Ekspert: Her vil Putin gjøre «Russia great again»

Store deler av Vesten har i form av økonomiske sanksjoner vendt ryggen mot Putin og Russland – i et forsøk på å utestenge landet fra verdensøkonomien.

Alle verdens nasjoner har imidlertid ikke slengt seg på sanksjons-bølgen. Flere land bidrar til den russiske statskassa som normalt.

President Putin snakker ofte om «vennlige» og «uvennlige» land. De landene som sanksjonerer, ser Putin på som sine uvenner – som han helt klar har flest av.

Men Putin har noen trofaste partnere som fortsetter forretningene til tross for Ukraina-krigen – også på den andre siden av kloden:

Russiske radiostasjoner på spansk

La oss reise til Latin-Amerika – regionen som omfatter Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Mexico og deler av Karibia.

Benedicte Bull er statsviter og professor ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på samfunnsutviklingen i Latin-Amerika, og forteller at det er flere russiskvennlige land i dette hjørnet av verden.

Hun sier Latin-Amerika har en lang tradisjon for nøytralitet.

– Forholdet til Russland varierer imidlertid veldig mye fra land til land, men i hele regionen har Russland de siste årene forsøkt å bygge seg opp som en stormakt, forteller hun.

Putin har sett sitt snitt til å bruke Latin-Amerika som markedsføringsarena.

– Latin-Amerika har vært en arena der Putin kan gjøre «Russia great again». Det har de gjort blant annet ved å etablere spanskspråklige TV- og radiostasjoner.

Russland betyr mye for enkelte land og sektorer i Latin-Amerika, forteller hun.

Bull presiserer at Russland betyr lite for Latin-Amerika i sin helhet, og at enkelte land har sluttet seg til USA og EUs sanksjoner.

– Det er viktig å tenke på at den russiske økonomien er mindre enn den brasilianske.

1. Venezuela, Cuba og Nicaragua

Russerne har størst betydning for de landene Bull kaller for den mest Russland-vennlige troikaen i Latin-Amerika: Venezuela, Cuba og Nicaragua.

– Her har Russland både gitt lån og investert, særlig i energi, sier professoren.

Russland har vært til stor hjelp for den såkalte troikaen.

– I disse landene som selv er underlagt strenge sanksjoner har også Russland vært en viktig hjelp for å omgå dem. Mange bedrifter har bankkontoer i Russland, sier Bull.

Hun trekker frem et eksempel.

– Venezuela flyttet det europeiske hovedkontoret for det statseide oljeselskapet PDVSA fra Lisboa til Moskva i 2019 på grunn av sanksjoner fra EU.

Russland er en viktig økonomisk redningsbøye og kilde til lån og investeringer for hele den Russland-vennlige troikaen, ifølge Bull.

– Bolivia har også knyttet tette bånd til Russland gjennom investeringer.

2. Avgjørende for Brasil

Brasil, med over 212 millioner innbyggere, er det største landet i Sør-Amerika. De støtter seg på Russland – særlig i én sektor.

– Russland har betydning for den viktige og store landbrukssektoren i Brasil. Russland står for 60 prosent av Brasils gjødselimport, og uten den står både eksportinntekter og matsikkerhet i fare.

Bull tror Brasils president Jaír Bolsonaro er mest opptatt av å sikre det brasilianske landbruket.

– Han vil nok ikke hisse på seg den sterke landbruks-lobbyen i landet.

3. Colombia og Chile skiller seg ut

I Latin-Amerika er det kun Colombia og Chile som har sluttet seg til USAs og EUs sanksjoner, forteller Bull.

– De andre landene fortsetter som før.

Men bortsett fra Putins tre viktigste allierte i Latin-Amerika – Venezuela, Cuba og Nicaragua – har ikke regionen noen stor handelsvirksomhet med Russland, ifølge Bull.

4. Gjødsel og våpen

Bull sier at de Russland-vennlige landene i Latin-Amerika importerer alt fra gjødsel til metaller, mineraler og olje fra russerne.

Import av våpen fra Russland pleide å være stort.

– Våpenimporten har tidligere vært viktig, men den har gått ned de siste årene.

På sin side eksporterer Latin-Amerika også varer til Russland. Ett land skiller seg ut med bileksport.

Eksporten består i stor grad av fisk og landbruksprodukter, og Mexico eksporterer biler.

