Ekspert følger spent med: – Dette kunne sannsynligvis gått mye verre

Hadde ekstremvarselet også slått til i urbane strøk, ville skadene etter ekstremværet «Hans» sannsynligvis ha nådd helt enorme summer.

VÅTT: I Hønefoss har Storelva gått langt over sine vanlige bredder - og helt forbi flomsperringene. Foto: Jan-Petter Dahl  / TV 2
VÅTT: I Hønefoss har Storelva gått langt over sine vanlige bredder - og helt forbi flomsperringene. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

Førsteamanuensis Kim Aleksander Paus ved Norges miljø -og biovitenskapelig universitet sier det er stor forskjell på hvor godt norske kommuner var forbered på ekstremværet.

– Det var mye oppmerksomhet i media rundt ekstremværet i dagene før det slo til. Det gjorde at kommunene, uavhengig av hvor mye de har forberedt seg i årene før, likevel hadde tid til å forberede seg, sier han.

Flere kommuner gikk tidligere i uken ut og sa at de fryktet liv ville gå tapt. Foreløpig er det ikke meldt om tap av liv i forbindelse med ekstremværet.

FØRSTEAMANUENSIS: Kim Aleksander Paus ved NMBU. Foto: NMBU
FØRSTEAMANUENSIS: Kim Aleksander Paus ved NMBU. Foto: NMBU

– Det virker som at det har vært noen hendelser der det var nære på. Hvorvidt dette er flaks eller ikke, det er det for tidlig å si noe om, sier han.

Torsdag ettermiddag melder Finans Norge at det foreløpig er meldt inn flomskader på rundt én milliard kroner.

Paus tror vi er langt fra fasiten foreløpig.

– Når vannet har gått tilbake og verdiene skal telles opp, da vil nok summene bli store, sier han.

Urbane strøk spart

Paus sier det var flere spenningsmomenter da ekstremværet slo til. Et var hvor det ville ramme.

– Ekstremværet har gitt oss enorme vassdrag. Det vi også var redde for i forkant, var at det ville gi en del overvannsskader i urbane strøk. Så langt ser det ikke ut som at dette har slått til, og det påvirker nok verdiene som er ødelagt i stor grad, sier han, og utdyper;

Fakta: Overvannsskader

Skader som oppstår når det er for mye vann, slik at vannet ikke trekker ned i bakken, men trenger å finne nye veier. Kan for eksempel oppstå ved voldsomt nedbør.

– En kjelleroversvømmelse, slik vi typisk vil se ved overvannsskader i urbane strøk, koster en kvart million. Til sammenligning er det ikke sikkert skadene på de oversvømmende campingplassene vi har sett på TV de siste dagene blir så fryktelig dyrt, sier han.

Har fått testet seg

Røde Kors har flere steder vært sentral i redningsarbeidet der ekstremværet har slått hardest til.

Anders Thorheim, leder for samfunnssikkerhet og beredskap i Røde Kors, sier de er glade for at det foreløpig ser ut til at man har unngått tap av liv, og klart å dempe mange av de menneskelige konsekvensene av ekstremværet.

– Da Meteorologisk institutt kom med sitt varsel, økte vi beredskapen rundt i landet. Vi ser at der vi har hatt et godt samarbeid med lokale myndigheter til vanlig, har vi også hatt et særlig godt samarbeid i denne krisen, sier han.

Han synes det er et svært godt tegn at politiet og kommuner tar i bruk Røde Kors til enkelte oppgaver.

– Da klarer man å ta i bruk bredden i beredskapen, og det er et svært godt tegn på at ting fungerer som de skal, sier han.

Han sier at et større apparat enn det som faktisk måtte tas i bruk, ble satt i gang da ekstremværvarselet kom.

– For eksempel ble Røde Kors i Oslo og i Trøndelag også satt i beredskap i tilfelle ekstremværet skulle ramme hardt der også. Der virker det foreløpig som at de har gått klar av de verste nedbørsmengdene, sier han.

Han sier Røde Kors vil evaluere håndteringen av ekstremværet Hans i etterkant, og at de forhåpentligvis kan lære mye av den store hendelsen.

– Læring fra denne typer hendelser vil være viktig for samfunnet i lys av at vi må tilpasse oss klimaendringene og hvordan klimaendringene vil utfordre beredskapen i fremtiden, sier han.

Oppfordrer til dokumentasjon

Førsteamanuensis Paus tror også det vi får ut av ekstremværet «Hans», er svært verdifull informasjon.

– Det vi ser, er jo at når ekstremvær er så godt varslet som her, så rekker vi å forberede oss, sier han.

NYE LØP: Bekker og elver har funnet nye løp, her ved Aurdal i Valdres. Paus oppfordrer alle til å dokumentere hvilken vei vannet tar. Foto: Cornelius Poppe / NTB
NYE LØP: Bekker og elver har funnet nye løp, her ved Aurdal i Valdres. Paus oppfordrer alle til å dokumentere hvilken vei vannet tar. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Samtidig sier han at alle småelver og steder der vann har funnet veien under ekstremværet, kan gi viktig informasjon.

– Jeg vil oppfordre alle til å ta bilder, video og til å skrive ned ting som skjer. Etterpå, når konsulenter og andre skal komme fram til de beste tiltakene hvert enkelt sted, vil dette kunne bli viktige verktøy. Dette er viktig informasjon når vi nå etter hvert skal finne ut hvordan vi skal tilpasse oss klima, og forsøke å hindre skader på sikt, sier han.

Dokumentasjon av observasjoner i forbindelse med vann kan registreres på NVEs nettsider, eventuelt har enkelte kommuner egne registreringsskjema for dette.