Ekspert: Disse matvarene kan overraske i pris fremover

Matforsker peker på jokere i handlevogna.

MAT: Prisene skal nedover, mener ekspertene, men noen varer kan overraske mer enn andre. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
MAT: Prisene skal nedover, mener ekspertene, men noen varer kan overraske mer enn andre. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Jeg handler mindre fisk og kjøtt enn før på grunn av prisene. Tilliten til dagligvarebransjen er ikke veldig stor, sier Kiwi-kunde Lillian til TV 2 i Stavanger.

Prisen på matvarer har steget med 8,8 prosent fra januar 2023 til januar 2024, ifølge SSBs konsumprisindeks. I januar steg de med 1,6 prosent.

TILLIT: Lillian innrømmer at tilliten til dagligvarebransjen har blitt lavere. Foto: Kristian Myhre / TV 2
TILLIT: Lillian innrømmer at tilliten til dagligvarebransjen har blitt lavere. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Enkeltvaren med størst prisstigning de siste 12 månedene i er importvaren pærer med 34,6 prosent.

Se full oversikt under. 

Ifølge SSBs konsumprisindeks har prisen på fryst laks og ørret steget med 27,5 prosent de siste 12 månedene. Fra desember til januar har imidlertid ikke sjømatprisene steget. 

Kunde Tove Seim merker har lagt merke til at sluttsummen på kassalappen har blitt høyere. 

– Jeg synes ikke dagligvarekjedene gjør nok for å presse prisene, mener hun.

DYRT: Tove Seim merker økte priser på lommeboka. Foto: Kristian Myhre / TV 2
DYRT: Tove Seim merker økte priser på lommeboka. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Veldig lite urovekkende 

– Hvorfor skyter pærer i været?

– Det er veldig spesielt det med pærer. På frukt har prisen totalt sett ganske mye ned, mens grønnsaker har økt kraftig, blant annet på grunn av at det på denne tiden av året importeres i større grad, sier matforsker Ivar Pettersen.

I kontrast til Seim på Kiwi, tror han dagligvarekjedenes priskampanjer kan ha gitt en viss effekt. 

Han understreker at det er forskjell på prisendringen man ser i butikken og hos produsenter og leverandører, og peker på at selv om prisen på fisk har økt mye totalt sett, er det ikke alt som tas ut på kunden.

– Alle de annonserte kampanjene hos dagligvarekjedene, som for eksempel prislås og priskutt, kan ha gitt en viss effekt. Det er veldig lite som tyder på at detaljistene har tatt ut noe særlig ekstra, og det er lavere priser fra industrien. Totalt sett er det et veldig lite urovekkende tegn.

Nå er det importpriser på enkelte varer som driver prisstigningen, sier han

Utover dette mener Pettersen at det er mange positive faktorer som fremover totalt sett kan tale for en moderat prisutvikling.

MATFORSKER: Ivar Pettersen følger matprisene tett. Foto: Truls Aagedal / TV 2
MATFORSKER: Ivar Pettersen følger matprisene tett. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Han peker på det han kaller for jokere, som kan virke inn på prisveksten på mat. 

– Fisk og sukker og kaffe, som styres av internasjonale forhold, kan overraske oss fremover med videre prisstigning.

Den siste måneden skiller disse varegruppene seg ut med høy prisstigning. Sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer økte med 7,1 prosent og kaffe, te og kakao økte med 4,2.

– Vi har en særegen prisstigning på kaffe og sukker som slår ut i det norske markedet.

– Ingen vil få søkelyset på seg

Professor Øystein Foros ved NHH tror også vi vil se en dempet prisvekst i dagligvare fremover.

– Det er forventet at det flater ut, i hvert fall på en del av varene, og at kjedene får lavere innkjøpsvarer. Da vil vi trolig også se at prisene blir noe lavere ut til kundene.

– Hva tenker du om at folk sier de har fått lavere tillit til dagligvarekjedene?

– Kjedene har en viss fallhøyde med tanke på at de kommuniserer at de i er i en priskrig og presser prisene, men det skal også sies i kjedenes forsvar at de ikke vet hvordan innkjøpsprisene blir i fremtiden.

OPPMERSKOMHET: NHH-professor Øystein Foros tror dagligvarekjedene vil vekk fra de tradisjonelle prisvinduene. Foto: Penelope Larsen/ TV 2
OPPMERSKOMHET: NHH-professor Øystein Foros tror dagligvarekjedene vil vekk fra de tradisjonelle prisvinduene. Foto: Penelope Larsen/ TV 2

Han tror dagligvarekjedene vil bevege seg vekk fra de to tradisjonelle prisvinduene i året, i februar og i juli, som har brukt å gi kraftige prishopp. 

I stedet tror han kjedene i større grad vil endre prisene gjennom hele året. 

Foros peker på at det ble mye oppmerksomhet rundt matvarekjedene i fjor rundt årets første prisvindu, og at de trolig vil unngå det samme i år.

– Ingen vil få søkelyset på seg. Alle som driver butikk ønsker å øke prisene når det er lite oppmerksomhet og skru ned prisene når det er mindre oppmerksomhet.

Krona spiller inn

– Det er ganske typisk at prisen på matvarer går opp i januar, etter priskrigen på julemat som trekker ned prisveksten på mat i desember, sier seksjonssjef for prisstatistikk i SSB, Espen Kristiansen.

Han sier en av årsakene til prisstigning på importvarer er den svake krona. 

– Mye frukt og grønt importeres, og med svak krone må importørene betale mer for varene de kjøper.

Han sier det kan vanskelig å forklare den siste månedens prisutvikling spesifikt.

Seksjonssjef for prisstatistikk Espen Kristiansen, SSB. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
Seksjonssjef for prisstatistikk Espen Kristiansen, SSB. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

– Fordi det kan være så mange tilfeldigheter fra en måned til den neste. I et litt lengre tidsperspektiv har vi sett økte priser på fisk i Europa, som er et viktig marked for norsk fisk.

Han sier etterspørselen etter fisk var spesielt høy etter covid-pandemien, og at det kan ha bidratt til prisstigningen vi ser.

– Når eksportørene har muligheten til å selge fisken til gode priser ute, løfter det prisene også her hjemme. Samtidig har nok kostnadene for å fø opp og transportere oppdrettsfisk økt de siste årene.

Han tror mange hadde forventet at prisveksten skulle falle raskere fra de høye nivåene man så i løpet av 2023. 

– Flere prognosemiljøer har måttet oppjustere sitt syn på den framtidige prisveksten gjentatte ganger de siste årene. På slutten av 2023 har vi dessuten sett et raskere fall i prisveksten i mange andre europeiske land enn i Norge. En faktor som skiller den norske situasjonen fra andre land er at krona har vært så svak.