– I Mexico har president Andrés Manuel López Obrador gjort et poeng ut av å vise at landet er uavhengig av USA, og ikke følger naboens oppfordring i alt.

5. Nærmere Kina

Men hvorfor fortsetter disse landene å handle med Russland? Årsaken er sammensatt.

Det at Russland og Kina blir motvekter til USA, ses av mange på som nødvendig for å skape et mer uavhengig Latin-Amerika, forteller Bull.

– Ønsket om uavhengighet har gitt seg til kjenne ved at de aller fleste landene stemte mot Russland i FN.

De aller fleste landene i Latin-Amerika stemte for FN, bortsett fra Nicaragua, Cuba, El Salvador og Bolivia, mens Venezuela er utestengt fra å stemme på grunn av manglende gjeldsbetaling.

– For mange er Russlands målsetting om å skape en verdensorden, som ikke er styrt av USA, attraktivt. Det er fordi landene i Latin-Amerika selv har vært utsatt for USAs dominans i mange år.

Landene i Latin-Amerika er opptatt av stabilitet i verdensøkonomien. Det er ikke Russland, men Kina som er regionens viktigste handelspartner. Kina har ikke endret spillereglene på grunn av politiske kriser.

– Det kan bli viktig i tiden fremover. USAs sanksjoner har tidligere presset landene tettere mot både Russland og Kina.

Hun tror Ukraina-krigen kan føre landene i Latin-Amerika enda nærmere Kina.

– Jeg kan se for meg at dagens uro og iver etter sanksjoner kan bidra til en forsterkning av den prosessen.

Kina-vennskapet slår sprekker

– Blir landene som støtter Russland gjennom handel nå presset nærmere Kina?

– Om den vestlige strategien framover blir å presse til «med oss eller mot oss», ser vi allerede at det ikke er gitt at svaret går i vestens favør, sier sosialantropolog Henning Kristoffersen.

Han er spesialrådgiver i The Governance Group, forsker ved Universitet i Oslo og Kina-ekspert.

Over ti tusen kilometer fra Latin-Amerika, skiller Kina seg ut som Russland-venn.

– Handelen mellom Kina og Russland har økt betydelig siden Putins annektering av Krim i 2014 og de påfølgende sanksjonene mot Russland, forklarer Kristoffersen.

Kina kjøper store kvanta av russisk olje og gass.

– Russland har noe så sjeldent som et overskudd på handelsbalansen med Kina, som i hovedsak skyldes Kinas kjøp av store mengder russisk olje, gass og kull, sier han.

Likevel utgjør Russland kun to prosent av Kinas handelsvolum, ifølge Kristoffersen.

– For Kina er handelen med USA og EU langt viktigere.

Deler samme irritasjon

Kristoffersen sier Kina ønsker å handle med alle, samtidig som de ikke vil være avhengige av noen. Kina er også Ukrainas viktigste handelspartner, forteller han.

– Grensen mellom Kina og Russland, som er mer enn 4000 kilometer lang, har historisk medført spenning og konflikt. Ved å ha et godt forhold til naboen sin, kan Beijing fokusere energien på resten av verden.

Kina og Russland deler også en felles irritasjon, forteller forskeren.

– En ideologisk irritasjon over det de ser på som USAs og vestens urettmessige ambisjon om å styre verden.

Nå slår imidlertid vennskapet sprekker.

– Vennskapet begynner å koste for Kina, og det er langt ifra noen entusiasme i Beijing for Putins krig, sier Kristoffersen.

India øker importen

Også Pakistan importerer fremdeles naturgass fra Russland. Forskeren trekker frem India som et annet land i Asia som handler med Russland.

– India, som er en stor importør av våpen fra Russland, øker nå importen av russisk olje til rabatterte priser. Selv om handelen mellom Kina og India var på sitt høyeste noensinne i 2021, er det et anstrengt forhold mellom de to.

India ønsker ikke avhengighet av Kina, men lar seg heller ikke diktere av USA, forteller Kristoffersen.

I tillegg til et par andre nasjoner, har Putin også igjen handelspartnere andre steder. Det stopper ikke i Asia.

– En rekke afrikanske land importerer våpen og korn fra Russland, og er avhengige av import av olje – som nå koster dyrt, sier Kristoffersen.