FASJONABELT: I 2017 rykket politiet ut til en melding om innbrudd i et av Bergens bedre villastrøk. Etter en omfattende etterforskning er det innringerne som må møte i retten. Foto: Kåre Breivik
FASJONABELT: I 2017 rykket politiet ut til en melding om innbrudd i et av Bergens bedre villastrøk. Etter en omfattende etterforskning er det innringerne som må møte i retten. Foto: Kåre Breivik

Eldre ektepar anmeldte innbrudd – nå kan de havne bak lås og slå

I 2017 anmeldte ekteparet i slutten av 80-årene et grovt innbrudd til politiet. Fem år senere er ingen pågrepet, og nå må ekteparet selv møte i retten.

1. mars, 2017: Klokken 15.30 tikker det inn en melding hos Vest politidistrikt. Et eldre ektepar forteller at et ukjent antall gjerningsmenn har brutt seg inn i eneboligen deres, som ligger i et av Bergens bedre villastrøk.

Ekteparet, som begge er i slutten av 80-årene, forteller at tyvene har tatt seg inn i huset ved å knuse et kjellervindu. Deretter har de forsynt seg av ekteparets verdisaker. Gullsmykker, kjoler, sølvtøy og en pelskåpe er noe av det de grådige kjeltringene skal ha fått med seg.

KNUST VINDU: I følge ekteparet skal tyvene ha kommet seg inn ved å knuse dette vinduet. Foto: Politiet
KNUST VINDU: I følge ekteparet skal tyvene ha kommet seg inn ved å knuse dette vinduet. Foto: Politiet

Fikk 760.000 inn på konto

Nøyaktig én uke senere mottar ekteparets forsikringsselskap en skademelding. Sammen med skademeldingen legger ekteparet ved både kvitteringer og verdianslag på alt som ble stjålet under innbruddet.

Forsikringsselskapet ender opp med å utbetale nesten 760.000 kroner til ekteparet.

Elleve måneder senere, i februar 2018, er ikke politiet noe nærmere å oppklare innbruddet. Samtidig dukker det opp en ny skademelding hos forsikringsselskapet. Denne gangen er summen langt høyere.

Ble selv tiltalt

Ekteparet kan nå fortelle at tyvene også fikk med seg en rekke diamantringer. De legger ved både kvitteringer og diamantsertifikat, som anslår verdien på de frastjålte ringene er på over én og en halv million kroner.

I dag, nesten fem og et halvt år etter at innbruddet ble anmeldt, har ikke politiet sett snurten av tyvene. Det virker heller ikke sannsynlig at de vil pågripes med det første – politiet mener nemlig at innbruddet aldri fant sted.

Derimot er ekteparet tiltalt for forsøk på grovt forsikringsbedrageri, så vel som brudd på straffelovens § 225 – å ha anmeldt en straffbar handling som ikke er begått.

Nekter straffskyld

I tiltalen hevder politiet at kvitteringene for diamantringene, så vel som diamantsertifikatene, var falske. På grunn av det betydelige beløpet kvalifiserer dette til grovt forsikringsbedrageri.

Det eldre ekteparet må møte i Hordaland tingrett i oktober. Om de blir funnet skyldig, risikerer de å måtte sone seks år i fengsel .

TV 2 har vært i kontakt med forsvarerne til ekteparet, som opplyser at de ikke erkjenner straffskyld.

– Tiltalte erkjenner ikke straffskyld. Saken er en enorm belastning, sier forsvarer Marius Wesenberg.

Utover det, har forsvarerne ingen kommentar.

BELASTENDE: Marius Wesenberg er forsvarer til en av de tiltalte. Foto: Marit Hommedal/Scanpix
BELASTENDE: Marius Wesenberg er forsvarer til en av de tiltalte. Foto: Marit Hommedal/Scanpix

– Uvanlig

Etter at forsikringsselskapet anmeldte forholdet i 2018, satte politiet i gang en omfattende etterforsking. Politiadvokat Anders Hoff sier de ser alvorlig på saken.

– Anmeldelser av forsikringsbedrageri er ikke uvanlig, men her er det snakk om et betydelig beløp som gjør saken alvorlig.

Han vedgår likevel at saken i seg selv er noe spesiell.

– Saken er vel litt uvanlig ved at de tiltalte har høy alder, og ved at flere av vitnene har høy alder. Det er mange vitner og mye dokumentasjon. Det er også en sak hvor det er viktig å være til stede i retten.

Politiadvokat Anders Hoff (til høyre) mener saken er uvanlig. Her er han avbildet under en rettssak i 2018. Foto: Paul Sigve Amundsen/Scanpix
Politiadvokat Anders Hoff (til høyre) mener saken er uvanlig. Her er han avbildet under en rettssak i 2018. Foto: Paul Sigve Amundsen/Scanpix

Alder kan gi strafferabatt

Politiadvokat Anders Hoff forteller at det så langt har vært en lang ferd mot mål, hvor rettsaken er blitt utsatt flere ganger, blant annet på grunn av koronapandemien.

