– En fæl sjargong blant de unge på TikTok

Daglig mottar unge hat på nett. TikTokeren Jenny Gehrken (22) kjenner at hun i en viss grad er styrt av redselen for å si noe som skaper hat.

– Jeg opplever at jeg tenker to ganger før jeg legger ut noe, sier Gehrken, som selv har i underkant av 50.000 følgere på plattformen.

Hver fjerde ungdom har opplevd hatefulle kommentarer

Noen dager føler hun seg ekstra sårbar, eller deler noe som er sårbart, og da kan hatkommentarer gå litt ekstra inn på henne.

Jenny Gehrken startet sosial møteplass: – Alt trenger ikke være så komplisert

– Selv om jeg anerkjenner at noen kommentarer trigger usikkerheter og tvil jeg selv bærer på, og sånn sett ikke har noe med selve kommentaren å gjøre, kan det fortsatt være vanskelig å stå i.

Medietilsynets rapport «Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet» fra 2022 slår fast at hver fjerde ungdom har opplevd hatefulle kommentarer.

«Ungdom opplever mye hat på TikTok, særlig om kropp, kjønn og seksualitet. Trykket av hetsende kommentarer oppleves som massivt. Ungdommene mente at det virker som om folk leter etter noe å kritisere», slår rapporten fast.

– Jeg synes det er kjipt at man skal spre hat, men jeg fokuserer mer på årsak enn symptomer, forteller Jenny Gehrken.

Kommentarene mener hun er et symptom på samfunnet, og hun er mer opptatt av hvordan man kan motvirke de.

En ukultur

På et års tid har treningsinfluenseren Kasper Kvello passert 100.000 følgere på TikTok.

Han har lagt merke til en generell negativ kultur i kommentarfelt på den svært populære plattformen.

– Jeg lurer oppriktig genuint på hvorfor folk velger å legge igjen hatkommentarer. Det kommer fra et sted hvor jeg faktisk lurer på hva man får ut av det, sier treningsinfluenseren.

Kvello synes det er greit hvis folk er kritiske og har konstruktive tilbakemeldinger, men generelt på plattformen synes han kommentarene er en ukultur.

– Det er en egen sjargong blant de unge på TikTok som er ganske fæl, sier Kvello.

Han synes det er viktig å huske på at det sitter et menneske på den andre siden som ser det og tar det innover seg.

Treningsinfluenser røper gladnyhet

– Bite deg i rumpa

Produkt og innovasjonssjef i rekrutteringsselskapet MeyerHaugen, Sverre Haugen, forteller at det er vanlig å gjennomføre en sosiale medier-sjekk på aktuelle kandidater som skal ut i jobb.

Hvor ofte hatefulle ytringer på nett avdekkes kan variere.

– Hvis det oppdages, har det en åpenbar negativ påvirkning for kandidaten. Det er et sterkt rødt flagg, sier han.

Selv om en organisasjon ikke gjør en sjekk av sosiale medier, forteller Haugen at hetsende nettatferd også kan avdekkes når referanser sjekkes.

– Dette gjør nesten alle arbeidsgivere, sier han.

Hvis de finner stygge eller hetsende kommentarer du har publisert i sosiale medier, kan du stå i en situasjon der du kan slite med å skaffe deg jobb.

– Noe som ligger ute på en sosiale medier-kanal kan bli funnet igjen. Det kan bite deg i rumpa, fordi ryktet ditt lever videre gjennom de digitale sporene du har lagt igjen på nett.

– Tenk deg om en, to og tre ganger

– I ung alder kan man ofte være mer tilbøyelige til å ta sjanser og prøve ut nye ting på sosiale medier. Det er ikke alltid slik at det man den gang gjorde på sosiale medier ser like bra ut når man blir eldre og skal ut i jobb, sier Petter Bae Brandtzæg.

Han er professor i medieinnovasjon ved Universitetet i Oslo, og sjefforsker ved SINTEF Digital.

Brandtzæg mener man som ung er umiddelbar og impulsiv, og bør tenke seg om både en, to og tre ganger før man publiserer noe som ligger veldig åpent.

– Mange starter å bruke internett i veldig ung alder, og da klarer man ikke å se konsekvensene, sier han.

Han har forsket på unge som i senere tid har angret på ting man har publisert.

– Det kan bli liggende der for evig og alltid, og bli brukt mot deg en gang i fremtiden, sier Brandtzæg.