LAKSESKATT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under onsdagens pressekonferanse på Blaafarveværket. Foto: Terje Bendiksby / NTB
LAKSESKATT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under onsdagens pressekonferanse på Blaafarveværket. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Distriktsopprør: Sp-ordfører frykter for 800 arbeidsplasser

Sp-ordfører i Senja Tom-Rune Eliseussen mener Vedum setter arbeidsplasser i kommunen i fare og ber finansministeren skrote opplegget.

Staten tar inn 33 milliarder kroner fra en ny grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft dersom regjeringens nye skattepakken som ble lagt frem onsdag, går igjennom i Stortinget.

Ordfører Tom-Rune Eliseussen i Norges største sjømatkommune Senja, sier nyheten om «lakseskatten» kom svært overraskende.

– Det slo ned som en bombe. Det hadde jeg aldri forventet. Jeg er overhodet ikke fornøyd med verken regjeringen eller partiet, sier Tom-Rune Eliseussen til TV 2.

Knallhard kritikk

En rekke Sp-ordførere kommer med knallhard kritikk mot sin egen partileder og finansminister etter at nyheten om den såkalte «lakseskatten» kom.

– Jeg hadde aldri forventet så inngripende tiltak mot den viktigste kystnæringen vi har i Norge fra regjeringen, sier Eliseussen.

Sps stortingsrepresentant Ivar Prestbakmo krever at partilederen og finansministeren snur.

Eliseussen tror det det kan komme et opprør fra grasrota i Senterpartiet langs kysten.

– Det vil jeg ikke utelukke, for det er så drastiske tiltak – nå skal det jo ut på høring – men det er sterke reaksjoner på kysten, sier han.

Sp-ordføreren ber Vedum skrote hele skatteopplegget.

– Min anbefaling til finansministeren er rett og slett å stoppe opp og starte på nytt igjen, sier Eliseussen.

– Truer 800 nye arbeidsplasser

Det er investert mange milliarder kroner på havbruk i kommunen de siste årene, forteller han. Sysselsettingen innenfor industrien er i dag på over 1000 mennesker.

De neste årene har Senja ambisjoner om å øke antallet arbeidsplasser med 400 til 800 personer innen 2025.

Men nå kan det ryke, frykter han.

– De arbeidsplassene vi hadde sett for oss skulle komme, er slettes ikke sikkert at kommer likevel, sier ordføreren.

Det nye skatteopplegget skaper usikkerhet for folketallet i nord, sier han.

– Paradokset er at vi i Nord-Norge jobber det vi kan for å hindre nedgang i folketallet, og nøkkelen er at det skapes nye arbeidsplasser. Med dette forslaget vil det gjøre den jobben mye vanskeligere.

Eliseussen mener prosessene internt Senterpartiet før Vedum kom med nyheten burde vært bedre.

– Jeg skjønner at det er børssensitivt, men det rammer kystsamfunn spesielt, og det burde vært bedre prosesser før de kom med en så inngripende skatt, sier han.

Klare krav til Vedum

Sps stortingsrepresentant fra Troms, Ivar B. Prestbakmo, er på ingen måte fornøyd med den nye skatten.

Han viser til at de mindre selskapene har fått økt formueskatt, økt produksjonsavgift og grunnrenteskatt.

– Jeg tror ikke man forstår konsekvensene ikke bare for havbruksnæringen, men for befolkningen langs kysten.

Oppdrettsnæringen gir store ringvirkninger med mange arbeidsplasser i kommunene, påpeker han.

– De mindre selskapene bidrar til å ivareta bosettingen langs kysten. Både kystsamfunn og næringen settes i fare, sier han.

Stortingspolitikeren kommer med klare krav til Vedum. Han viser til at Sp har et vedtak fra landsmøtet i 2019 mot innføring av grunnrente på havbruk.

– Hva er din beskjed til Vedum?

– Skatteopplegget må endres. 5.000 tonn laks kan ikke være grensen for grunnfradraget for havbruk, og den øvrige skatteleggingen må reduseres, krever han.

