Ekspert: Dette hadde Anne-Elisabeth Hagen hatt krav på

For første gang har Tom Hagens advokater offentlig vurdert et nøkkelbevis i saken. En ekspert på området mener Anne-Elisabeth Hagen kunne krevd mer penger enn avtalt.

LANGT EKTESKAP: Anne-Elisabeth Hagen og Tom Hagen giftet seg 25. oktober i 1969. Foto: Privat
LANGT EKTESKAP: Anne-Elisabeth Hagen og Tom Hagen giftet seg 25. oktober i 1969. Foto: Privat

Spørsmålet er helt sentralt for å belyse om Tom Hagen (73) har et drapsmotiv, mener politiet.

TV 2 kunne i helgen fortelle at politiet, som begrunnelse for mistanken mot Hagen, har pekt på Anne-Elisabeth Hagens (68) egne ord om ektepaktene de to inngikk i 1987 og 1993.

Overfor en lege ga hun i 2002 uttrykk for at hun hadde blitt tvunget til å signere avtalen som gir ektemannen særeie på hele milliardformuen.

Avtalen er av flere advokater beskrevet som svært skjev.

Politiet mener den er så urettferdig at den ville blitt erklært ugyldig om Anne-Elisabeth Hagen hadde gått til retten med den, får TV 2 opplyst.

I så fall kunne hun krevd halve ektemannens formue, som i 2018 var på nærmere to milliarder kroner.

Peker på tvang

Den vurderingen er Tom Hagens forsvarere uenig i.

Overfor TV 2 valgte advokatene Svein Holden og Mikkel Toft Gimse i forrige uke å være åpne om sin vurdering av ektepaktene.

Deres konklusjon er at ektepaktene ikke ville blitt satt til side ved en skilsmisse.

Her er advokatenes begrunnelse:

Svein Holden og Mikkel Toft Gimse skriver følgende til TV 2:

Når det gjelder særeiet avtalt i ektepaktene er det etter vårt syn ingen grunn til å tro at det ville bli satt til side ved en eventuell skilsmisse. Høyesterett har slått fast at det er høy terskel for å sette til side en ektepakt og at en ektepakt inngått i en presset situasjon ikke er uvanlig og i seg selv ikke tilstrekkelig grunn til å sette den til side. Vilkåret for lemping er at ektefellen ved ekteskapets opphør blir «urimelig dårlig stillet» økonomisk. Vurderingstemaet er om ektepakten vil virke urimelig ut fra situasjonen ved samlivsbruddet.

Men: Vurderingen som skal foretas skal ikke ta utgangspunkt i hva partene ville fått ved et skifteoppgjør uten ektepakten, men skal baseres på ektefellenes rådighetsdeler ved inngåelsen av ektepakten. Partenes økonomi etter skilsmissen er relevant, men urimeligheten knytter seg ikke til ønsket om å opprettholde den tidligere levestandard, men den skal sikre et minimum.

I denne saken innebar ikke den første ektepakten annet enn at partenes rådighetsdeler blir gjort til særeie og en gaveoverføring fra Tom Hagen til Anne Elisabeth Hagen. Ektepakten av 1993 overførte Sloraveien 4 tilbake til Tom Hagen -det er altså en tilbakeføring. Tilbakeføringen ble også kompensert med vederlag, noe som tilsier at disposisjonen heller ikke var ubalansert.

Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at ektepaktene ville bli satt til side ved en eventuell skilsmisse.

De mener altså det er feil å hevde at Hagen risikerte å miste store deler av formuen ved en eventuell skilsmisse, slik politiet har hevdet overfor retten.

FORSVARERE: Tom Hagens advokater Svein Holden (t.v.) og Mikkel Toft Gimse var begge til stede da Nedre Romerike tingrett i august 2020 skulle vurdere om politiet fikk beslaglegge Hagens hjem i tre nye måneder. Foto: Heiko Junge / NTB
FORSVARERE: Tom Hagens advokater Svein Holden (t.v.) og Mikkel Toft Gimse var begge til stede da Nedre Romerike tingrett i august 2020 skulle vurdere om politiet fikk beslaglegge Hagens hjem i tre nye måneder. Foto: Heiko Junge / NTB

Blant advokatene som tidligere har reagert på ektepakten, er arverettsekspert Randi Bull.

Da ektepakten ble offentlig kjent etter pågripelsen av Tom Hagen, uttalte hun at hun sjelden i sin karriere har sett en så skjev ektepakt.

TV 2 har bedt henne vurdere uttalelsen fra Holden og Gimse. Bull er enig med dem i at det er høy terskel for å sette til side en ektepakt av denne typen.

OVERTATT: I 1993 avtalte ekteparet Hagen at hjemmet deres i Sloraveien skulle tilhøre Tom Hagens særeie, ettersom kona hadde arvet foreldrenes bolig. Det var «ikke lenger behov for at Sloraveien tilhører henne», ifølge ektepakten. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
OVERTATT: I 1993 avtalte ekteparet Hagen at hjemmet deres i Sloraveien skulle tilhøre Tom Hagens særeie, ettersom kona hadde arvet foreldrenes bolig. Det var «ikke lenger behov for at Sloraveien tilhører henne», ifølge ektepakten. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Hun er usikker på om Hagen-ekteparets ektepakter ville blitt satt fullstendig til side av en domstol som følge av urimelighet.

Imidlertid lurer hun på om det kan være omstendigheter ved inngåelse som gjør dem ugyldige – for eksempel tvang eller press.

