En fremmed mann på nettet ble Stines overgriper i fire år

Da Stine Reksten anmeldte mannen, viste det seg at hun ikke var det eneste offeret.

VELGER ÅPENHET: Stine Reksten har bestemt seg for å være åpen om hennes historie - i håp om å hjelpe andre. Foto: Privat
VELGER ÅPENHET: Stine Reksten har bestemt seg for å være åpen om hennes historie - i håp om å hjelpe andre. Foto: Privat

Stine Reksten (27) beskriver seg selv som et sårbart barn. Hun følte seg verken sett eller hørt av noen.

– Jeg var på leit etter en form for tilhørighet og bekreftelse, som jeg ikke fant noen plass, forteller 29-åringen til TV 2. 

– ET SÅRBART BARN: Stine Reksten forteller at hun var et veldig sårbart barn, som lengtet etter bekreftelse. Foto: Privat
– ET SÅRBART BARN: Stine Reksten forteller at hun var et veldig sårbart barn, som lengtet etter bekreftelse. Foto: Privat

Som tiåring fikk hun sin første telefon. Ett år senere fant hun fram til en chatteside. Ettersom nettsiden hadde en aldersgrense, trykket hun «ja» på spørsmålet om hun var 18 år, og brukte bilder av andre som profilbilde.

Her åpnet det seg en helt ny verden – på godt og vondt.

– Folk var plutselig interessert i å snakke med meg. Jeg brukte veldig mye tid der og synes det var kjempefint der inne. For første gang følte jeg meg god nok, sier hun, før hun fortsetter:

– Men det er klart at den kontakten på nett, kan ikke fylle det tomrommet man kjenner på i det virkelige liv – når man sitter alene på jenterommet dag inn og dag ut. Så det løste ikke problemene mine. 

Møtte overgriperen

En dag Stine hadde det kjipt, skrev hun inne på chatten: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?».

Hun fikk svar av en mann i i slutten av 40-årene. Samme mann som senere ble dømt for overgrep mot fem fornærmede. Stine er én av dem.

– Han tok kontakt og sa at jeg ikke fikk lov til å forlate denne verden før vi hadde blitt kjent og han lovet at ting skulle ordne seg.

De begynte å chatte jevnlig. Cirka et halvt år senere møttes de. Stine var tolv år. Ifølge dommen fra Sogn og Fjordane tingrett, så og oppførte hun seg ikke eldre enn alderen hennes.

 Ifølge seg selv, ønsket hun i utgangspunktet ikke å møte ham.

MØTTE OVERGRIPEREN: Ifølge Stine selv, var hun bare tolv år da hun møtte overgriperen første gang. Foto: Privat
MØTTE OVERGRIPEREN: Ifølge Stine selv, var hun bare tolv år da hun møtte overgriperen første gang. Foto: Privat

– Han sendte meg melding en morgen og sa at han satt utenfor lensmannskontoret og hadde tenkt å anmelde forholdene hjemme. Han sa at han satt med så mye informasjon at han var nødt til å gå videre med det, for han var så bekymret for meg. 

Men det fantes en utvei. Betingelsen hans for å ikke gjøre det, var å møtes fysisk, slik at han kunne se at hun hadde det bra. 

Noen dager senere kom han kjørende. De møttes og Stine forteller at han begynte å gjøre seksuelle tilnærmelser – noe hun reagerte på, for hun ønsket ikke å bli tatt på. Dette var ikke det hun så for seg i forkant av møtet.

– Men da sa han at han ble bekymret for meg når han så at jeg ikke klarte å ta imot den kjærligheten og omsorgen som han prøvde å gi meg. Hvis jeg ikke gikk med på å være intim med han, var han nødt til å levere den anmeldelsen.

– Jeg følte at jeg ikke hadde noe annet valg enn å gjøre som han sa og prøve å overbevise han om at det gikk bra med meg. 

Brøt ut

Dette ble starten på fire år med overgrep og manipulasjon. Stine følte mannen hadde en stor makt over henne. Makt og misbruk som var pakket inn i omsorg. 

– Det var hele tiden denne omsorgen han brukte. Han manipulerte meg inn i den relasjonen. Han sa blant annet det at hvis jeg ikke gikk med på å møte han, vi var intime og opprettholdt det forholdet vi hadde, så vurderte han å ta livet sitt. Han sa også at han var hjertesyk og kunne dø når som helst, så jeg følte jeg hadde et ansvar overfor han. Jeg var veldig lojal mot han, samtidig som at jeg følte på en frykt. 

Stine unngikk å krangle og provosere mannen. I dommen fra 2020 står det:

«Basert på fornærmedes forklaring, som retten finner troverdig, finner retten det videre bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at den seksuelle omgangen som nevnt ovenfor skjedde som følge av at tiltalte utnyttet det tillitsforholdet som hadde utviklet seg mellom ham og Reksten. Han utnyttet et særlig sårbart barn. Tiltalte har for retten bekreftet at han oppfattet Reksten som en sårbar person».

Det var først da hun var 16 år, at hun klarte å bryte ut av relasjonen. I to år hadde hun bodd i fosterhjem, og hun hadde fått seg nye venner.

– Dette tomrommet, som jeg hadde følt på tidligere, var ikke like stort lenger. Jeg var fortsatt veldig låst til han. Men som 16-åring var vendepunktet det at jeg ble sammen med en gutt, sier hun og utdyper:

– Overgrep er ikke utroskap, men det var det jeg følte den gangen. Jeg kunne ikke være utro mot han. Jeg tenkte: «Nå må jeg avslutte denne relasjonen her, også får det gå som det går».

