Donormelken er livsviktig – nå er sykehuset nesten tomme

I en hvit fryseboks på et lite kjøkken på Rikshospitalet ligger pose på pose med morsmelk.

Melken er pumpet og donert av kvinner som har ekstra melk som kan hjelpe de som trenger det aller mest.

For vegg i vegg ligger de syke og små barna på nyfødt intensiv avdelingen. Noen av dem veier bare 500 gram og flere er født flere måneder før termin.

– Det er helt essensielt at disse barna får morsmelk, sier Anne Grøvslien, leder for Melkebanken på Oslo Universitetssykehus.

Men de siste årene har flere sykehus opplevd at de får inn for lite melk.

Fryseren som vanligvis er stappfull har nå uhyggelig mye plass.

– Det burde helt klart vært mer melk i denne fryseren akkurat nå, sier Grøvslien.

Mer utsatt

Når et barn fødes lenge før termin tar det ofte noe tid for moren å starte opp melkeproduksjon.

Da er donormelk fra andre kvinner ekstremt viktig.

– Tarmen til de premature barna er veldig umoden, så de tåler morsmelkerstatningen dårlig, sier Grøvslien.

I tillegg er de fortidligfødte barna mer utsatt for infeksjoner, og de trenger derfor antistoffene som man kun får gjennom morsmelk.

– Vi kan ikke behandle så små premature barn hvis vi ikke har ordentlig melk å gi dem, sier Grøvslien.

1400 liter mindre

Det finnes melkebanker ved 12 av landet sykehus. Disse samler inn, tester, fryser og fordeler melken som samles inn fra donorer.

De siste årene har det vært en gradvis nedgang i hvor mye morsmelk som blir donert.

Totalt ble det samlet inn 3789 liter melk i 2022. Det nesten 300 liter mindre enn i fjor, og over 1400 liter mindre enn i 2014.

– Det er vanskelig å si hva årsaken til det er, men det er klart at kortere mammapermisjon gjør at noen donorer må slutte tidligere fordi de skal begynne å jobbe igjen, sier Grøvslien.

Må prioritere

Også på St. Olavs hospital i Trondheim merker de at fryserne med den dyrebare melken er alt for tomme.

– Situasjonen hos oss nå er at vi nesten ikke har noe melk som er godkjent til bruk, sier sykepleier Rikke Aakerholm Reitan.

I 2022 fikk de bare inn halvparten så mye melk som det de gjorde i 2021. Det har skapt store problemer.

– Det gjør at vi er nødt til å prioritere hvem som kan få donormelk og ikke. Det er ganske uheldig, for vi ønsker at alle barn skal få tilbud om morsmelk, sier Reitan.

De minste barna blir prioritert først, ettersom de har mest utbytte av morsmelken.

Nå jobber de ansatte med å rekruttere nye donorer. Reitan tror en av årsakene til at de sliter med å få inn nok melk er at mange ikke kjenner til tilbudet.

– Vi håper at vi kan få masse ny melk og masse nye givere så vi kan gi babyene våre den ernæringen de virkelig fortjener, sier Reitan.

– Utviklingen er bekymringsfull

TV 2 har vært i kontakt med seks av melkebankene i Norge. Samtlige sier at de trenger flere donorer inn mot sommeren.

– Vi opplever at sommeren kan være utfordrende i forhold til levering av melk. Derfor må vi ut på sosiale medier for å kjøre en kampanje, som vi opplever gir god respons, sier Ann-Helen Røksund, leder for morsmelkmottaket på Haukeland sykehus.

På den nordligste morsmelkbanken i landet, ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, har de også opplevd en merkbar nedgang de siste årene.

– Jeg har inntrykk av at det ikke nødvendigvis er færre givere vi får inn, men antall liter melk de klarer å levere er færre siden da, sier Anne-Mette Thoresen.

Både på UNN, Haukeland og Akershus Universitetssykehus har de i dag nok melk. Likevel merker sykehusene at det har blitt vanskeligere å få inn tilstrekkelig med donormelk.

– Utviklingen er bekymringsfull, da morsmelk kan regnes som medisin for de minste premature med umoden tarm, sier Marit Solberg Kårstad, seksjonsleder på Ahus.