Elisabeth Aaslie:
– Det er ingen som er drept

Det er iskaldt i luftegården utenfor Bredtveit kvinnefengsel.

Langs asfalten går Elisabeth Aaslie.

– Der inne er kjøkkenet. Her lager jeg vafler hver fredag, forteller hun til TV 2, som er invitert på besøk.

I et vindu tre etasjer over bakken sitter to unge jenter. De vinker og ler når Aaslie poserer for fotografen.

– De to er helt nydelige, sier Aaslie.

47-åringen, som selv er mor til syv barn, tar seg av mange i fengselet, særlig de yngste fangene, forteller hun.

Reagerte på piller

Det har gått mer enn fem år siden hun ble pågrepet i en av de mest spektakulære politietterforskningene i norsk historie.

Den førte til at hun i 2019 ble den første og til nå eneste kvinnen i Norge som har fått lovens aller strengeste straff, 21 års forvaring.

I et eksklusivt intervju med TV 2 forteller Aaslie om livet i fengsel, om bevisene hun mener ikke holder mål, og om hvordan hun nå jobber for å bli frikjent.

Den 6. april i 2014 ble hennes tidligere samboer, Øystein Hagel Pedersen (66), funnet død på rommet sitt på First Hotel i Kristiansand.

Omstendighetene rundt dødsfallet var spesielle, mente politiet. Blant annet lå det en rekke sovepiller på nattbordet.

Obduksjonsrapporten viste at Pedersen hadde store mengder zolpidem, som er virkestoffet i sovemiddelet Stilnoct, i kroppen.

Spørsmålet politiet måtte stille seg, var om det dreide seg om et selvmord, eller om noen hadde lurt ham til å ta stoffet.

I så fall sto de overfor et drap.

Åpnet farens grav

Den siste som var på hotellrommet til Pedersen, var ekssamboer og moren til to av hans barn, Elisabeth Aaslie.

Etter å ha gjort innledende etterforskning, rettet politiet søkelyset mot Aaslie. De slet imidlertid å bevise at hun hadde drept Pedersen.

Løsningen ble å iverksette en storstilt etterforskning i det skjulte.

Underveis i etterforskningen fortalte flere vitner at de hadde hørt at Aaslie angivelig skulle ha drept sin egen far tilbake i 2002. Han ble funnet død i et badekar i sitt eget hus i Kristiansand.

I jakten på svar valgte politiet i 2017 å grave opp avdøde for å ta nye prøver, fordi de mistenkte at også han kunne ha fått bedøvende midler av Aaslie.

Gravåpningen ga svært interessante svar.

Brukte agenten Anna

Prøvene viste at faren hadde beroligende midler i kroppen sin.

Ikke nok med det: Politiet fant ut at en annen av Aaslies ekskjærester også hadde blitt dopet ned.

Det ble oppdaget etter at han flere ganger hadde følt seg rar, uvel og svimmel.

En gammel blodprøve, som lå fryst ned hos legen, avdekket at også han hadde fått sløvende midler etter å ha vært i kontakt med Aaslie.

Politiet brukte i tillegg en omstridt metode i jakten på beviser, da en kvinnelig politibetjent gikk undercover og innyndet seg hos Aaslie.

Dekkhistorien til agenten, som kalte seg for Anna, var at hun hadde en voldelig kjæreste som hun «ønsket å bli kvitt».

Over flere år ble Anna og Aaslie nærmest bestevenninner.

Mener hun ble dopet ned

Politiet mener at Aaslie i samtaler med agenten viste hvordan hun tok ut innholdet i vitaminkapsler og byttet dette med sovemedisin.

Politiet mener videre at Aaslie dro til Sørlandssenteret og kjøpte vitaminkapsler før Øystein Hagel Pedersen døde på hotellrommet i 2014.

Selv hevdet Aaslie at Pedersen dopet henne ned på hotellrommet og ikke motsatt, men det kan ikke stemme, mener politiet.

Årsaken er at hun i dette tidsrommet tok med seg avdødes bankkort og forsøkte å handle varer på en bensinstasjon midt på natta.

Retten dømte Aaslie for drapet og la blant annet vekt på hennes interesse for neddoping, samtalene med agenten Anna, forklaringene hennes til politiet og at avdøde Pedersen ifølge vitner fryktet at hun kom til å drepe ham.

Politiet mente at han ble kvalt med en pute etter at han ble dopet ned.

Mener faren ble dopet ned

Hva gjelder drapet på faren i 2002, mener politiet at motivet var å sikre seg arv.

Retten mente at de sentrale bevisene var vitner som påsto at de både hadde hørt om drapsplanlegging, og at Aaslie skal ha sagt at hun hadde drept faren sin.

At han hadde rusmidler i blodet da graven ble åpnet, samt at Aaslie har brukt mye tid på å tilegne seg en større del av arven, ble også vektlagt.

Politiet mener at faren først ble gitt bedøvende midler før han ble druknet i badekaret.

Selv mener Aaslie at verken ekssamboeren eller faren ble drept.

Det har hun i så fall ikke hatt noen befatning med, sier hun.

