NEDPRIORITERT: Kvinnehelse har blitt nedprioritert i årevis, slår en ny rapport fast. Nå forventer Kvinnehelseutvalget at det tas grep. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
NEDPRIORITERT: Kvinnehelse har blitt nedprioritert i årevis, slår en ny rapport fast. Nå forventer Kvinnehelseutvalget at det tas grep. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
Kvinnehelse:

Dyster rapport: – Det har dødd hen

Kvinnehelse blir ikke tatt på alvor. Nå bes regjeringen om å bla opp én milliard.

For første gang på 24 år er det blitt gjennomført en stor utredning på kvinnehelse i Norge.

Fasiten er dyster lesning. Utvalget har konkludert med at svært lite er gjort siden 1999.

– Den forrige rapporten om kvinnehelse påpekte mye av det vi påpeker i vår rapport. Det skjedde en del rett etterpå, men så har det dødd hen.

Det sier professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Christine Meyer til TV 2.

FORVENTER GREP: NHH-professor Christine Meyer har ledet Kvinnehelseutvalget. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
FORVENTER GREP: NHH-professor Christine Meyer har ledet Kvinnehelseutvalget. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Noe er i ferd med å skje

Hun har siden 5. mars 2021 ledet et utvalg som har hatt som mål å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.

Til tross for at det har vært liten vilje til handling de siste 24 årene, er Meyer litt mer optimistisk nå.

– Jeg tror at det er en stor politisk vilje for at noe skal skje. Vi har påpekt til nå at kvinnene ikke har fått særlig gjennomslag, men jeg tror det er noe som er i ferd med å skje.

For at noe må skje, er utvalget helt tydelig på. De har blant annet en klar oppfatning om at kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status.

– Hvorfor har kvinnehelse så lav status?

– Når det gjelder komplekse og sammensatte sykdommer, så er det vanskeligere å forske på, vanskeligere å bli klok på og vanskeligere å stille diagnoser. Man går litt i blinde, sier Meyer.

– Blødninger bagatelliseres

Det gir også liten økonomisk uttelling å prioritere kvinnehelse, slår utvalget fast.

At kvinner ikke blir lyttet til, er også et gjennomgående tema i flere innspill utvalget har mottatt.

– Kvinner melder om ikke å bli trodd, at sterke smerter og blødninger bagatelliseres, og at det tar lang tid før diagnoser stilles og behandling igangsettes.

I forbindelse med utredningen har utvalget foreslått 75 tiltak som de mener vil bedre kvinnehelsen betraktelig.

Prislappen på tiltakene er satt til 1 milliard kroner.

– Det er egentlig ganske lite penger. Ser man på hoftebrudd, som spesielt rammer kvinner, koster det samfunnet ni milliarder årlig. Og dette er relativt enkelt å forebygge. Tar vi fatt i bare noe av det, så vil det faktisk være lønnsomt, sier Meyer.

Disse 75 tiltakene foreslår utvalget:

Tiltak 1: Etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 2: Prioritere arbeidet med å innføre ny finansieringsmodell for fødselsomsorgen

Tiltak 3: Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finanseringsystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse

Tiltak 4: Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk

Tiltak 5: Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning

Tiltak 6: Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse

Tiltak 7: Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Tiltak 8: Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 9: Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene

Tiltak 10: Etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 11: Opprette en sentral fagenhet for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 12: Sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi

Tiltak 13: Utrede nye finansieringsordninger for samhandling

Tiltak 14: Etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse-og omsorgsfeltet

Tiltak 15: Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner

Tiltak 16: Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

Tiltak 17: Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)

Tiltak 18: Etablere et samarbeidsnettverk for kjønn, helse og teknologi

Tiltak 19: Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse

Tiltak 20: Etablere bedre systemer for kunnskapsbasert praksis i psykisk helsevern

Tiltak 21: Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

Tiltak 22: Etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

Tiltak 23: Øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper

Tiltak 24: Etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 25: Iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene

Tiltak 26: Utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser

Tiltak 27: Nasjonal brukerundersøkelse om kjønnsforskjeller i pasienters møte med helsetjenesten

Tiltak 28: Prioritere arbeidet med å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre i stand til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn

Tiltak 29: Styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten

Tiltak 30: Innføre fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 og 18 år

Tiltak 31: Gjøre prevensjon gratis for alle under 25 år (Utvalget viser til et overslag lagt fram av partiet Rødt i 2019. Overslaget tilsa at å gjøre prevensjon gratis for kvinner opp til 25 år innebar økte kostnader på 45,7 millioner kroner)

Tiltak 32: Styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser

Tiltak 33: Styrke seksualundervisningen på barne- og ungdomsskolen

Tiltak 34: Heve kompetansen om kjønn og helse blant lærere og barnehagelærere

Tiltak 35: Prioritere forskning på psykiske lidelser

Tiltak 36: Prioritere forskning på effektiv behandling av psykiske lidelser og sikre at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandling

Tiltak 37: Sikre effektive tiltak mot seksuell trakassering i skolen

Tiltak 38: Prioritere arbeidet med å sikre gode helsetjenester til pasienter med endometriose og adenomyose

Tiltak 39: Styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner

Tiltak 40: Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted

Tiltak 41: Styrke lavterskeltilbudet for mødrehelse i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Tiltak 42: Sikre systematikk i arbeidet med å kartlegge og følge opp psykiske helseplager under graviditet og etter fødsel

