Dramatiske tall for norske skoleelever: – Er nødt til å snu

Norske skoleelever gjør det betydelig dårligere enn nabolandene i PISA-undersøkelsen 2022.

TEST: Norske 15-åringer tester dårligere på årets PISA-undersøkelse. Her presenterer Kari Ness Nordtun tallene. Foto: Per Haugen / TV 2
TEST: Norske 15-åringer tester dårligere på årets PISA-undersøkelse. Her presenterer Kari Ness Nordtun tallene. Foto: Per Haugen / TV 2

Hvert tredje år gjennomfører «Programme for International Student Assessment» (PISA) en internasjonal undersøkelse av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

Nå er tallene klare, men det er få lyspunkter å trekke frem blant norske 15-åringer.

– Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

BEKYMRET: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mottar sluttrapport fra utvalget for kvalitetsutvikling i skolen. Foto: Per Haugen / TV2
BEKYMRET: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mottar sluttrapport fra utvalget for kvalitetsutvikling i skolen. Foto: Per Haugen / TV2

– Dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier hun.

Tallene viser at både Sverige og Danmark slår oss ned i støvlene.

Under gjennomsnittet

Omtrent 690.000 elever tok PISA-prøven i 2022. De skal representere 29 millioner 15-åringer i 81 land.

Listene i de tre fagene sammenlignes med gjennomsnittet i OECD-landene. Der plasseres landet enten over, på eller under snittet.

Undersøkelsen viser at norske 15-åringer ligger på OECDs gjennomsnitt i matematikk og lesing.

I naturfag ligger Norge under gjennomsnittet.

NEDGANG: Tallene for norske elever viser en kraftig nedgang i de tre fagene. Foto: Skjermdump fra PISA-undersøkelsen
NEDGANG: Tallene for norske elever viser en kraftig nedgang i de tre fagene. Foto: Skjermdump fra PISA-undersøkelsen

I matematikk falt norske elever med 33 poeng fra 2018 til 2022. Sverige falt i samme periode med 21 poeng, mens Danmark falt med 20 poeng.

Begge nabolandene våre befinner seg på listen av land som ligger over OECD-gjennomsnittet

Forsker Fredrik Jensen fra Universitetet i Oslo forklarer hovedresultatene for undersøkelsen tirsdag formiddag. Han peker blant annet på at elevene som er testet i denne undersøkelsen, er de som startet på 8.-trinn da pandemien brøt ut.

– Men vi kan ikke si sikkert hvor mye som skyldes pandemi og hvor mye som skyldes andre faktorer, understreker han.

FORKLARER RAPPORTEN: Forsker Fredrik Jensen fra Universitetet i Oslo under fremleggelsen av resultatene i PISA-undersøkelsen 2022 i Plenumssalen i Kunnskapsdepartementet. Til høyre sitter kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
FORKLARER RAPPORTEN: Forsker Fredrik Jensen fra Universitetet i Oslo under fremleggelsen av resultatene i PISA-undersøkelsen 2022 i Plenumssalen i Kunnskapsdepartementet. Til høyre sitter kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Det er en økende prestasjonsforskjell mellom elever med høyest og lavest sosioøkonomisk status. Det er en stor tilbakegang i matematikk, oppsummerer han videre.

Rekord-fall

Undersøkelsen viser at det er et rekord-fall for alle OECD-landene fra 2018 til i fjor.

PISA skriver at gjennomsnittlig ytelse i OECD-land falt med 10 poeng i lesing og nesten 15 prosent i matematikk.

«Denne nedgangen var spesielt betydelig i en håndfull land. For eksempel, fra OECD, Tyskland, Island, Nederland*, Norge og Polen så alle et fall på 25 poeng eller mer i matematikk mellom 2018 og 2022.»

Skoleforskere er bekymret for at pandemien kan gitt elevene store læringstap, se video:

Covid-sammenheng?

Tallene fra undersøkelsen sammenlignes med tallene fra 2018, altså før koronapandemien.

Etter at COVID-19 for alvor brøt ut i 2020 har elever verden over blitt nødt til å ha hjemmeskole.

PISA konkluderer med at pandemien er en åpenbar faktor som kan ha påvirket resultatene i denne perioden.

Likevel peker PISA på at noen land, som Finland, Island, Nederland og Sverige har sett elever som har fått lavere karakterer over lengre tid, også før pandemien.

«Utdanningstallene var negative før pandemien rammet oss. Dette indikerer at langsiktige problemer i utdanningssystemene også har skylden for redusert ytelse. Ikke bare på grunn av COVID-19.»

Reagerer sterkt

Himanshu Gulati, utdanningspolitisk talsmann i FrP, mener de dårlige tallene viser at den norske enhetsskolen har vist seg å ikke fungere.

– Som samfunn kan vi ikke leve med at våre kommende generasjoner får en dårligere utdanning. Det er de som skal bygge fremtidig verdiskapning og bære velferdsstaten. Vi må gå bort fra dagens linje hvor det stille mindre krav til oppmøte, oppførsel, lekser og eksamen, sier Gulati og legger til:

– Vi ser dessverre resultatene av en skole hvor det stilles mindre krav, og hvor forstyrrende elementer som mobbing og vold i skolen har fått ta overhånd.

Nestleder i Venstre, Abid Raja, mener dette er rystende og urovekkende tall, og at de viser mer enn før at vi trenger å satse mer på innholdet i skolen.

– Jeg håper denne rapporten tas på det høyeste alvor av Kari Nessa Nordtun. Nå håper jeg hun slutter å bruke tid på hennes forgjengers ideologiske kamper mot private skoler og barnehager og heller fokuserer på kvaliteten og innholdet i utdanningssystemet.

Raja forteller også at gårsdagens budsjettenighet ikke har gjort nok for skolen.

– Det er også trist å se at etter gårsdagens budsjettenighet mellom SV og regjeringen så er skolefeltet den store taperen. Nå må regjeringen begynne å bruke pengene på tiltak som faktisk gjør skolen bedre og mer motiverende for våre barn.

Mye skjerm

I likhet med Nessa Nordtun, er utdanningspolitiske talsperson for KrF Kjell Ingolf Ropstad enig i at det er for mye bruk av skjerm i norske skoler.

– Mye bruk av skjerm i skolen gir forstyrrelser for elevene. Undersøkelsen viser at det trengs færre skjermer og et mobilforbud.

Rødt på sin side er mer kritiske til PISA-undersøkelsen selv.

– PISA forteller oss veldig lite om hvordan god læring skjer, men gir oss veldig mange overskrifter om hvordan “norske elever” gjør det i forhold til elever i andre land. Dette fører bare til unødvendig stress og press, det er ikke noe bra for ungene våre, sier leder av utdanningskomiteen for Rødt, Hege Bae Nyholt.