Dreper kreftceller med hageplanter

Botaniker Heidi Lie Andersen brekker av en grein i muséhagen i Bergen.

– Dette kan jeg gjøre siden jeg jobber her, sier hun og stryker langsmed nålene.

Greinen tilhører skjermbladtreet, som er en av de eldste tretypene i verden. Faktisk eksisterte den da dinosaurene vandret kloden for 150 millioner år siden.

Denne historiske hardførheten er også årsaken til at forskerne ved Universitetet i Bergen har fattet interesse for dette treet og andre robuste planter.

Ja, til og med enkelte typer ugress, som skvallerkål.

– Planter kan ikke flykte. De er nødt til å ta kampen der de står, og derfor har de utviklet et immunforsvar med mange avanserte molekyler som bekjemper infeksjoner, sier professor Torgils Fossen.

Cellegift-ingrediens

Det er nettopp disse stoffrike plantene som nå undersøkes av en forskergruppe ved UiB.

Skjermbladtre, barlind, spansk kjørvel, kamilleblom, rome og malurt er bare noen av de kjente plantene som nå saumfares for kurerende stoffer.

I gamle dager ble barlind-treverk brukt til å lage buer, piler og armbrøst.

Nå prøver forskerne å bruke stoff fra det samme treet til å heller drepe bakterier, virus og kreft, og dermed redde livet til mennesker.

– I barlind-nålene fins det et stoff som enkelt kan omgjøres til taxol på laboratoriene våre, sier Fossen, og beskriver et av stoffene som nå brukes i cellegiftbehandling.

I tillegg til kreftbehandling, undersøker forskerne om plantestoffer kan ha en helbredende effekt på covid-infiserte celler.

80 minusgrader

Prøvene som Torgils og Heidi samler inn, havner på laboratoriene ved Haukeland sykehus.

Det klinger i metallet når kreftforsker Lars Herfindal åpner dypfryseren som holder 80 minusgrader.

Ut av frostrøyken fisker han opp en boks med fryste planteprøver, som har blitt løst opp i væske.

– Vi har prøvd å få disse stoffene til å reagere med kreftceller. Noe av det har vi lykkes med, men mesteparten virker jo ikke. Man er nødt til å være optimist i denne bransjen her, sier Herfindal.

I fryserne har forskerne planter både fra inn- og utland, giftige og harmløse. Det er ekstremt mange plantearter som kan testes opp mot et vell av ulike sykdomstyper.

– Det viktigste er å lete lenge nok, og ikke gi seg, sier Herfindal.

Drepte kreftceller

Forskeren drar ut et lite brett med mange bittesmå «brønner» med gul væske.

Herfindal forklarer at hver brønn på brettet inneholder blodkreftceller (leukemi), og at de har tilsatt plantestoff i ulike konsentrasjoner for å se om de får en reaksjon.

I en av radene er det stoff fra planten spansk kjørvel, og der har fargen på væsken skiftet fra gul til lyserosa.

– Her ser vi at plantestoffet har drept alle kreftcellene. Dette stoffet vil vi gå videre med og teste på normale celler.

Det er nettopp der jackpoten ligger. Det store trikset er å finne stoffet som dreper kreftceller, men sparer de levende, friske cellene.

– Det er det vi kaller selektivitet. Nøkkelen til hele kreftbehandlingen er å finne noe som virker mest mulig effektivt, med minimale bivirkninger, sier Herfindal.

– Veldig nyttig

Den perfekte cellegiften fins ennå ikke.

Det er derfor slik behandling ofte fører med seg bivirkninger som hårtap, trøbbel med mage- og tarmsystem, slitasje på slimhinner og andre tilstander.

– Hvor viktig er dette forskningsprosjektet med tanke på å finne nye kreftmedisiner?

– Jeg vil si det er veldig nyttig. Naturen er veldig kreativ og kjemisk, og stoffene har funksjoner i plantene som kan hindre sopp, bakterier og virus. Løsningen kan ligge her, sier han.

Covid-medisin

Også i forskningsgruppen til UiB-professor Silke Appel har de god tro på at plantestoffene kan bidra til nye medisiner.

Hun og stipendiat Dorentina Osmani undersøker om stoffene i dypfryserne kan ha god effekt mot covid.

– I dag har vi ikke noen veldig god behandling for covid-sykdom, så dette er en kjempemulighet til å finne nye medikamenter, sier Appel.

Selv om mange har vendt tilbake til sine vante liv etter to nedstengte år, er hun klokkeklar på at pandemien ikke er over.

– Folk dør fortsatt av covid og det er fremdeles folk som ikke har vaksinert seg eller har tilgang på vaksine. Derfor kommer det fortsatt til å være stort behov for behandlingsmetoder mot sykdommen, sier hun.

Håper på støtte

Selv om forskningsprosjektet har vært i virke siden 2016, er arbeidet fortsatt i en tidlig fase.

Nå håper Fossen og de andre på støtte fra Forskningsrådet til å fortsette arbeidet.

– Norske planter er jo så lite studert. Det som kanskje overrasker meg mest, er at de plantene vi har størst forventninger til ikke gir de mest spennende stoffene, sier botaniker Andersen.

Hun sier det ofte er de vanligere plantene som gir de mest interessante resultatene.

– Hva er de viktigste plantene dere har funnet?

– Det går ikke an å si, for de er viktige alle sammen. Derfor må man ta vare på naturen, for vi vet ikke hva vi ødelegger. Man aner ikke på forhånd hvilke plantekilder som er viktige med tanke på å utvikle fremtidige legemidler, sier Andersen.