Hun legger ikke skjul på at det var en vond og krevende prosess å komme seg ut av. Men hun klarte det.

Fikk han dømt

Årene gikk og etter hvert fikk Stine to barn selv. 

Som nybakt mor begynte hun å slite mentalt. Angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) preget mye av hverdagen. For å klare og overleve fremtiden, bestemte hun seg for å ta tak i fortiden. 

I 2018 anmeldte hun mannen.

– Da jeg bestemte meg for å gjøre det, var jeg allerede på bunnen. Jeg satt daglig inne på badet og hadde angstanfall. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fortiden får man ikke gjort noe med, så da var det bare å finne ut hva jeg måtte gjøre fremover for prøve å få en god fremtid. 

SPARTE PÅ MELDINGER: Da Stine bestemte seg for å anmelde mannen, begynte hun å spare på meldingene mellom dem. Disse ble hyppig brukt som bevis under rettsaken. Foto: Privat
SPARTE PÅ MELDINGER: Da Stine bestemte seg for å anmelde mannen, begynte hun å spare på meldingene mellom dem. Disse ble hyppig brukt som bevis under rettsaken. Foto: Privat

På badegulvet, da hun tenkte tilbake på deres relasjon, skjønte hun at hun hadde blitt manipulert i flere år – og at det var dette som var målet hans.

– Da er det naivt å tenke at jeg var den eneste. Så det var en krevende prosess å ta kontakt og komme i dialog rundt disse overgrepene igjen. Men det var det som var nødvendig å gjøre.

Senere samme år ble han varetektsfengslet. Dette ble starten på en lang og omfattende etterforskning. 

Det viser seg at Stine ikke var alene. I 2020 ble mannen dømt til tolv år i fengsel og ilagt erstatningskrav. 

«Forholdene i tiltalen strekker seg over en periode fra 2004 til 2018 og det er totalt tale om 5 fornærmede, som da handlingen fant sted var i alderen fra 10 til 19 år», heter det i dommen. 

Mannen erkjente seg ikke skyldig, men valgte ikke å anke dommen.

– Det var enormt viktig for meg, og jeg tror det var enormt viktig for hvor langt jeg har kommet i dag, slår hun fast.

For første gang følte Stine seg trodd. Ettersom både politi og barnevern ble involvert, da overgrepene pågikk, har de i senere tid innrømmet at de burde ha gjort mer, ifølge NRK.

Velger åpenhet

Stine har valgt å være åpen om sin mørke fortid og i 2021 stilte hun opp for første gang i et stort intervju med NRK. Nå har hennes historie blitt til en boken «Jakten på en serieovergriper», skrevet av forfatter Anne-Britt Harsem.

Da hun og Stine møttes første gang, var hun ikke i tvil om at dette var en historie flere kunne hatt nytte av å lese.

DELER HISTORIEN: Forfatter Anne-Britt Harsem har skrevet historien om Stine i boken «Jakten på en serieovergriper». Foto: Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge
DELER HISTORIEN: Forfatter Anne-Britt Harsem har skrevet historien om Stine i boken «Jakten på en serieovergriper». Foto: Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge

– Jeg har barn selv og vi vet jo om at det lurer farer på nettet, men jeg har aldri fått det så konkret, sier forfatteren til TV 2, og fortsetter:

– Dette kan ramme potensielt egentlig alle, for barn er på nett. Og så er det også da de barna som er ekstra utsatte og sårbare, som kanskje kommer fra en familie hvor det er en eller annen form for dysfunksjonalitet og klarer ikke å følge opp, og de er det også mange av. Dette tror jeg er en vekker. Jeg ble veldig sjokkert. 

Stine legger ikke skjul på at hun er bekymret for sine egne barn, og hva de potensielt kan utsettes for på nett.

– Jeg vet hvordan det er på nettet, og jeg vet at disse potensielle overgriperne er over alt. Jeg kjenner at jeg har lyst til å pakke ungene i bobleplast og beskytte de mot alt som kan gå galt. Men det går ikke. Så jeg tenker at jeg heller prøver å engasjere meg i hva de gjør på nett, at vi gjør ting sammen og selvfølgelig at vi prater om det og at vi skaper en arena hjemme, hvor alt kan snakkes om – at det er trygt å fortelle.

Tobarnsmoren forteller at hun allerede har rukket å få mange tilbakemeldinger på sin nye bok.

– Det er fortsatt litt surrealistisk. Men det føles veldig meningsfylt og riktig. Jeg har fått tilbakemeldinger allerede fra mennesker som får så mye av å lese boka og at den betyr noe. Da er det verdt det.

– Hvordan går det med deg i dag?

– Det går bedre og bedre. Det har tatt tid å bygge seg opp igjen etter rettssaken og hele den prosessen, men nå har jeg kommet dit at jeg føler at jeg har en normal hverdag og det var egentlig målet mitt hele veien – å komme tilbake til normalen.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)

Sidetmedord-chat (døgnåpent)

Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)

SOS-chat (mandag og tirsdag: 18.30-22.30, onsdag 07-01, torsdag og fredag: 18.30-01.30, lørdag og søndag 14.30-01.30)

Kors På Halsen: 800 333 21 (Telefon og chat er åpen hverdager 14-22)

Fastlegen din

Vold- og overgrepslinjen: En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

Kilde: Helsenorge.no