Åpner for endringer

TV 2 har bedt Vedum svare på kritikken, men fikk beskjed om at han hadde ikke mulighet til dette onsdag.

Sps næringspolitiske talsmann på Stortinget, Geir Pollestad, skriver i en tekstmelding at det ikke er oppsiktsvekkende at næringer som bruker naturen og som har høyt overskudd bidrar med grunnrenteskatt.

– Det har vi både for vannkraft og olje. Nå får vi det også for oppdrett og vindkraft.

To tredeler av skattebelastningen kommer på de fem største selskapene. Skatteopplegget er innrettet på en måte som prioriterer de mindre lokale selskapene, heter det i meldingen.

– Det legges opp til et stort bunnfradrag og at en betydelig del av skatten skal komme lokalsamfunnene til gode.

Men kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) åpner for å endre på opplegget.

– Vi er selvsagt opptatt av å lytte og se om det er enkeltheter i forslaget som kan justeres for å gjøre det enda bedre, sier Gjelsvik og fortsetter:

– Men hovedgrepet handler om at de som har bygd seg opp store formuer som følge av utnytting av norske naturressurser, skal bidra noe mer til fellesskapet. Og så skal vi gi inntekter tilbake til lokalsamfunnene rundt om i Norge.

Risikerer utflagging

Men også Senterpartiordfører i Hadsel kommune, Aina Johanne Nilsen, er kritisk.

Ordførerne både i Senja og Hadsel har beregnet at de vil sitte igjen med mindre penger.

– Kommunene i Norge vil samlet få mer penger, men vi som vertskommune vil få mindre, sier Nilsen.

Hun mener det blir urettferdig at de små kommunene skal betale for velferden i Norge.

– Det er ikke skatteinntekter fra havbruksnæringen som skal bære velferdsstaten, men pengene som reinvesteres i gode og attraktive lokalsamfunn, matproduksjon og eksport.

Nilsen sier på den positive siden at det er tillitsvekkende at regjeringen har lyttet til de små og havbruksselskapene langs kysten og vil innføre et bunnfradrag.

– Men all den tid en ikke gjør endringer i formueskatten risikerer vi at de største selskapene som med dette forslaget skal bidra betydelig inn til velferdsstaten, flagger ut. Det blir i beste fall kortvarig lykke, sier Nilsen.

Har vært imot hele tiden

Ordfører i Gulen kommune, Halvard Oppedal, sier de har vært i mot denne grunnrenteskatten hele tiden.

– Man skulle heller ha satset videre på den produksjonsavgiften som allerede ligger der i dag.

Nå er han bekymret for havbruksbedriftene.

– Det er en hard skattelegging på bedriftene. De lokaleide bedriftene legger jo mye av overskuddet sitt tilbake i bedriften for å utvikle de videre. Jeg er redd for at det skal gå ut over dem, og at den ekstra skatten gjør at folk vil komme til å selge seg ut.

Ordfører i Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo, har kalt skatteleggingen av oppdrettsnæringen et ran, og er svært skuffet over Vedum . Det samlede skattetrykket som treffer små og familieeide bedrifter gjør situasjonen dramatisk, mener hun

– Det vil treffe de små familiebedriftene hardt, sier ordføreren

Tidenes endring

Lars Gultung, som er leder for bærekraft i storselskapet Cermaq, sier han sitter igjen med mange spørsmål etter at forslaget ble lagt på bordet.

– Vi forstår at det er behov for å hente skatteinntekter i den tiden vi er i, men vi er svært overrasket over omfang og nivå. Hvis dette går gjennom, blir det den største endringen i oppdrettsnæringen noensinne.

Cermaq er en av Norges største matprodusenter med virksomhet hovedsakelig innen oppdrett av laks og ørret.

– Regjeringen har sagt at næringen skal vokse fram mye mot 2050 og skape mange nye arbeidsplasser, da forstår vi ikke virkemiddelbruken. Dette kom ut av det blå, uten noe dialog eller avklaring i forkant.