Advokat: Tror på frifinnelse

47-åringen er den eneste kvinnen i Norge som er dømt til 21 års forvaring.

Nå har hun fått med seg advokat Sigurd Klomsæt, han som først tok tak i Viggo Kristiansens sak, for å få gjenåpnet dommen.

– Jeg ser faglige utfordringer i at hun er så sikker på at hun er feildømt. De undersøkelsene jeg har gjort hittil, har vist at det er gode grunner til at hun har den oppfatningen, sier Klomsæt.

– Tror du på frifinnelse?

– Hadde jeg ikke trodd det, så hadde jeg ikke gjort dette.

Den første begjæringen er allerede levert inn til Gjenopptakelseskommisjonen.

Samtidig jobber Aaslie med å gå gjennom saksdokumentene.

Fikk gaver

Selv hevder 47-åringen at hun nærmest umiddelbart skjønte at Anna var en politiagent.

– Da jeg var på politistasjonen i et annet ærend, var hun avbildet på en plakat der oppfordringen var at man skulle søke Politihøgskolen.

Flere av tingene hun sa til agenten, ble brukt som beviser i retten.

Gjennom politidokumentene fremgår det at Aaslie ble påspandert mat, drikke og klær som ble betalt av Anna.

Nettopp disse godene gjorde at hun ikke brøt kontakten, selv om hun angivelig skjønte at det hele var et skuespill, sier hun.

– Hun var veldig tilgjort og en dårlig skuespiller. Historien hennes om kjæresten hun ville kvitte seg med, var som en dum komedie, sier Aaslie.

– Tenkte du ikke at det ville få konsekvenser at du fortsatte å snakke med henne, dersom du visste at hun var politiagent?

– Nei, jeg trodde hun ville forsvinne etter hvert.

Omstridt metode

Hun påstår også at det i stor grad var Anna som brakte opp og uttalte flere av tingene som ble tillagt vekt i dommen, særlig knyttet til metoder for å dope ned noen.

– Det er mye fra samtalene mellom meg og Anna som de ikke har transkribert, sier 47-åringen.

Undercover-virksomhet er lovlig, men en svært omstridt politimetode, særlig blant forsvarsadvokater.

Bakgrunnen for dette er at en person som er anklaget i en straffesak, har krav på noen grunnleggende rettigheter.

En av rettighetene er at man ikke trenger å forklare seg til politiet dersom man ikke vil. I tillegg har man krav på en forsvarer i dialogen med politiet.

Bruken av agenten Anna og samtalene de hadde, er et sentralt tema når Aaslie vil forsøke å få saken sin gjenåpnet.

Kritisk til tidligere polititopp

Et annet moment 47-åringen vil vektlegge, er det hun mener er feil begått av Finn Abrahamsen. Den gamle politisjefen i Oslo ble hyret inn som ekspert for å dokumentere Aaslies uskyld.

Hun mener at Abrahamsen gjorde feil da han skulle rekonstruere hvordan Øystein Hagel Pedersen døde.

– Han la seg ned i en helt annen stilling enn Øystein ble funnet i. Bildene politiet tok på rommet, viser noe annet enn hva han forsøkte å rekonstruere, mener Aaslie.

Abrahamsen sier til TV 2 at rekonstruksjonen ble gjort på oppdrag fra forsvarsadvokat Olav Sylte, og at han utførte de gjøremål han ble bedt om.

Advokat Sylte sier til TV 2 at de mener at rekonstruksjonen ble gjort på en skikkelig måte.

– Den fikk politiet til å endre på noen av teoriene de jobbet etter, sier han.

Dette svarer politiet

Aaslie mener at politiet har tuklet med bevis og oppført seg uredelig overfor henne.

Politimesteren i Agder politidistrikt, Kjerstin Askholt, viser til at saken er begjært gjenåpnet og at den derfor kan bli gjenstand for videre etterforskning.

«Det vil etter vår vurdering prinsipielt ikke være riktig av Agder politidistrikt å kommentere en sak i mediene når den potensielt vil bli videre etterforsket. Derfor ønsker ikke Agder politidistrikt å uttale seg om saken på nåværende tidspunkt», skriver Askholt i en e-post til TV 2.

Advokat Klomsæt har varslet at han i tiden som kommer vil gå grundig til verks for å komme opp med nye beviser, noe som er lovens krav for å få en sak gjenåpnet.

– Ingen er drept

I mellomtiden går Aaslie i luftegården utenfor kvinnefengselet i Groruddalen i Oslo.

– Jeg kan ikke gå rundt her og være gretten. Tiden går faktisk veldig mye fortere enn man skulle tro, sier hun.

Det vanskeligste med å sitte innelåst er savnet etter barna.

– Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg skulle sitte i fengsel, sier Aaslie.

Om Aaslie ikke får saken sin gjenåpnet, kan hun aller tidligst bli prøveløslatt i september 2027.

Om hun ikke prøveløslates, må påtalemyndigheten innen 2038 avgjøre om de vil be retten om forlengelse av hennes forvaringsstraff.

– Tror du at du kommer til å bli frifunnet?

– Det må jeg jo.

Aaslie tar en kort pause.

– Det er jo ingen som er drept.