eller vindkraft flere steder i Norge.

I verste fall kan Trøndelag og Nord-Norge ende opp som nasjonalt vernede naturparker - uten næringsliv, mener Fjellheim.

Kommentatorene mener dette gjør at riving sitter langt inne for staten.

Hva skjer om vindturbinene består?

Men noe må gjøres.

Det er ikke lenger mulig å forsvare at vindturbinene ikke skal røres.

Høyesrettsdommen er klinkende klar på at samenes rett til kulturutøvelse krenkes slik situasjonen er nå.

Dersom regjeringen skulle gjøre det minimale, og ikke møte kravene fra samene, og de som demonstrerer, kan det føre til helt andre konsekvenser.

– Det kan åpne opp en avgrunn av mistillit mellom samene og nasjonalstaten. Det er en farlig situasjon, sier Skjalg Fjellheim.

Adresseavisens Siv Sandvik tror også dette.

– Det kan bli kjempealvorlig, sier hun.

I sommer kommer en rapport som vil avdekke hvordan Norge behandlet samene under «fornorskningsprosessen» på 1900-tallet.

Dette vil gjøre urfolks rettigheter i Norge brennaktuelt, ifølge Sandvik.

– Hvis dette skjer samme år som samene opplever at staten igjen tramper på dem, vil det kunne bli «sprengstoff» for regjeringen.

Når vil regjeringen bestemme seg?

Klokken tikker for regjeringen Støre. Og uansett hva de bestemmer seg for, blir det en hodepine, mener kommentatorene.

– Det er en gordisk knute. Jeg ser ikke hvordan det kan løses, sier Sandvik.

Hun forklarer at regjeringen i denne saken har håpet på en vinn-vinn-situasjon, der turbinene kan bli stående samtidig som rettighetene til reindriftsamene blir ivaretatt.

– Men det tror jeg blir vanskelig for dem. Det blir isteden en tap-tap-situasjon.

Hun tror det er nettopp derfor vi ennå ikke har hørt så mye fra statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland om hva konkret skal gjøre.

Skjalg Fjellheim mener regjeringen har gått seg opp i et skikkelig hjørne.

Han sier at regjeringen er nødt til å ta en beslutning nå. Det hjelper ikke å vente med det lenger.

– Denne saken må løses politisk, og ikke med en ny utredning, sier Fjellheim.

– Enten må de rive vindmøllene, eller så velger de ikke å gjøre det, og tar konsekvensene av det, fortsetter han.