Bolig, bil og en buffer

«Det er riktig at en del ektepakter blir inngått i en presset situasjon med konflikt mellom ektefellene», skriver Bull.

«Et slikt press er imidlertid noe annet enn om den ene ektefellen utsetter den andre for et utilbørlig press eller tvang for å få vedkommende til å signere. En slik situasjon vil kunne være en såkalt tilblivelsesmangel som kan gjøre at ektepakten er ugyldig inngått», skriver hun.

EKSPERT: Arveoppgjør og skifteoppgjør mellom ektefeller er blant områdene advokat Randi Bull jobber mest med. Foto: Bull & Co Advokatfirma AS
EKSPERT: Arveoppgjør og skifteoppgjør mellom ektefeller er blant områdene advokat Randi Bull jobber mest med. Foto: Bull & Co Advokatfirma AS

Bull mener at Anne-Elisabeth Hagens uttalelse til legen sin kan indikere at hun var i en «situasjon som kunne tilsi at ektepakten ikke er gyldig inngått».

Uansett om ektepaktene ville vært erklært ugyldige eller ikke, mener Bull at den forsvunne kvinnen ville hatt krav på penger.

«Det er vanskelig å anslå hvor stort vederlagskrav hun ville kunne fått, men jeg tenker at det burde være tilstrekkelig til at hun kunne kjøpe en bolig av god standard og beliggenhet, en bil og en kontantsum som en buffer for levekostnader fremover», skriver hun.

ANTATT DREPT: Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant fra sitt hjem på Lørenskog 31. oktober i 2018. Foto: Privat
ANTATT DREPT: Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant fra sitt hjem på Lørenskog 31. oktober i 2018. Foto: Privat

Bull påpeker at kravet har en øvre grense.

«Selv om den andre ektefellens formue er et sentralt element ved den skjønnsmessige vurderingen, er det ikke slik at vederlagskravet øker proporsjonalt med den andre ektefellenes formue».

«Penger står på spill»

TV 2 har forelagt Bulls uttalelser for Holden og Gimse.

De skriver at hennes innspill ikke endrer deres vurderinger. Gimse trekker frem Bulls påstand om at det er «stor sannsynlighet for at Anne-Elisabeth Hagen ville blitt tilkjent et vederlag».

«Det er stor forskjell på dette og politiets påstand om at Tom Hagen ville tape halve sin formue ved en skilsmisse», skriver Gimse.

Uansett, påpeker Bull, er det ikke nødvendigvis så relevant hva advokatene måtte mene om ektepaktene.

Hun mener det avgjørende er hva Tom Hagen selv trodde på det tidspunktet kona hans forsvant.

Bull viser til et notat politiet har beslaglagt hos Hagen, som TV 2 tidligere har omtalt, der han skriver om en mulig skilsmisse. I notatet, som politiet mener er fra 2016, skriver han at «veldig mange penger står på spill for meg».

Bull mener at Hagens notat tyder på at Hagen «på dette tidspunktet har trodd at en skilsmisse ville enten føre til at ektepakten ble satt helt til side, eller i det minste at Anne-Elisabeth Hagen ville hatt krav på et betydelig vederlagskrav».

PÅ JOBB: I flere år har Tom Hagen (73) vært siktet for drapet på kona. Han nekter straffskyld og sier via sine advokater at det er tungt ikke å vite hva som har skjedd med henne. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
PÅ JOBB: I flere år har Tom Hagen (73) vært siktet for drapet på kona. Han nekter straffskyld og sier via sine advokater at det er tungt ikke å vite hva som har skjedd med henne. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

«Jeg tenker at hans oppfatning på det aktuelle tidspunktet må være mer relevant enn hva advokater måtte mene i ettertid», skriver hun.

Politiet støtter forsvarerne

TV 2 har spurt Holden og Gimse om de er enige i at det er Hagens vurdering før forsvinningen, og ikke advokatenes vurderinger flere år senere, som er viktig for politiet.

Dette har de ikke svart på.

Forsvarerne er samtidig svært kritiske til publiseringen av detaljer fra ekteskapet mellom Tom og Anne-Elisabeth Hagen. Hagen er «ikke interessert i å bidra til omtale av sitt privatliv i media», skriver de.

Øst politidistrikt har fortsatt Lørenskog-saken som sin øverste prioritet. Mellom 15 og 20 politifolk jobber med saken daglig.

TV 2 har stilt politiet en rekke spørsmål om ektepakten og politiets vurderinger av den i dag.

TALSPERSON: I oktober stilte politiinspektør Lars Reinholdt-Østbye opp til intervjuer om Lørenskog-saken. Han hadde svært lite å meddele. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
TALSPERSON: I oktober stilte politiinspektør Lars Reinholdt-Østbye opp til intervjuer om Lørenskog-saken. Han hadde svært lite å meddele. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

«Som i alle alvorlige saker der fornærmede er antatt drept, vil fornærmedes relasjoner være viktig å belyse gjennom etterforskningen», skriver politiinspektør Lars Reinholdt-Østbye.

Utover dette ønsker de ikke å kommentere saken, men politiet støtter forsvarerne i at «det er svært uheldig at sensitiv informasjon blir kjent for offentligheten».

Tom Hagen har hele tiden nektet enhver befatning med konas forsvinning. Etter elleve dager i varetekt ble han løslatt fordi politiets beviser ikke var gode nok.