Tidsbruken, i tillegg til alderen på de tiltalte, kan spille inn på straffeutmålingen, dersom ekteparet skulle bli dømt.

– Vi har lovbrytere i alle aldersgrupper, men det kan tenkes at uvanlig høy alder er noe som kan komme i betraktning på et straffeutmålingsperspektiv. Dette er noe kriminalomsorgen vil ta stilling til etter en eventuell domfellelse, sier Hoff.

Økende problem

Forfalskning av dokumentasjon er et økende problem i forsikringsbransjen. Det forteller Vera Sønsthagen, som er leder for utredning i Gjensidige. Det er ikke Gjensidige som er fornærmet i den aktuelle saken, og Sønsthagen uttaler seg på generelt grunnlag.

– Det er økende, og jeg tenker at den digitale kompetansen har økt. Det meste av kvitteringer kommer nå elektronisk, som gjør det lettere å forfalske dokumentene. Vi har dessverre en regel: Vi kan ikke stole på dokumentasjon som kommer fra en kilde vi ikke stoler på, forteller Sønsthagen til TV 2.

BEKYMRET: Vera Sønsthagen har erfaring fra politiet, og er nå leder for utredning i Gjensidige. Hun forteller om en økning av dokumentforfalskning i forbindelse med forsikringssaker. Foto: Privat
BEKYMRET: Vera Sønsthagen har erfaring fra politiet, og er nå leder for utredning i Gjensidige. Hun forteller om en økning av dokumentforfalskning i forbindelse med forsikringssaker. Foto: Privat

Når forsikringsselskapene mottar elektroniske kvitteringer eller bilder, har de en rekke ulike verktøy som kan fortelle dem om bildene er redigert eller endret. Det er heller ikke uvanlig at Gjensidige tar kontakt med bedriften som står oppført på den innsendte kvitteringen.

– Vi kan gå til kilden det henvises til i kravet. Det bruker vi en del tid på, og vi ser dessverre utrolig mye forfalskning av dokumenter, sier Sønsthagen.

Kan brukes til hvitvasking

Sønsthagen understreker at Gjensidige i utgangspunktet er innstilt på at alle forsikringskrav er legitime, og at kundene er ærlige. Fordi forsikring i utgangspunktet er basert på tillit, er det også viktig å ha kontrollmekanismer som forsikrer at folk ikke misbruker denne tilliten.

ÆRVERDIG: Nabolaget hvor politiet mener forsikringsbedrageriet fant sted, er et av Bergens mest eksklusive. Inntekten til skademelderen er noe av det Gjensidige vurderer når de mottar store forsikringskrav. Foto: Robert Reinlund
ÆRVERDIG: Nabolaget hvor politiet mener forsikringsbedrageriet fant sted, er et av Bergens mest eksklusive. Inntekten til skademelderen er noe av det Gjensidige vurderer når de mottar store forsikringskrav. Foto: Robert Reinlund

Det er ikke uvanlig at forsikringsselskapene mottar store krav fra privatpersoner, slik som nevnt i tiltalen. I disse tilfellene er det flere ting som må vurderes før en eventuell utbetaling, og forsikringsselskapet vil foreta en totalvurdering av både kravet og situasjonen til skademelderen.

– Det er mange som har store verdier, så vi ser store reelle krav også. Men i de tilfellene skal det helst stå i forhold til inntekt og andre ting i livet. Hvis vi ser at en person melder inn større verdier enn det den registrerte inntekten skulle tilsi at de har, plikter vi å etterforske det på bakgrunn av hvitvaskingsloven. Hvis ikke kan vi risikere at vi bidrar til å hvitvaske ulovlige midler gjennom utbetaling av forsikring, forklarer Sønsthagen.

Frykter flere bedrageri i tiden som kommer

Forsikringsbedrageri er svært ressurskrevende for forsikringsselskapene. I noen tilfeller ender de opp med å betale uriktig erstatning, og i tillegg er det kostbart å skulle kontrollere de mange kravene som kommer inn. Som hovedregel vil alle forsøk på forsikringsbedrageri politianmeldes, og Sønsthagen forteller at bransjen ser dystert på tiden som kommer.

– Vi er litt ekstra bekymret nå, fordi alle får økte utgifter. Når det har skjedd tidligere, ser vi at folk som vanligvis aldri ville funnet på å naske fra butikken blir villige til å forsøke seg på forsikringsbedrageri, forteller Sønsthagen.

Selv om forsikringsbedrageri kan få store konsekvenser både for enkeltpersoner og forsikringsselskapene, kan det nemlig tyde på at mange tar lettere på denne typen kriminalitet.

– Forskning viser at lovlydige borgere som også anser seg selv som lovlydige, er villige til å begå forsikringssvindel for mindre krav. Hvor den grensen går, er ikke lett å si, avslutter Sønsthagen.