Tiltak 43: Styrke tilbudet om flerkulturell doula for gravide

Tiltak 44: Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel

Tiltak 45: Bedre oppfølging etter provosert abort og spontanabort

Tiltak 46: Prioritere elektronisk helsekort for gravide

Tiltak 47: Etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg

Tiltak 48: Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel

Tiltak 49: Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd

Tiltak 50: Oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse

Tiltak 51: Etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter

Tiltak 52: Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen

Tiltak 53: Øke kunnskapen om overgangsalder og arbeidsliv

Tiltak 54: Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet

Tiltak 55: Sikre geriatrisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten

Tiltak 56: Innføre retningslinjer for helse- og omsorgspersonell som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep

Tiltak 57: Opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse

Tiltak 58: Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre

Tiltak 59: Nasjonale retningslinjer for å sikre riktig bolig og kosthold for eldre

Tiltak 60: Kvalitetsutviklingsprosjekt for å sikre verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt

Tiltak 61: Stimulere til mer forskning om samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 62: Sørge for systematikk i arbeidet med å sikre samisk språk- og kulturkompetanse i helse- og omsorgstjenestene

Tiltak 63: Styrke tilskuddsordningen for fagutvikling og kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene til samiske brukere

Tiltak 64: Utarbeide en nasjonal handlingsplan mot samehets og styrke den nasjonale innsatsen mot samehets

Tiltak 65: Sikre et likeverdig og kultursensitivt behandlingstilbud for samiske pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep

Tiltak 66: Styrke krisesentertilbudet i det samiske bosettingsområdet

Tiltak 67: Etablere fagnettverk for samordning av selvmordsforebygging i den samiske befolkningen

Tiltak 68: Sikre at seksualundervisning tilbys på samiske språk

Tiltak 69: Styrke kunnskapsgrunnlaget om pårørende og utarbeide ny pårørendestrategi og handlingsplan 2025–2030

Tiltak 70: Utrede behov for endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene for pårørende

Tiltak 71: Øke kompetanse om pårørendesamarbeid blant helsepersonell

Tiltak 72: Prioritere arbeidet med å implementere pårørendeavtaler i helse- og omsorgstjenesten

Tiltak 73: Styrke tilskuddsordningen om helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver

Tiltak 74: Styrke og videreutvikle informasjon til pårørende på helsenorge.no

Tiltak 75: Styrke frivillighetens rolle i pårørendearbeid

Kilde: Kvinnehelseutvalget

– Liv spart

Utvalgslederen mener det særlig haster å få et bedre grep om de diffuse, komplekse og sammensatte sykdommene.

– De står for en veldig stor del av sykefraværet og koster samfunnet mye. Hvis vi klarer å sette inn tiltak mye tidligere, vil det både være et liv og et arbeidsliv spart.

VIKTIG ARBEID: Å lede Kvinnehelseutvalget har vært både viktig og givende for professor Christine Meyer. Foto: Chrisrémy Berrefjord / TV 2
VIKTIG ARBEID: Å lede Kvinnehelseutvalget har vært både viktig og givende for professor Christine Meyer. Foto: Chrisrémy Berrefjord / TV 2

Tidligere torsdag fortalte TV 2 historiene til seks kvinner, med seks ulike kvinnehelsesykdommer.

Skjeggvekst, nedsunken livmor og sterke smerter i underlivet er bare noe av plagene disse kvinnene plages med daglig.

Meyer sier det gjør sterkt inntrykk å høre disse historiene. Nå håper hun at kvinnene skal få den hjelpen de fortjener.

– Jeg håper at dette utvalget skal ha effekt. Endometriose tar for eksempel fem år og diagnostisere, og sånn kan vi ikke ha det.

Klokken 10.00 ble utredningen overlevert til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Meyer har ett tydelig budskap til kvinnehelseministeren.

– Det er at kvinnehelse ikke er noe man har som glasur på kaka. Kvinnehelse er noe som skal gjennomsyre hele helsesystemet. Vi må ha kjønnsbrillene på, og vi må være opptatte av sykdommene og lidelsene som har fått for lite oppmerksomhet og til dels skambelagte.

Har du et tips?

Vi jobber med helsejournalistikk i TV 2.

Har du innspill til denne saken eller tips til noe annet vi bør skrive om? Ta gjerne kontakt på helse@tv2.no

Press på Kjerkol

– På hvilken måte vil dere følge opp etter at utredningen er levert?

– Vi har veldig mange engasjerte medlemmer i utvalget, og mange engasjerte utenfor utvalget som vi har tatt med i arbeidet underveis. Så jeg føler meg trygg på at det er mange stemmer som vil rope opp for kvinnehelse.

– Så Ingvild Kjerkol kommer til å merke de ropene?

– Det tror jeg så absolutt hun kommer til å gjøre.

Etter at Kjerkol mottok rapporten, takket hun utvalget for jobben de har lagt ned.

– For regjeringen er kvinnehelse en tydelig prioritet. Vi vil gi likeverdige helsetjenester, og vi ønsker å bidra til mer åpenhet og oppmerksomhet til kvinners helse og plager som har vært skjult og tabubelagt, sier statsråden.

Lovnad fra statsråden

Utredningen vil bli sendt på høring på kvinnedagen, 8. mars.

– Vi ønsker tydelig innspill på hva som bør tas fatt i først, slik at vi får tatt gode vurderinger.

Regjeringen vil ta sikte på å legge frem en ny kvinnehelsestrategi tidlig neste år, opplyser Kjerkol.

Hun lover samtidig at arbeidet til utvalget ikke vil bli lagt i en skuff.

– Jeg ser frem til å sette meg grundig inn i rapporten, og alle tiltakene dere har foreslått.

PRESS: Det legges et hardt press på helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
PRESS: Det legges et hardt press på helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Foto: Christian Roth Christensen / TV 2