TIDLIGERE MØRKEMANN: Nå har han kommet ut med en bok, hvor han prøver å finne ut hvor alt gikk galt. Foto: God morgen Norge
TIDLIGERE MØRKEMANN: Nå har han kommet ut med en bok, hvor han prøver å finne ut hvor alt gikk galt. Foto: God morgen Norge

Emil (30) ble kjent for sine ekstreme kristenkonservative meninger: – Jeg angrer og skammer meg

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Som ung var Emil André Erstad selve definisjonen på en kristenkonservativ «mørkemann». Så kom vendepunktet som skulle endre alt.

Spoler vi litt tilbake i tid, finner vi Erstad på en plass som han nå syntes er helt fremmed. Det å ytre sine meninger var noe han trivdes med, og man kunne se oppslag etter oppslag i avisene. I hans verden var det nemlig ikke plass til flere nyanser.

Han beskrev seg selv som en fundamentalist, og mente verden var korrupt og vantro. Alle han møtte, ble nemlig målt etter et spesifikt spørsmål:

Var du på vei mot himmelen, eller helvete?

Erstad var leder i KrFs ungdomorganisasjon, og på ett tidspunkt var han en av Knut Arild Hareides nærmeste rågivere. På Twitter havnet han i debatter, og hang seg på en hver diskusjon han fant. Han visste hva som gav oppmerksomhet, og der tok han blant annet sterk motstand mot abort og homofili.

– Jeg mener at det er mer ekstremt å være for fri abort enn mot, sa han til BA for ti år siden.

Han hadde nemlig havnet i en opphetet debatt, hvor han blant annet mente at voldtatte kvinner ikke skulle ha muligheten til å ta abort.

Så kom voksenlivet, og det han aldri trodde skulle skje, kom som et slag i ansiktet. Han begynte nemlig å tvile.

Ville passe inn

Som barn vokste han opp med foreldre som ikke var særskilte kristne, men ble likevel tidlig introdusert til kristen tro. Han brukte store deler av barndommen i bedehus, noe hans egne foreldre selv ikke hadde tilgang til. De hadde nemlig fått barn før ekteskapet, og det var her Erstad begynte å kalle seg for en fundamental kristen.

ÅR 2000: Erstad på en leir på Raknestunet, ni år gammel. Foto: Privat
ÅR 2000: Erstad på en leir på Raknestunet, ni år gammel. Foto: Privat

– Jeg tenkte jo at dette med fundamentalisme var en positiv ting, fordi fundamentet var jo bibelen. Det å ta alt som stod der bokstavelig og ikke plukke og velge, var viktig for meg på den tiden. Det at jeg ikke kom fra en kristen familie selv, gjorde at jeg hadde mer behov for å passe mer inn og ta dette på alvor, forteller han til God morgen Norge.

På grunn av sin fundamentale tro, utviklet han ekstreme meninger.

– Da jeg var 19 år la jeg ut på Twitter at voldtatte kvinner ikke burde få ta abort, og at livet startet ved unnfangelsen. Det var et tema jeg hadde sterke formeninger om, og har nå sett lignende meninger i dagens abortdebatt i USA, påstår han.

Han fortsetter:

– Jeg mente jo også at homofili var synd, noe ganske mange kristne mener i dag. Jeg hadde også veldig klare tanker om at for å gå på denne «smale stien», så måtte man ofre en del ting.

KONTROVERSIELL: Én av mange oppslag av den tidligere KrFU-lederen. Foto: Faksimile fra BA
KONTROVERSIELL: Én av mange oppslag av den tidligere KrFU-lederen. Foto: Faksimile fra BA

Erstad giftet seg i en alder av 19 år, siden han også hadde sterke meninger om sex før ekteskapet. I tillegg dømte han sterkt mennesker som drakk alkohol, siden det var «syndens verk».

Rundt han ble venner og bekjente mer og mer bekymret, og ikke minst, familien hans. Han hadde nemlig en søster som senere skulle komme ut som homofil.

– Hun kom ut av skapet etter at jeg hadde skiftet mening om dette, men hun trodde jo i flere år at jeg fortsatt mente det jeg gjorde tidligere. Selv om jeg hadde stått i bresjen for å mene at KrF skulle gå inn for likekjønnet ekteskap, var hun redd for at jeg fortsatt var en konservativ mørkemann.

Det var nemlig én ting hun var spesielt redd for:

– Det var et sterkt emosjonelt øyeblikk for henne da hun kom ut til meg, for hun var redd for å miste kontakten med både meg og barna mine.

Vendepunktet

Da han slang seg på diskusjon etter diskusjon, var han selv overbevist over at det han gjorde var riktig, og at folk måtte tåle sannheten.

– Jeg trodde at grunnen til at folk reagerte til det jeg sa, var fordi jeg sa det som var sant, og at de ikke trodde på det. Det var en tanke om å overbevise og redde folk fra å havne i helvete, og det var veldig svart-hvitt. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, at da man var ungdom og gikk inn i noe, så kunne man bli veldig skråsikker og overbevist.

Og siden da har han kommet en lang vei, ifølge han selv. For i dag er han nemlig skilt, drikker vin, har homofile venner og er som «folk flest». Dette hadde tidligere vært helt utenkelig.

– Jeg opplevde at folk tok meg på alvor, og jeg møtte mange som var uenige med meg. De avskrev meg ikke, til tross for meningene mine. De stilte meg spørsmål og utfordret meg, noe jeg tror var helt avgjørende for at jeg sakte men sikkert modererte meg litt.

En av bekymringene hans i dag, er at vi får en mer polarisert offentlighet. Folk som har den typen meninger som han hadde for ti år siden, blir plassert i en bås. De vil kun bli sittende der, noe han selv mener kan bli farlig.

– Det å skaffe seg en kristenkonservativ bestevenn kan være veldig bra for deg som trenger å moderere deg litt.

HAR ENDRET SEG: I dag drikker han vin, er skilt og har homofile venner. Foto: God morgen Norge
HAR ENDRET SEG: I dag drikker han vin, er skilt og har homofile venner. Foto: God morgen Norge

Men han skammer seg. For alle debattene han havnet i, for alle kommentarene han har veivet med – alt. Det er nemlig en av grunnene til at han skrev boken sin «Mørkemann – mi reise til kristenkonservatismen og tilbake».

– Jeg skriver jo om en «mørkemann», fordi det er betegnelsen jeg bruker om meg selv. Det skygget for alt lyset i det jeg kunne snakke om, og jeg ødela mye av den kristne troen min på grunn av måten jeg opptrådde på.

Men denne personlige utviklingen har ikke bare hjulpet han selv, men også alle rundt han. Spesielt familien.

– De er lettet over utviklingen, og jeg har snakket mye med mamma. Hun var mye bekymret da jeg var i slutten av tenårene, spesielt etter en episode hvor jeg prøvde å overbevise henne om at heksebrenningen på 1600-tallet i Norge var til gode, fordi de stod for «djevelens verk». Det var sånne ting jeg kunne si til henne, og da så jeg bekymringen i øynene hennes. Hun sa til meg i ettertid at hun var i ferd med å gi opp.

i dag jobber han som kommentator i avisen Vårt Land, og selv om han skammer seg, legger han ikke skjul på at nettopp disse erfaringene har hjulpet han til dit han er i dag.

– Jeg jobber som kommentator, har vært inne i politikken, og jeg tror ikke jeg hadde fått de jobbene uten de erfaringene. For det jeg stod for på den gangen gav meg raskt makt og innflytelse. Jeg angrer og skammer meg, men jeg ser jo og at det har vært en erfaring som har gitt meg noe i livet.