Eksperter: – All grunn til å ta det på alvor

Som følge av gasslekkasjene i Østersjøen, mener nå flere eksperter at vi må høyne beredskapen på andre mulige sabotasjemål.

Denne uken ble det kjent at det er konstantert til sammen fire gasslekkasjer på Nord Stream 1 og 2. Som følge av dette lekker nå store mengder gass ut.

Både eksperter og politikere mener lekkasjene på gassledningene i Østersjøen skyldes sabotasje.

General og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier til TV 2 at han umiddelbart tenkte at lekkasjene skyldes russisk sabotasje.

– Det å sabotere slike ledninger i det omfanget kan ikke tilfeldige terrorister gjøre. Det må gjøres av en stat med ressurser, kompetanse og kapasitet.

KLAR TALE: Diesen mener at russerne vet at europeiske land ikke kommer til å kjøpe gass av de igjen. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
KLAR TALE: Diesen mener at russerne vet at europeiske land ikke kommer til å kjøpe gass av de igjen. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Han tror dette skyldes at russerne vet at de har ødelagt det europeiske gassmarkedet for sin egen del.

– Europeerne kommer ikke til å kjøpe russisk gass igjen. Da vurderer vel russerne som så at de like gjerne kan ødelegge infrastrukturen.

Dette bekymrer

Norge har som en konsekvens av hendelsen økt beredskapen på norsk sokkel.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) peker på at det er andre sammensatte trusler som det også må settes søkelys på. Hun trekker særlig fram risikoen for cyberangrep.

– Jeg vil tro at hvis man er bekymret for olje- og gassinstallasjoner eller norske gassrørledninger, vil cyberangrep være en teoretisk måte å gjøre det på.

Det sier professor Mass Soldal Lund ved Cyberingeniørskolen til TV 2. Dermed er det naturlig å høyne beredskapen for cyberangrep, sier han.

KLART MÅL: Lund peker på et klart mulig sabotasjemål. Foto: Forsvaret
KLART MÅL: Lund peker på et klart mulig sabotasjemål. Foto: Forsvaret

– Det er all grunn til å ta dette på alvor ved å beskytte systemet og ha en beredskap for det. Man må jo tenke at de som antakeligvis vil deg vondt, oppfører seg uforutsigbart.

Han sier det alltid er lett å tenke på beredskap når noe nettopp har skjedd.

– Den vanskelige biten er å forberede seg på det uforutsette. Vi må også tenke gjennom andre sårbarheter vi har, og ikke bare olje og gass.

Vanskelig å angripe

Lund understreker derimot at et angrep som vil ramme gassleveransen i Europa og Norge, ikke er særlig sannsynlig med det første. Han forklarer dette med at et angrep mot en slik installasjon er vanskelig.

– Det er noe som må ha vært planlagt over lang tid, så jeg tror ikke at noen sitter på knappen for å ramme Norge når som helst med et cyberangrep.

Det er også Karsten Friis i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) enig i.

Han mener at et angrep lignende det i Østersjøen er et mulig scenario, men at dersom et angrep skulle skje, er et cyberangrep mer sannsynlig.

Men han understreker at det ikke er sannsynlig at det vil komme noe angrep med det første.

– Skal du ha et digitalt angrep som kan stoppe norsk gasseksport må det være veldig avansert.

NUPI: Friis er seniorforsker i NUPI. Foto: Foto: Mats Bakken
NUPI: Friis er seniorforsker i NUPI. Foto: Foto: Mats Bakken

Han forklarer at det er veldig vanskelig fordi systemene som styrer slike industriprosesser ikke trenger internett. Derfor er det vanskelig å komme inn i systemene.

– Man må vite nøyaktig hvilket system det er snakk om og hvilken infrastruktur der er. Dette krever mye etterretningsinformasjon.

– Og skulle man klare å komme inn på systemene, vil angrepet bli oppdaget idet det begynner å gjøre skade. Da kan det gjøres mottiltak, så det blir en voldsom operasjon som skal til for en liten eller kortvarig effekt, forklarer Friis.

– Sabotasjemål

Det er ikke bare faren for et eventuelt cyberangrep som bekymrer ekspertene. Norske myndigheter har sett en unormal økning i aktivitet av droner på norsk sokkel, spesielt i september.

Det er også meldt om observasjoner av droner i nærheten av norske kraftinstallasjoner, melder NVE.

– Vi bør absolutt regne med at det kan være et interessant sabotasjemål for russerne, sier Diesen.

Russlands president, Vladimir Putin, under et møte torsdag. Foto: SPUTNIK
Russlands president, Vladimir Putin, under et møte torsdag. Foto: SPUTNIK

– Nå har de altså prøvd seg med disse gassrørledningene. Det har ikke effekt, eller snarere motsatt effekt av det de håper på.

Disen peker på at vi kan se en mer uforutsigbar og desperat Putin i tiden som kommer. I tillegg er det en gryende opposisjon i hans egen maktbase, som lengter etter å utføre et vellykket oppdrag.

– Det er akkurat det som ikke slutter å forbløffe oss. Det at russerne om igjen og om igjen gjør ting som i beste fall ikke har noen effekt i det hele tatt, og i verste fall og i mange tilfeller har negativ effekt. Det er jo helt bemerkelsesverdig.