ALKOHOL:

Ekspertene med klar tale: Dette er det verste du kan gjøre

Helgefyll eller rødvin hver kveld? Ekspertene har et klart råd til hva du bør gjøre for å ta vare på helsen.

SKADELIG: Rusmiddelforsker Jørgen Bramness sier at alkoholinntak er skadelig for kroppen, også i moderate mengder. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
SKADELIG: Rusmiddelforsker Jørgen Bramness sier at alkoholinntak er skadelig for kroppen, også i moderate mengder. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

«Anbefaler null alkohol».

Dette var overskriften flere medier serverte forrige uke.

Bakgrunnen var lanseringen av Helsedirektoratets nye norske referanseverdier.

Konklusjonen var at alkohol har null gunstige effekter for kroppen. Avholdenhet er derfor best.

For mange er dette uaktuelt. For i dag drikker 1 av 3 nordmenn over 16 år hver eneste uke.

Finnes det drikkevaner som er mindre belastende for helsa?

Daglig vinglass eller ukentlig fyll?

Statistisk sentralbyrås ferskeste tall viser at eldre drikker oftere, mens unge drikker sjeldnere, men mer hver gang.

Psykiater og rusmiddelforsker i FHI, Jørgen Bramness, forklarer at dette kan utgjøre en forskjell for helsa.

– Hvis man drikker, er det uten tvil verst å drikke alt på én gang.

Han vektlegger at for kroppen er det bedre å fordele alkohol utover en lengre tidsperiode.

Samtidig er han også bekymret for hyppig alkoholbruk, selv om det bare er ett glass om gangen.

– Når man ser på helsekonsekvensene, ser man ikke bare på hvor høy promillen er, men også på den totale mengden alkohol som konsumeres, forklarer han.

Ungdom tåler alkohol bedre enn voksne. Bramness tror det kan være én av grunnene til at de drikker mer om gangen.

Eldre fordeler inntaket utover fordi de merker på kroppen at de tåler mindre.

– Men de fleste er uansett ikke oppmerksomme nok på farene, mener han.

HELSEEFFEKTER: Jørgen Bramness påpeker at Helsedirektoratet kun har påpekt at det ikke finnes positive helseeffekter av alkohol. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
HELSEEFFEKTER: Jørgen Bramness påpeker at Helsedirektoratet kun har påpekt at det ikke finnes positive helseeffekter av alkohol. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Ikke råd til forbrukere

Foreløpig har ikke Helsedirektoratet kommet med konkrete råd, men fastslått at det ikke finnes noen ernærings-messige fordeler ved å drikke alkohol.

– Referanseverdiene angir hvilke inntak av næringsstoffer som er tilstrekkelig for å forebygge mangler og kroniske sykdommer. Alkohol er ikke et stoff vi trenger, men som tvert imot er skadelig for alle kroppens organer, sier Erik Arnesen.

Han er stipendiat i ernæringsvitenskap ved UiO og vitenskapelig rådgiver for Nordic Nutrition Recommendations.

SKADER: – Fyll er skadelig for kroppen på kort og lang sikt, spesielt med tanke på vold og skader, sier Erik Arnesen. Foto: Privat

Han understreker at referanseverdiene for alkohol ikke er rettet mot forbrukere, men helsemyndighetene.

– Vi forventer ikke at folk skal lære seg hvor mange milligram eller milliliter de trenger av 36 forskjellige næringsstoffer, sier han.

Drikker ikke for helsas skyld

– Folk drikker ikke fordi det gir positive helseeffekter, men for andre grunner. For eksempel assosierer mange det med hygge, at det er godt, og kanskje synes de det hjelper i sosiale settinger, sier Jørgen Bramness.

Han understreker at referanseverdiene fra Helsedirektoratet ikke omtaler disse effektene av alkohol.

– De fleste av oss er villige til å ta noe risiko. Jeg gikk ut på veien i dag. Der var det mye biler, men jeg tar den risikoen, for jeg tenker at jeg kan håndtere det.

Rusmiddelforskeren sammenligner også alkoholinntak med røyking.

– Mange kan røyke uten å få lungekreft, men man vet at ved å røyke, så øker risikoen for å få det. Noen våger å kjøre 100 km/t på veien, noen våger å drikke et glass vin hver dag.

Han understreker likevel at fra glass én øker risikoen for over to hundre sykdommer, blant annet kreftsykdommer, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser.

Ofte peker man på tre psykiske konsekvenser av alkoholinntak: Dårligere søvnkvalitet, økt angstnivå og økt depresjon.

– De fleste vil også merke dette allerede morgenen etter man har drukket. Man føler seg ikke spesielt uthvilt eller rolig dagen derpå.

– Kalkulert risiko

Lege, forfatter og foredragsholder Kaveh Rashidi støtter opplysningen om at alkohol er giftig for kroppen, men også han trekker frem at de fleste er villige til å ta en viss risiko.

ETT MINDRE: – Generelt sett er hvert glass mindre positivt, sier lege Kaveh Rashidi. Foto: Guro  Midtmageli / TV 2
ETT MINDRE: – Generelt sett er hvert glass mindre positivt, sier lege Kaveh Rashidi. Foto: Guro Midtmageli / TV 2

– Opplever man at gevinstene oppveier ulempene, så kan det være en kalkulert risiko å drikke alkohol, sier han.

Rashidi er enig med Bramness i at de nye referanseverdiene kun gjelder den biologiske helsen.

– Livet handler om mer enn å redusere risikoen for å bli syk. Folk må få informasjon om fordelene og ulempene av alkohol, og mange gjør en egen avveining om at alkohol kan være en del av et liv som er friskt og sunt nok – om ikke helt perfekt.

Rashidi har en tydelig oppfordring til folk.

– Vi kan forholde oss til rådene ved å tenke at ett glass mindre er sunt, sier han, og fortsetter:

UTEN PROMILLE: Drikker man alkohol for kosens skyld og vil ta vare på kroppen, bør man ifølge Helsedirektoratets råd heller nyte alkoholfri drikke. Foto: Fredrik Hagen / NTB
UTEN PROMILLE: Drikker man alkohol for kosens skyld og vil ta vare på kroppen, bør man ifølge Helsedirektoratets råd heller nyte alkoholfri drikke. Foto: Fredrik Hagen / NTB

– Det har alltid vært opp til oss selv å vurdere om alkohol tilfører oss nok positivt til å være verdt ulempene, sier han.

Nye råd

I Norge finnes det ingen offisiell anbefaling om fordeling av enhetene enda. Nabolandene våre har derimot slike råd.

– Helsemyndighetene i Danmark anbefaler maks 4 enheter per dag, og maks 10 i uken, sier Arnesen.

I løpet av våren 2024 kommer Helsedirektoratet med en ny veiledning om kosthold og alkoholbruk.

Slik drikker nordmenn

34 prosent av den norske befolkningen over 16 år drikker alkohol hver uke.

Voksne drikker hyppigere enn de unge, men unge drikker mer når de først drikker.

40 prosent blant middelaldrende og eldre drikker hver uke.

25 prosent av unge (16-24 år) drikker hver uke

11 prosent av unge har drukket minst seks enheter ved samme anledning

3 prosent av voksne over 45 år har gjort det samme

Kilde: Statistisk sentralbyrå